Søster Rosemary på Tautra fyller 80 år

FYLLER ÅR3. mars fyller søster Rosemary 80 år. Når man ser denne flotte damen med det store smilet som hilser besøkende velkommen til Tautra, og i tillegg ser henne ¨in action¨, er det vanskelig å fatte at jubilanten har tallet 8 foran sitt jubileum.

 

Tekst: Linda Tøftum. Foto: Linda Tøftum + privat

 

Raske trinn høres i gangene på Tautra, det kalles inn til tidebønn. For besøkende som også deltar i tidebønnene hører man de forskjellige skrittene for så å se søstrene komme inn i kirken. For det trenede øre hører man enkelt hvem som kommer. Rosemarys flagrende ordensdrakt svøper seg runder hjørnet, hun bøyer seg mot alteret og finner sin plass.

3. mars fyller søster Rosemary 80 år. Når man ser denne flotte damen med det store smilet som hilser besøkende velkommen til Tautra Mariakloster, og i tillegg ser henne ¨in action¨, er det vanskelig å fatte at jubilanten har tallet 8 foran sitt jubileum.

Rosemary, eller Regina Ann, som hun ble døpt, er født i St Louis i Missouri i 1938. Hun er nest yngst i en søskenflokk på ti.
Faren var tannlege og moren hjemmeværende med den store barneflokken, noe som helt klart trengtes, skulle man tro. Rosemary vokste opp i den delen av St Louis som tilhørte det afro- amerikanske området, men kvartalet hvor deres hus sto bodde det hvite. Rosemary husker godt tiden da man ikke snakket med hverandre, men opplevelsen var på ingen måte vanskelig for en liten i en stor verden med raseskille. Dagene gikk med til å hjelpe moren med vask av hus, passe søsken og lære om matlaging, samt det absolutt morsomste, nemlig sykling opp og ned rundt fontenen i enden av gaten. Det var noe lille Rosemary brukte mye tid på. Familien Durcan var katolsk og barna skulle selvfølgelig gå på katolsk skole. Rosemarys drøm var å bli psykolog med mann og minst 6 barn, men på ungdomsskolen så var det noe som snakket til henne. Langt der inne, var det en følelse av at hun skulle gjøre noe annet, nemlig vie sitt liv til Gud. Årene gikk og Rosemary følte seg splittet. Hun la frem sitt dilemma for en jesuittprest ved skolen hun gikk. Han fortalte henne at hvis Gud ønsket at hun skulle bli nonne så ville han plante lengselen i henne. ¨Begynn på videregående og se hvordan Gud legger ting til rette for deg¨ var rådet hun fikk.

Et år gikk, og følelsen var fortsatt der. De mange messene hun gikk til i den vakre katedralen i St Louis gjorde at stemmen fra Gud ble mer og mer tydelig. Rosemary hadde lest Thomas Merton og helheten i cisterciensernes hverdag var tiltalende. Hun fortalte sine foreldre at hvis hun skulle bli nonne, så var det trappist av den strengeste orden hun følte seg kallet til.

 

Klosterliv

Mount Saint Mary's Abbey i Massachusetts er det første kvinnelige cistercienserkloster i USA og er grunnlagt fra moderklosteret Saint Mary’s Abbey i Glencairn, Irland, i 1946. Året er 1957, fem år før det andre Vatikankonsil. Rosemary, da 19 år, reiser til Mount Saint Mary i Massachusetts og tiden som postulant påbegynte, som igjen ble til novisiat og første løfteavleggelser. Rosemary husker godt seremonien da hun fikk den hvite novisedrakten og foreldrene kom på besøk. Sr Rosemarys yngre søster trer også inn i cistercienserordenen noe senere. Tiden i Mount Saint Mary er en lykkelig, men en svært travel tid. Det er kyr som produserer melk til klosterets karamellproduksjon, som de livnærer seg av, og det er tidebønner og andre gjøremål i klosteret og fjøs.

Sr. Rosemary tilbrakte seks år i Mount Saint Mary, da hadde de vokst til 50 i antallet og måtte bygge ut eller dannet et nytt kloster. På sekstitallet hadde Thomas Merton stor innvirkning på klosterkall rundt om i verden og aller mest i USA hvor nye klostre ble bygget i rekordfart.

 


Søster Rosemary reiser sammen med 11 andre medsøstre til Iowa, og Our Lady of Mississippi blir dannet i 1964, midt i brytningstiden mellom gammelt og nytt og Det annet Vatikankonsil virkelig tar form. De neste trettito årene blir tilbragt her. Fysisk arbeid er en stor del av cistercienserordenens spiritualitet. I Iowa satset de på sjokoladeproduksjon (Monastery Candy).

I dag finnes det 16 cistercienserklostre i USA, på 90 tallet trenge klosteret i Redwood i California hjelp utenfra, og Rosemary ble utnevnt til midlertidig priorinne der fra 1996 og 1998.

Norge!

På slutten av 90-tallet hadde Our Lady of Mississippi utviklet seg slik at nonnene måtte bestemme seg for om de ville bygge større kloster, eller grunnlegge et nytt. Valget sto mellom Tunisia og Norge. Sommeren 1998 kom noen søstre fra Mississippi til Norge for første gang og letingen begynte. De kikket på flere tomter i håp om at noe skulle passe inn i et cistercienserliv, med åpne landskap og mye land. Da de kom til øya Tautra og så de historiske klosterruinene etter cisterciensermunkene som var der på 1200-tallet, ble valget enkelt.

Abbedisse Gail Fitzpatrick valgte ut syv søstre som skulle reise til Norge. Søster Rosemary var en av dem, og ble valgt til leder. Etter tre måneder med norskkurs i Oslo reiste hun tilbake til USA, og selve forberedelsene til det nye klosteret startet. På tomten de hadde kjøpt stod det to hus uten innbo. En støtteforening i Norge var stiftet noen år tidligere, og det omfattende arbeidet startet nå på begge sider av Atlanteren. I 1999 kom syv søstre til Trøndelag og bosatte seg i de to husene (nå gjestehus) på tomten på Tautra. Sr Rosemary som var priorinne tok fatt på den omfattende oppgaven i et fremmed land med et fremmed språk, hvor tidebønner og liturgi skulle læres samt at man skulle bli ¨norsk¨. Sr Rosemary husker den omfattende jobben med å fylle to tomme hus med møbler kjøpt i bruktbutikker, eller gitt av snille mennesker. I begynnelsen ble stoler båret frem og tilbake mellom de to husene når det skulle feires messe. Søstrene trengte inntekter for den daglig driften av klosteret, og i tråd med cisterciensernes håndverkstradisjoner ble det startet såpeproduksjon. Allerede i 2000 begynte søstrene å planlegge det fremtidige permanente klosteret.

DRONNING SONJA TIL TAUTRA: I 2003 la Dronning Sonja ned grunnsteinen for byggingen av selve klosteret, som vi ser i dag, og Rosemarys kunnskaper om bygging av kloster i det 21 århundre kunne legges til hennes CV. Foto:


Dagen etter at Tautra Mariakloster ble selvstendig priorat, 25. mars 2006, ble søster Rosemary valgt til priorinne for en periode på seks år. I denne perioden skjer det mye med innflytting til klosteret og høytidelig vigsling av kirken (2007). 1. juli 2007 kunne Sr. Rosemary feire femtiårsjubileum for sine første løfter. Hennes mange nieser og nevøer besøker Norge når de kan, og når det passer inn i hverdagen til en travel nonne. Ellers holdes kontakten flittig via epost og FaceTime.

HYGGELIG VELKOMST: Sr. Rosemary ønsker alle velkommen med et stort smil.


Rosemary er blitt så norsk som en sekstiåring som kommer til et fremmed land kan bli, når hun nå 3. mars fyller 80-år. Det varme smilet og de utstrakte hendene som møter både troende og ikke troende gjør besøket ekstra spesielt, og man reiser fra det vakre klosteret ved fjorden litt rikere på alle måter.

En ting er sikkert: Tautra ville ikke vært det samme uten søster Rosemary, og søster Rosemary ville ikke vært den samme uten Tautra.

Gratulerer med dagen, Rosemary!