Guide til kirkeårets høydepunkt: Skjærtorsdag

 

Påskens hellige triduum, del I

STILLE UKE: Palmesøndag innleder Den stille uke og dermed påskehøytiden. Tradisjonen tro velsignes palmegrenene denne dagen. Bildet viser velsignelsen i St. Olav domkirkemenighet søndag 25. mars 2018. Så følger påskens hellige triduum: skjærtorsdag, langfredag og påskedag. 

 

Hvorfor feirer vi skjærtorsdag, langfredag og påskedag? Å besvare spørsmålet er helt avgjørende, for hele kirkeårets liturgiske liv har påskeliturgien som akse.


Tekst: Diakon Josef Ottersen
 

Påsken er det mest sentrale mysteriet i Guds frelsesverk og historie. Da fullbyrdet Kristus menneskehetens gjenløsning ved å tilintetgjøre døden ved sin død, og gi oss livet tilbake ved sin oppstandelse.

Det var den første påske som «fødte» Guds folk i Det gamle testamentet, og de identifiserte seg med å være utfridd fra slaveriet. Guds folk etter den nye pakt, Kirken, ble «født» gjennom Jesu Kristi påske, og vi identifiserer oss med hans korsfestelse og oppstandelse. Det Jesus betrodde apostlene på skjærtorsdag og fullbyrdet påskedag, er intet mindre enn sakramentet som gjør fellesskapet til Guds kirke.

Enhver katolsk messe feires til minne om vår Herres korsfestelse, begravelse og oppstandelse. Men i påsken kommer det hele litt nærmere ved at vi går dypere inn i hver «etappe». Dermed er påskeliturgien sentrum, høydepunkt og kilde for hele kirkeåret. Påskehøytiden er simpelthen for året hva søndagen er for uken. I årets løp manifesterer liturgien frelsesmysteriet i sin helhet, og helliggjør hver eneste dag ved at Guds folk feirer liturgien.

 
Påskeforvirring

Det mange i Norge feilaktig kaller påskeuken, altså fra palme- søndag til påskedag, er snarere siste uken i fasten og før påske. «Den stille uke» uttrykker at det er siste innspurt for bot og faste, og tradisjonelt er både kirkeklokker og orgel stumme. Både stillheten og fasten får riktignok et avbrudd med torsdagens fest for Herrens nattverd. Kanskje noe av påskeforvirringen også kommer av at vi leser hele lidelseshistorien allerede palmesøndag. Da minnes Kirken at Jesus dro inn i Jerusalem for å fullbyrde sitt påskemysterium. Men påsketiden starter altså påskedag.

 

"I den ene «enden» ser vi kjærligheten som gir opphavet til eukaristien og korset, og i den andre «enden» korsets seier og oppstandelsens lys som årsak til den samme eukaristien." 

 

Direkte berøring

Triduum er et latinsk ord som uttrykker tre dagers faste og bønn. Det er en andaktsform med gammeltestamentlige røtter. Hver årstid ble blant annet innledet med kvatemberdager til minne om Jesu tre dager i graven. I middelalderen var det heller ikke uvanlig med triduum som forberedelse til høytider og begivenheter som dåp, pavevalg eller kongekroning. De tre dagene før påske ble da kjent som Triduum sanctum (hellig) eller bare påskens triduum.

Liturgien disse tre dagene er egentlig bare én stor og uavbrutt gudstjeneste. Det er ingen avsluttende velsignelse etter skjærtorsdagsmessen, langfredagsliturgien mangler både innledning og avslutning, og påskevigilien starter direkte med at påskelyset tennes. I den ene «enden» ser vi kjærligheten som gir opphavet til eukaristien og korset, og i den andre «enden» korsets seier og oppstandelsens lys som årsak til den samme eukaristien. Liturgien er fjerner avstanden i tiden og setter oss i direkte berøring med de nådefylte hendelsene som knytter det jordiske til det himmelske og det menneskelige til det guddommelige.

 

SKJÆRTORSDAG: Herrens nattverd

13 TIL BORDS: Leonardo da Vincis best berømte maleri «Il Moro», eller «Nattverden», der Jesus sitter til bords med sine tolv disipler. 

 

DETTE SKJEDDE: Jesus innså at «hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far» ( Joh 13,1). Han hadde inderlig lyst til å feire sin siste påske (pesakh) med de tolv. Da alt var klart og de var samlet til bords, sjokkerte Jesus dem alle med å vaske deres føtter. For «heller ikke Menneskesønnen [er] kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange» (Ma 20,28). Som en del av ritualet til minne om utferden fra Egypt, innstifter han en ny og evig pakt «til syndenes forlatelse». I og med avskjedstalen og sine siste gjerninger demonstrerer han at kjernebudet er å elske hverandre, slik han har elsket oss. I det forvandlede brødet og vinen gir han et konkret bevis for sitt løfte i misjonsbefalingen: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Ma 29,20).

Etter å ha sunget lovsanger gikk de sammen til olivenlunden, der første akt av Jesu lidelseshistorie finner sted. Han blir «grepet av angst» og «tynget til døden av sorg», og ber sine tre nærmeste om å våke og be, slik at de «ikke må komme i fristelse». Når tiden er kommet, reiser de seg for å bli møtt av forræderen. Judas peker ut Jesus for øversteprestenes vaktstyrke og Jesus lar seg villig arrestere. Alle disiplene flykter.

 

SLIK FEIRER VI DET: I messen innleder presten vanligvis innstiftelsesordene med å si «da han ble forrådt», men i skjærtorsdagsmessen sier han «på denne dag, dagen før han led for vår alles frelse». Det er en festdag spesielt for prestene, som i oljevigselsmessen fornyer sine presteløfter (gjerne på tirsdagen av praktiske grunner). Aftenmessen skiller seg ut med klokkeklang under Gloria (som vi ikke hører igjen før påskedag), fotvask etter preken og at sakramentet overføres til et annet sted etter messen. Siden «brudgommen har bli tatt bort» strippes kirken etter messen, og ved midnatt går Kirken inn i «hellig påskefaste». Frem til midnatt er det vanlig å våke og be ved sakramentet, i medlidenhet med Kristus i Getsemane. I Roma, og steder med høyere kirketetthet, er det tradisjon for å besøke syv forskjellige altere denne kvelden.

 

"Det er et ufattelig mysterium at Gud ble født som et menneske for over to tusen år siden.
At han i eukaristien også blir «født» i hver enkelt, at han tar bolig i våre liv, er et enda
større mysterium."

 

BETYDNING FOR OSS: Skjærtorsdag gjør oss oppmerksom på at inkarnasjonen egentlig er dobbel. Det er et ufattelig mysterium at Gud ble født som et menneske for over to tusen år siden. At han i eukaristien også blir «født» i hver enkelt, at han tar bolig i våre liv, er et enda større mysterium. Mens det første er en historisk realitet, krever det andre at vi lar ham fylle vår lengsel. Vi ser at det er nestekjærligheten som bør motivere dem som vil delta i Herrens nattverd. Vår forening med Kristus innebærer at vi identifiserer oss med hans kjærlighet, som er selvoppofrende og aksepterer korset. Med Kristus i oss, er også vi i stand til å elske så høyt at vi villig ofrer våre liv for andre.

Idet vi trer inn i Herrens lidelse, er vi også invitert til å reflektere over det første skrittet som får Peter til å falle fra når det røyner på: Han sluttet å våke og be. Ingen sjel vil noen gang miste Gud med mindre man oppgir bønnen. Det er som om man kobler seg fra Guds nåde og erklærer seg selvforsynt. Er du våken og «påkoblet»? 

 

 Skjærtorsdag i korthet

  • Jødene feirer påske(pesakh) til minne om utferden fra Egypt.
  • Jesus innstifter nattverden, og med det også prestedømmet.
  • Jesus satte eksempel for ydmykhet og kjærlighet ved å vaske disiplenes føtter.
  • «Skjær»(torsdag) kommer fra norrønt for renselse.
  • På kvelden er det vanlig å våke med Kristus i hans dødsangst.

 

Guide til kirkeårets høydepunkt

 

Denne saken finner du i siste utgave av St. Olav kirkeblad

  • St. Olav kirkeblad kan du lese gratis HER. 
  • Tegn gratis abonnement HER