Polsk tradisjon: velsignelse av påskemat

Påskematkurv.jpg

TRADISJONELL PÅSKEKURV: Den tradisjonelle polske påskematkurven inneholder spesifikke matvarer som har en spesiell betydning. Foto: Piotr og Krystyna Zabawa.

 

 

På påskeaften går polakker til kirken for å få velsignet påskematen. Skikken er ikke rent polsk, den er også kjent i andre land, slik som for eksempel Østerrike, Tyskland og Italia.

 

Tekst: Marta Tomczyk-Maryon / Oversettelse: Kathrine Låver

 

De fleste polakker ser på velsignelsen av påskematen som ikke kun en religiøs handling. Det er også en av de sterkeste og kjæreste tradisjonene knyttet til familielivet i påsketiden. Dette fordi hele familien tar del i forberedelsene av påskematkurven, og man går samlet med familiene til kirken. Velsignelse av påskemat begynte på 900 – 1000-tallet i Polen og har blitt videreført oppigjennom generasjonene. I dag praktiseres skikken både av polakker i Polen, men også i polske emigrantmiljøer og blant etterkommere av polakker over hele verden, også i Norge.

 

Hvem velsigner påskematen?

Velsignelsen utføres som oftest av en prest i kirken. Biskoper og presbytere, diakoner, samt akolytter og lektorer utnevnt av biskopen, kan også velsigne påskematen. Det må heller ikke kun foregå i kirken, men kan utføres hjemme hos familien.

 

Påskekurven

Ifølge historikere, er innholdet i dagens påskematkurver svært beskjedent sammenlignet med det som ble frembragt i gamledager. Szlachta (betegnelsen på Polens historiske adel) pleide å velsigne alt som skulle være på påskebordet. Derfor benyttet kun de fattige og bønder kurv. Rike adelsmenn inviterte presten hjem for å velsigne maten på stedet. Denne tradisjonen forsvant engang på 1700- eller 1800-tallet. 

 

Hvilken mat inngikk i velsignelsen i gamle Polen?

Det var veldig mange forskjellige typer mat, og det gir oss et bilde på hva szlachta spiste på den tiden.

Først og fremst velsignet de lam. Det var ikke en gipsfigur eller en kake formet som et lam, men et stekt lam, presentert helt eller i stykker. Det var også: skinke, pølse, smult, hele smågris, ulike fuglearter, ost, smør og meieriprodukter, egg, brød, ulike kaker, fisk, olje, melk med honning, vin og øl, salt, pepperrot, hvitløk, pepper, epler, urter og krydder.

Moderne utforming er ikke så overdådig. De polske påskekurvene bør inneholder mat som har en påskerelatert symbolikk, men det må ikke være ekte vare.

 

Her er en liste over ulike matslag i påskematkurven og hvilken mening de har:

  • Lam - i gamle dager lagde man en figur av lam av smør eller deig. I dag er de ofte laget av gips, sukker eller sjokolade med et flagg med ordet "Alleluja"; symboliserer Jesus Kristus oppstandelse.
  • Påskeegg - det finnes rike tradisjoner med å dekorere egg med vakre mønstre, mange særegne for eggkunst. Eggene symboliserer begynnelse, nytt liv og oppstandelse.
  • Brød - det er gjerne et lite rundt rugbrød, merket med et kors. Korset er symbol på Jesus Kristus som «livets brød» (nattverden).
  • Salt - Herren sa: «Dere skal være verdens salt». Det er symbol for hjertets renselse, altså pakten mellom menneske og Gud.
  • Pepper - det refererer til de bitter urtene som jødene tidligere la til i kurven. De brukte charoset (en slags pasta). Det gjorde de for å markere det harde, slavearbeidet i Egypt.
  • Kjøttmat - vanligvis skinke og polsk svinepølse; det erstatter det ekte lammet.
  • Peppertot - symboliserer kraft, styrke og Kristi bitre lidelse. Pepperroten skal også bringe god helse, og styrker egenskapene til de andre matvarene som er i påskekurven.
  • Ost - betyr vennskap og forståelse mellom menneske og naturen. Det garanterer god helse for de dyrene den kommer fra. For tiden inkluderes ikke osten så ofte i påskekurven.
  • Påskekake - den dukket opp i kurven ganske nylig. Påskekaken er et tegn på dyktighet og perfeksjon. Ifølge tradisjonen må det være et stykke hjemmelaget kake, helst gjærkake som på polsk kalles baba wielkanocna.
  • Påskekurven -  maten blir brakt til kirken i en kurv, som skal dekoreres med en hvitt serviett (gjerne blondeserviett), og med kvister av buksbom eller blåbær. Buksbomen er et symbol på livets varighet, håp om frelse og udødelighet. Blåbærbladene er den polske ekvivalenten for kvister av oljetre, som er et tegn på fred.

 

 

Påskemat i polen.jpg

PÅSKEMAT: Her ser vi et eksempel på tradisjonell polsk skinke og brød med smult. Foto: Piotr og Krystyna Zabawa.

 

De fleste polakker følger tradisjonen når de velger innhold til kurven, men ikke alle kjenner den symbolske betydning av påskematen. Mangel på kunnskap om dette, kan føre til noen «kreative» påskekurver.

Det skjer at det er mulig å finne godteri og, og selv om det er vanskelig å tro  … chips og burgere.

Tydeligvis gjenspeiler påskekurven nyer trender.

 

Velsignelse

Matens velsignelse minner oss om Kristi oppstandelse. Den første bønnen som presten sier under velsignelsen, minner oss om Nattverden.  Etterpå velsigner presten brød, påskekjøtt og egg.

De fleste polakker følger tradisjonen med velsignelse av påskemat. Det gjør også folk som ikke går regelmessig til kirken hver søndag. Hvorfor velger de allikevel å få påskematen velsignet i kirken? Det er en gammel skikk som er knyttet til de polske tradisjonene. Skikken forener også familier, ved at hele familien tar del i forberedelsene. Det er mye gøy med maling av egg og dekorering av kurven. Særlig barn elsker denne tradisjonen. Velsignelse av mat gir også mulighet for hele families å gå sammen til kirken. Hvis vi legger til at denne spaserturen ofte foregår i nydelig vær og gledelig forventning om Kristi oppstandelse, er det ikke overraskende at denne skikken føres av de fleste polakker.

Dessuten er påskeaften den siste dagen av fastetiden, og snart kommer påskefrokosten ...

 

Påskefrokost

Maten som ble velsignet på påskeaften, er den maten man spiser til påskefrokosten dagen etter.  I polske familier begynner påskefrokosten med å dele ut de velsignede eggene. Disse deles med familier og venner. Dette minner om den andre polske skikken – deling av oblat på julaften. I begge tilfeller ønsker vi å understreke betydning av de viktigste liturgiske hendelsene – som sanne kristne bærer vi ikke nag, og behandler andre som brødre.

Etter den gamle tradisjonen skal påskefrokost være samtidig som middagen. Det er ikke alle polakkene som følger denne skikken. Men de som gjør det, setter seg ved bordet ca. kl. 12 – 13. Maten som da spises, er den maten man har fått velsignet i kirken, samt mange andre retter.

 

 

Her er en liste over de mest kjente påskerettene:

  • Egg: I påsken spiser vi egg på alle mulige måter. Det er vanlig å servere spylte eller fylte egg, blant annet med sjampinjonger.
  • Hvit pølse og żurek: Polakker elsker supper, så det er ikke overraskende at de spiser det til påskefrokost.  Żurek er den tradisjonelle påskesuppen. Den er basert på rugmel, og smaker surt.
  • Kjøttmat: Kokt skinke, polske pølser og hjemmelagde paté. Alt er fett og godt. Det smaker best med pepperrot eller rødbeter med pepperrot.
  • Den polske salaten: Den polske salaten er laget av forskjellige slag kokte grønsaker, fylteagurker og majones.

Påskekaker: 
Det finnes mange påskekaker og fleste polakker lager det seg selv. Mest populære er:

  • Mazurek som vanligvis kun spises i påsken, og det finnes mange forskjellige oppskrifter på den. Mazurek er en slags sprø kake med karamell masse, sjokolade og forskjellige nøtter. Den er ikke bare velsmakende, men ser også vakker ut. Dette fordi den må være pyntet på en spesiell måte.
  • Babka wielkanocna – babka kake er en gjærkake, som er veldig mektig på grunn av mengden av egg vi tilsetter i deigen. Den er ikke sofistikert og ganske enkel å lage! Likevel liker mange å dekorere babka med frosting, sjokolade, nøtter og frukt.
  • Ostkake som kalles  sernik på polsk er bakte med en polsk søte hvitost.
  • Valmuefrøkake kalles på polsk makowiec. Den lager man med en masse av valmuefrø, rosiner, valnøtter, honning, smør og kanel. Kaken ser ofte ut som en rullekake, men det kan også ha andre former og forskjellige typer glasur. 
  • Pascha: Navnet på kaken referer til påske. Denne kaken finnes også i Russland. Den er en slags ostekake som er veldig fet og myk. Den er laget av ekte smør, egg og masse rosiner og nøtter. Pascha er ganske søt, og smaker deilig! 

 

 

Babka wielkanocna.jpg

BABKA KAKE: Det er vanlig å lage minimum en hjemmebakt kake som skal spises under påskefrokosten. Her ser vi et eksempel på den tradisjonelle babka kaken, som er en gjærkake.

 

Overfloden av påskefrokosten uttrykker glede for at fastetiden er over, og fremfor alt Kristi oppstandelse.

Betydningen og essensen av velsignelsen av påskemat er beskrevet av den polske forfatter Zofia Kossak:

«Ved å velsigne maten, velsigner kirken det tidsmessige vesen, legger vekt på kroppens verdighet som har nådd udødelighet i dag. Maten er en bekreftelse på livet. Kristus etter oppstandelsen spiste brød og fisk for å overbevise disiplene om at han er en levende mann, ikke et spøkelse…». Zofia Kossak

 

God påske til dere alle! /Wesołych Świąt Wielkanocnych

 

Les på polsk