En bergenser om livets spill

 

 

NORGESMESTER: – Jeg tror det er en enorm og økende forskjell mellom dem som tar frie, autentiske valg og dem som bare blindt følger tidsånden, sier Anders Eidesvik, nyslått Norgesmester i filosofi og elev ved St. Paul gymnas i Bergen.  

 

Med oppgaven «A Peasant in the Game called Life» vant Anders Eidesvik (19) fra St. Paul gymnas NM i filosofi 2018. Allerede i midten av mai skal tredjeklassingen representere de norske fargene under Filosofi-OL i Montenegro.

 

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Foto: Simon Eidesvik

 

De unge filosofer vinner ikke ved å tenke høye tanker om seg selv i dertil egnede elfenbenstårn. De må delta i en konkurranse, hvor de beste skriver to essays som svar på et filosofisitat. De får henholdsvis to og fire timer på seg til å tenke på og utforme besvarelsene. Oppgavene lages og vurderes av Filosofiforeningen i samarbeid med utenlandske filosofilærere, filosofer og institusjoner. I første runde av årets konkurranse var det hele 479 deltagere. De 33 beste ble valgt ut til finalen – og den vant altså St. Paul gymnas’ elev Anders Eidesvik.

Gratulerer med førsteplass i Filosofi-NM, Anders! Du vant med oppgaven «A Peasant in the Game called Life» om den frie vilje vs. determinisme. Hvorfor valgte du det tema?

– Det er to grunner til at jeg valgte dette temaet. For det første måtte man velge mellom fire forskjellige sitater, hvorav de tre andre enten ikke interesserte meg eller var vanskelig å skrive noe nytt om. Heldigvis var det et sitat som handlet om fri vilje, noe som jeg har tenkt mye på. Den andre grunnen til at jeg valgte å skrive om fri vilje, er mer tilfeldig, men desto mer avgjørende: Jeg hadde vært på hyttetur helgen før NM sammen med andre kristne ungdommer. Vi diskuterte den frie vilje opp og ned og i mente.  Hovedsakelig konsentrerte vi oss om fri vilje i forhold til frelsen, for eksempel om Judas hadde et ekte valg da han forrådte Jesus, eller om farao kunne ha sluppet Israelsfolket fri uten å gjennomgå alle plagene. Kalvinistene har en predestinasjonslære, som jeg finner veldig problematisk, fordi jeg synes den bryter med kristendommens fundamentale lære.

 

«Det finnes tusenvis av mennesker som er bedre enn deg, nesten uansett hvor mye du prøver. Noe som selvfølgelig kan ødelegge dagen for enhver.»

 

Blinde følgere av tidsånden

De beste filosofi-essayene sendes videre til den internasjonale filosofiessaykonkurransen BSE, som i regi av Det finske utdannningsdirektoratet administreres på UNESCO Philosophy Day. Juryen er en nøye utvalgt forsamling filosofilærere fra flere land.

Hva vil du si om zeitgeist idag – er det digitaliserte og individualiserte kunnskapssamfunn anno 2018 mer deterministisk eller først og fremst preget av den frie vilje i sin forståelse av mennesket?

Jeg tror det er en enorm og økende forskjell mellom dem som tar frie, autentiske valg og dem som bare blindt følger tidsånden. Vi lever i en unik tidsalder, hvor all informasjon ligger bare ett tastetrykk unna. Nesten alle, uavhengig av tidligere barrierer som geografi, utdanning osv., har samme tilgang til nettopp denne informasjonen. Likevel utnytter de aller fleste unge i liten grad disse mulighetene, noe som er trist.

Hvorfor er det slik, tror du?

– Det kan være flere årsaker til dette, tror jeg, sier Anders:

– Én er at all informasjonen, og alle mulighetene der ute, blir overveldende. Informasjonsstrømmen 24/7 kan rett og slett virke lammende. Eller: Det finnes tusenvis av mennesker som er bedre enn deg, nesten uansett hvor mye du prøver. Noe som selvfølgelig kan ødelegge dagen for enhver. Men for dem som overkommer apatien og klarer å benytte seg all informasjonen som finnes der ute, så kan man nå kjempelangt, kjempefort.

Hvordan er det, da?

– Det er i prinsippet herlig å være ung i kunnskapssamfunnet anno 2018, fordi det finnes tusenvis av muligheter man kan benytte seg av, og man kan utdanne seg selv i stor grad.

 

Den menneskelige x-faktor

Hvorfor interesserer du deg for filosofi – fritt valg eller bestemt av andre faktorer?

– Det er nok en blanding av begge. De forutbestemte faktorene er vel at jeg har vokst opp i et hjem med bøker på alle kanter, og hvor diskusjoner florerer rundt middagsbordet. Man kan vel si at jeg var mer predisponert for filosofi enn andre. Likevel, det er nok det frie valg som har ledet meg til filosofien. Det store steget fra litteratur til filosofi tok jeg da jeg oppdaget Dostojevskij og C.S. Lewis. Deres filosofiske og skjønnlitterære verk åpnet øynene mine for en helt ny verden, og tente gnisten for filosofien. I fjor startet jeg en filosofiklubb på skolen som har møte en gang i uken. Vi diskuterer alt fra dødsangst til one-night-stands, så det tematiske spennet er stort.  

Det kan nok diskuteres, det også. Du skriver om Skapelsesberetningen, Adam og Eva og hvordan fortellingen fungerer som en metafor for «the interconnection between self-consciousness and free will.» Hva legger du i det?

– Det jeg mener, er at selvbevissthet er hjørnestenen for fri vilje. Da mennesket ble selvbevisst, innså vi at selv om vi er en del av og finnes i verden, er vi også isolerte observatører. Du vet plutselig at du finnes, som en egen vilje, og ikke bare en del i en stor maskin. Adam og Eva ble først bevisste da de spiste av Kunnskapens tre. Såvidt vi vet, er ikke dyrene bevisste seg selv; derfor handler de bare utifra omgivelser og instinkt, mens mennesker har x-faktoren med fri vilje i tillegg.

 

«Hva tjener det et levende vesen å bli bevisst på seg selv? Fra et evolusjonistisk perspektiv henger det ikke på greip ...»

 

Den frie viljen er på mange måter det som skiller mennesket fra alle andre levende vesener. For den som tror, er den frie viljen – og evnen til å velge enten det gode eller det onde, i siste instans – gudegitt. Hva hadde vært igjen av vår spesifikke menneskelighet om dette hadde blitt tatt fra oss (determinisme)?

Den frie viljen er det som skiller mennesket fra alle andre levende vesener. Uten fri vilje hadde det ikke vært forskjell på oss og dyrene, bortsett fra at vårt strev hadde vært ekstra tungt og komplisert,  siden vi dveler ved eksistensielle spørsmål. Fri vilje, som en konsekvens av selvbevissthet, er på alle måter selve kjernen i menneske. Og da blir spørsmålet om selvbevissthet ekstra interessant, siden vitenskapen ikke har gode forklaringer på hvorfor den oppsto. Hva tjener det et levende vesen å bli bevisst på seg selv? Fra et evolusjonistisk perspektiv henger det ikke på greip, og psykologien har heller ingen gode svar. Så for troende er det mye som tyder på at fri vilje kan være gudegitt. Jeg tror fri vilje er det som definerer oss som mennesker.

Uten fri vilje (determinisme) så følger det heller ikke noe ansvar eller skyld. Ting skjer fordi universet fungerer slik. Dette er en forholdsvis artig teoretisk diskusjon, men de praktiske følger av et slikt syn, er katastrofale. Bare tenk på alt man kan legitimere gjennom den filosofien! Adolf Eichmann, som jeg nevnte i essayet mitt, er et skrekkeksempel på en som ikke tar personlig ansvar for handlingene sine. Han mente at han «bare» gjorde jobben sin, og dermed var uten fri vilje. Han var ansvarlig for at over en halv million ungarske jøder ble gasset i hjel, men nektet likevel for å ha personlig skyld.

 

Bevar ditt hjerte

Det virker som Arthur Schopenhauer er den filosof som står deg nærmest. Hva fascinerer deg ved hans tanker?

Arthur Schopenhauer er en veldig pussig nøtt i filosofien. Med unntak av Forkynneren i Bibelen, har man etter min mening aldri funnet en mann med større mismot. Schopenhauer var tidlig ute som antinatalist: Han mente altså at det hadde vært bedre for mennesket om det aldri hadde blitt født.

Selv om jeg ikke er fullt så bitter på dette punktet, må jeg si at han var forut for sin tid. Jeg synes at hans syn på fri vilje, gir mye mening. Siden det forklarer hvorfor folk handler som de gjør uten å underminere den frie viljen. Han mente at mennesket er forutbestemt til å handle utfra sine karaktertrekk. For eksempel: Hvis du er en feig person, vil du aldri gjøre noe modig, fordi du rett og slett ikke har det i deg. Under press, vil du feile – og feige ut. Men om du derimot sakte, men sikkert strever mot å bli modigere i det små, øker du sjansen for å handle rett når det virkelig gjelder.

Dette synet kræsjer ikke med kristendommens budskap, og jeg mener at vi finner flere ting i Bibelen som tyder på dette. For eksempel: «Det hjertet er fullt av, taler munnen.» Om du er fullt av feighet, så gjør du feige handlinger. Men du kan endre hva du er full av, og derfor er det desto viktigere å huske verset fra ordspråkene: «Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, fordi livet går ut i fra det.»

Du er ikke selv katolikk, men går på en katolsk videregående skole. Hva har det betydd for deg at skolen bygger på katolsk tradisjon og tro?

– Den katolske tradisjonen har etter min mening mye større rom for å diskutere filosofi enn andre kirkesamfunn. I første videregående gikk vi for eksempel gjennom de store guds-argumentene. Skolepresten presenterte dem helt nøkternt, og han lot oss gjøre opp en mening selv. Jeg er stor fan av skolens tanke om å utdanne «hele» verdensborgere. Det er kult når lærere viser hvordan kristne tanker skinner gjennom i enkelte fagfelt, og når de forklarer ting utifra et kristent perspektiv, for eksempel i psykologi eller latin.

 

«Jeg er nå et aktivt medlem i Bergens Unge Katolikker, og elsker å snakke med katolikker om vanskelige kristne spørsmål.» 

 
Jesus samler kirkene

Har ditt inntrykk av katolisismen endret seg iløpet av dine skoleår på St. Paul gymnas? I så fall: Hvordan?  

– Da jeg kom til St. Paul gymnas, visste jeg ingenting om katolisismen – annet enn det lille jeg hadde lært i grunnskolen. Det første som slo meg da jeg besøkte skolen, var krusifikset som henger i alle rom.  Det syntes jeg var kult. Jeg gikk til morgenmessene i kapellet. Da innså jeg at liturgien er nesten helt lik Den norske kirkes, bare mer alvorlig. Jeg er nå et aktivt medlem i Bergens Unge Katolikker, og elsker å snakke med katolikker om vanskelige kristne spørsmål. Likevel er det ennå mye jeg sliter med når det gjelder Den katolske kirkes lære og praksis. Jeg tror det er viktig for kristne i Norge ikke å henge seg opp i forskjellene mellom kirkene, men heller se på det vi har til felles, nemlig Kristus.

Når du er ferdig på videregående skole, blir det studier i filosofi da?

– Til høsten reiser jeg til England, University of Exeter i sør, for å studere filosofi kombinert med politikk og økonomi (PPE) på bachelornivå. Jeg tror at hvis man skal forstå hvordan samfunnet fungerer, så må man bygge på disse tre søylene. Økonomien som drivkraft, politikken som utførelsen og filosofien som den overordnede tanken. Jeg vurderte lenge kun å studere filosofi, men frykter at det ville blitt for mye. Litt på samme måte som man dreper gleden av dikt med å ihjel-analysere dem.

Men først skal Anders til International Philosophy Olympiad som samler essayvinnende ungdommer fra hele verden til konkurranse og filosofiseminarer. De skal også skrive nye essays som evalueres av internasjonale juryer. Det er tradisjon for å kåre gull-, sølv- og bronse-vinnere, samt å tildele «Honorable mention» til essays som utmerker seg.