Regina caeli på Den gode hyrdes søndag

REUTERS2802506_Articolo.JPG

GODE HYRDES SØNDAG: Paven viet seksten prester i Peterskirken på Den gode hyrdes søndag. Fire av dem var med i vinduet under Regina caeli. Foto: REUTERS

 

Jesus gir sitt liv for oss, og det er det som gjør ham til den gode hyrde. «Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far», sier han. Det er snakk om et personlig forhold, ikke om intellektuell kunnskap.

På den gode hyrdes søndag, som også er kallssøndagen, er alltid evangelieteksten fra Johannesevangeliets tiende kapittel. I år var utsnittet:

Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene … [Les Joh 10,11-18 i Bibel 2011.]

Her følger det paven sa før angelusbønnen:

Også denne fjerde søndagen i påsketiden søker liturgien å hjelpe oss å gjenoppdage vår identitet som disipler av den oppstandne Herren. I Apostlenes gjerninger sier Peter rett ut at helbredelsen av den lamme mannen, som han hadde utført og som hele Jerusalem snakket om, var skjedd i Jesu navn for «det finnes ikke frelse i noen annen» (Apg 4,12). I den helbredete mannen fins hver av oss – den mannen er et bilde på oss; vi er alle der –, våre fellesskap fins i ham: Vi kan alle bli helbredet for våre mange ulike plager – ærgjerrighet, latskap, stolthet – hvis vi tillitsfullt går med på å legge vår tilværelse i den oppstandne Herrens hender. «Når denne mannen står frisk foran dere, er det ved navnet til Jesus Kristus» (vers 10). Men hvem er Kristus som helbreder? Hva går det ut på å bli helbredet av ham? Hva er det han helbreder oss for? Og med hva slags innstilling?

Vi finner svar på alle disse spørsmålene i dagens evangelium, der Jesus sier:«Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene» (Joh 10,11). Denne Jesu presentasjon av seg selv kan ikke sies å være en følelsesmessig suggesjon uten konkrete følger! Jesus helbreder ved det å være gjeteren som gir livet. Ved å gi livet sitt for oss sier Jesus til hver enkelt: «Ditt liv er så mye verdt for meg at jeg gir hele meg selv for å redde det». Det er nettopp det at han gir sitt liv som gjør ham til Den gode gjeteren i særklasse, Den som helbreder, Den som gjør det mulig for oss å leve et vakkert og fruktbart liv.

Den andre delen av den samme evangelieteksten sier oss under hva slags forhold Jesus kan helbrede oss og gjøre livet vårt gledefylt og brukbart: «Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far», sier Jesus (versene 14-15). Det er ikke intellektuell kunnskap Jesus snakker om, nei, men om et personlig forhold, om forkjærlighet, om gjensidig ømhet, en gjenspeiling av det intime kjærlighetsforholdet mellom Ham og Faderen. Det er gjennom denne innstillingen at et levende forhold til Jesus blir til virkelighet: gjennom å la ham kjenne oss. Ikke lukke seg i seg selv, men åpne seg for Herren, slik at han kan kjenne meg. Han er oppmerksom på hver enkelt av oss, han kjenner vårt hjerte til bunns: Han kjenner våre gode sider og dårlige sider, de planene vi har virkeliggjort og de håpene som det ikke ble noe av. Men han aksepterer oss slik som vi er, også med våre synder, for å helbrede oss, for å tilgi oss. Han leder oss med kjærlighet slik at vi uten å gå oss bort kan komme fram selv der det er ufremkommelig. Han ledsager oss.

I vår tur er vi kalt til å kjenne Jesus. Det innebærer et møte med ham, et møte som vekker et ønske om å følge ham ut av vår selvopptatthet og gå nye veier, veier som Kristus peker ut for oss og som er åpne mot vide horisonter. Når lengselen avtar i våre fellesskap – når vi ikke lenger lengter sterkt etter å leve i forholdet til Jesus, å lytte til hans stemme og trofast å følge ham – er det ikke til å unngå at andre måter å tenke og leve på, måter som ikke stemmer overens med evangeliet, vinner fram.

Må Maria, vår mor, hjelpe oss å utvikle et stadig sterkere forhold til den oppstandne Jesus. Åpne oss for Jesus slik at han trer inn i oss. Et sterkere forhold. Da kan vi følge ham hele livet. Må Maria gå i forbønn på denne Verdensdagen for bønn om kall, slik at mange svarer Herren med sjenerøsitet og utholdenhet. Han kaller oss til å forlate alt for hans rike.

Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse