Rektormøte for de katolske skolene
Referat fra de katolske skolenes rektormøte i Bodø 31. mai – 1. juni
I BODØ: Miljøterapeut Stine Martinsen (f.v.), avdelingsleder Tor Skaugerud (St. Eystein), sogne- og skoleprest Andrzej Kosciukiewicz (Bodø), skoleråd Gjermund Høgh, så rektorene Helene Hatle (St. Sunniva), Geir Nyborg (St. Franciskus), Petter Gjessing (St. Paul gymnas), Ronny Michelsen (St. Paul) og Elisabeth Thielemann (St. Eystein).
Torsdag 31. mai diskuterte skolestyret og personalet ved St. Eystein skole utvidelse til 30 mill. kroner. Dagen etter var katolske rektorer i Norge samlet for samtale om Laudato Si, fornyelse av læreplaner og nye kompetansekrav.
Utvidelse av St. Eystein skole
Torsdag ettermiddag ble det gjennomført en samling for skolestyret og personalet på St. Eystein. Tema var utvidelse av skolen fra rundt 90 elever til 130. En slik økning av elevtallet fordrer at skolens lokaler også byges ut, blant annet med en gymnastikksal. Skissetegninger er allerede utarbeidet. Noen rundingsbøyer må passeres før verdens nordligste katolske skole kan gjennomføre en slik utvidelse. Avtalen med stiftet om bruk av tomten er snart klar, men itillegg må Utdanningsdirektoratet godkjenne et høyere elevtall og alle byggeplaner må behandles av kommunen. Den største utfordringen vil bli finansieringen. Tallene er ikke klare, men rundt 30 mill. har vært nevnt. Det meste må dekkes av låneopptak av skolen selv. men det er rikelig behov for «milde gaver».
Selve rektormøtet ble gjennomført fredag 1. juni.
Oppfølging av Laudato Si
Laudato Si har tent et engasjement sterkere enn de fleste pavelige rundskriv. Et hovedemne på møtet var hvordan Laudato Si følges opp på den enkelte skole.
Skolenes mellomledere hadde tatt ballen allerede under sin samling i januar 2018. Nå fikk rektorene presentert deres innspill. Skolenes engasjement vil også inngå i samarbeidet mellom OKB og Caritas om gjennomføring av Laudato Si i Norge. Skolenes engasjement vil også være en del av den internasjonale kampanjen I CAN, som er organisert av OIEC, Verdensorganisasjonen av katolske skoler med rundt 45 millioner elever/studenter og Kongregasjonen for katolsk utdanning.
Prosjektet skal drøftes på hver skole og inkludere skoleprestene. Hver skole vil ha to sentrale personer som skal inngå i en felles gruppe for god gjennomføring i alle skolene og tiltak på tvers av skolene.
Vektleggingen av Laudato Si, og vårt felles ansvar for verdens klima- og miljøspørsmål, vil også inngå som element i valgfaget Innsats for andre som alle våre skoler har bestemt seg for å tilby for å synliggjøre våre katolske verdier.
Fornyelse av læreplanene i offentlige skoler
Skolene må også forberede seg på at Utdanningsdirektoratet er iferd med å fornye Kunnskapsløftet. Iløpet av noen år vil det resultere i nye læreplaner i samtlige fag. Friskoler i Norge må følge læreplanene som gjelder i kommunale skoler, dersom ikke skolen har utarbeidet egne planer eller tillegg til offentlige planer. Disse må være godkjent både av direktoratet og, i vårt tilfelle, bispedømmet. Norske læreplaner er i hovedsak godt brukbare også for katolske skoler, men ikke uten videre. En katolsk skole har ikke bare en annen religionsundervisning, men representerer også et kunnskapssyn, samfunnssyn og menneskesyn som er forskjellig fra et sekulært liberalt samfunn.
Det ligger mye arbeid i utarbeidelse av læreplaner, og vi vet ennå ikke helt hvordan læreplanene blir. Men vi må ha en beredskap på plass for å kunne utføre nødvendige justeringer eller tillegg.
Nye kompetansekrav til lærerne
Myndighetene har vedtatt strengere formelle krav til norske læreres fagutdannelse. De som skal undervise i norske skoler, skal, itillegg til sin pedagogiske utdannelse, også ha minst 30 studiepoeng (halvårlig fagutdanning) i hvert av de fag de underviser i. Det er ikke alt som er klart ennå, men kravene vil variere mellom fagene og være høyere oppover i klassene. Det er ingen grunn til at våre skoler skal ha lavere kompetansekrav enn kommunale skoler. Det som blir en utfordring for oss, er vårt eget fag: kristendomskunnskap. Myndighetenes krav vil nok svare til kravene for å undervise i KRLE og RE i allmenne skoler. Slik utdannelse fra Norge vil neppe være tilstrekkelig for å undervise i kristendomskunnskap ved en katolsk skole. Vi må, på en annen måte enn kommunale skoler, stille krav til at innholdet i en slik utdannelse svarer til vårt kristendomsfag. Dessuten er vi opptatt av den gitte lærers eget ståsted. Det er ingen katolsk lærerutdanning i Norge, og våre kristendomslærere må derfor antagelig hente en tilleggsutdannelse fra utlandet.
For å arbeide med nye læreplaner og muligheter for utdannelse av kristendomslærere i våre skoler, er skolekontoret for skoleåret 2018/19 styrket med en stilling i 40 prosent. Birgitte Kalve, som har den riktige bakgrunn, er frikjøpt fra St. Paul gymnas.
Videre drøftet rektorene en rekke saker med felles utfordringer og muligheter for skolene.
Gjermund Høgh, skoleråd i Oslo katolske bispedømme