Sierra Leone: Kristne og muslimer side om side

 

TRENGER MIDLER: – Vår største utfordring er å få nok ressurser til evangelisering på grasrotnivå, sier biskop Henry Aruna fra den vestafrikanske republikken Sierra Leone. Han merker hvordan araberverdenen investerer i moskeer for å få spredt islam.

 



– I Sierra Leone lever kristne og muslimer godt sammen, både som naboer og i blandede familier. Vi har delegasjoner fra Nigeria som kommer for å se hvordan vi klarer å leve i harmoni, sier biskop Henry Aruna, fra bispedømmet Kenema, øst i Sierra Leone.

 
Tekst og foto: Hans Rossiné

 

Den blide biskopen fra den vestafrikanske republikken med 7,4 millioner innbyggere på et område halvannen gang Finnmark fylke, er på en ukes Norgesbesøk. Han deltok nylig på felles vest-afrikansk Ad Limina-visitt i Roma sammen med biskoper fra Liberia og Gambia. Sierra Leone er et overveiende muslimsk land, med 78 prosent muslimer og 21 prosent kristne, hvorav 7 prosent av de kristne er katolikker. Det går for å være et av de mest religiøst tolerante land i verden.

 
Tette bånd

– Forklaringen er at det sjelden har vært splid mellom de religiøse grupperingene, og at vi er vevd tett sammen med hverandre. Mine besteforeldre, for eksempel, var muslimer. Da de kristne misjonærene kom til Vest-Afrika, bygde de skoler og oppfordret muslimene til å gå på skolene, der de også drev evangelisering. Mine foreldre gikk på en kristen skole. Det gjorde at de senere konverterte. Onkelen min er i dag imam i min hjemby, så hvorfor skal muslimer og kristne slåss når vi har tette familiebånd med hverandre? spør biskop Aruna.

Også politisk er strukturen grei. Sierra Leone er et demokratisk land og en presidentrepublikk, hvor presidenten er stats- og regjeringssjef. Han velges for fem år, og kan gjenvelges én gang. Når det er en muslimsk president, skal visepresidenten være kristen. I dag er president Julius Maada Wonie Bio katolikk, visepresidenten muslim. Bios kone Fatima er for øvrig praktiserende muslim.

 

KATOLSK PRESIDENT: Den tidligere juntalederen Julius Maada Bio avlegger presidenteden i Sierra Leones hovedstad Freetown,  4. april 2018. Foto: REUTERS/Olivia Acland 

 

Respekt

– Mange sykehus, og rundt 65 prosent av alle skolene, drives av Den katolske kirke. De fleste elevene er muslimer, og vi følger kristne tradisjoner, slik at elevene får stor respekt for Kirken. Vi respekterer muslimene, og skolene er attraktive, fordi de holder høy standard og er preget av en åpen mentalitet, forteller biskop Aruna.

 
«Bloddiamanter»

Sierra Leone er kjent for sine mange diamantgruver. Filmen «Blood Diamond» fra 2006, med blant andre Leonardo DiCaprio, handler om borgerkrigen i Sierra Leone og diamanter som graves ut for å finansiere våpen, krig og konflikter
– Vi har en stor diamant-business som ikke har vært til velsignelse, men snarere til forbannelse, med sin utnyttelse av folk. Den har vært gunstig for utenlandske investorer, men har ikke hatt noen positiv effekt for fellesskapet og vår felles velferd. Sierra Leone er fremdeles et svært fattig land med utbredt korrupsjon.

 
Fattig land

Biskop Aruna forteller at politikerne i Sierra Leone ikke er helt komfortable med biskopene.
– Kanskje først og fremst fordi vi blander oss inn i de politiske debattene og legger press på politikerne for å gjøre noe med fattigdommen og korrupsjonen.
Sierra Leone er et av verdens fattigste land. Borgerkrigen herjet landet fra 1991 til 2002, med 50 000 døde og to millioner på flukt i nabolandene. Fremdeles er mange byer ikke blitt gjenoppbygget. I årene 2014 til 2016 brøt ebola-epidemien ut og tok livet av rundt 5 000 mennesker.
– Det tok tid før vi fikk kontroll på ebola-utbruddet, først med hjelp utenfra klarte vi å få gjort noe med det. Det var grusomme år, hele familier ble utslettet. Muslimene har ikke mange egne hjelpeorganisasjoner, så folk kom til Kirken og til Caritas for å få hjelp, sier Aruna.

 

Mangler ressurser

Han sier Kirkens største utfordring i dag er ressursmangel. Han merker hvordan araberverdenen investerer i moskeer for å få spredt islam.

– Vi har mange kall og stort sett fulle søndagsmesser. Men vi mangler mye for å kunne drive evangelisering på grasrotnivå. Våre bispedømmer er har mange innbyggere og stor utstrekning, og vi må få opp et skikkelig katekesesystem. Veiene våre er helt forferdelige. Vi behøver noe så grunnleggende som motorsykler til kateketene, slik at de kan reise rundt – og til prestene trenger vi pickup-er.
For Sierra Leone som sådan er korrupsjon og regionalisering utfordringene.
– Vi trenger harde tiltak for å få gjort noe med korrupsjonen. Vi har to store politiske partier, Rødt og Grønt, som er ganske like politisk, men som har tilhengere henholdsvis nord og sør i landet. Når det ene partiet vinner, skiftes hele det politiske og byråkratiske apparatet ut. Det slår negativt ut på økonomien og kontinuiteten, og er uheldig for landet, sier biskop Henry Aruna.


Norge har registrert 36 katolikker født i Sierra Leone. Vi har 50 fra nabolandet Liberia.