Olsok ved Hellig Olavs grav

 

OLAV DEN HELLIGES GRAVSTED: I nasjonalhelligdommen Nidarosdomen ligger vår helgenkonge gravlagt. Her feirer vi høymesse på Olsok-dagen 29. juli kl. 14.30. Messen ledes av biskop Bernt I. Eidsvig.  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix 

 

 

Katolske pilegrimer fra hele Norge legger i disse dager ivei med Trondheim som valfartens endemål. Dit skal de for å få føde for sjelen.

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen 

 

Når de endelig ankommer til Olavs by, venter kjeler med rykende trøndersodd. Den bør de styrke seg på, for etter langvandringen skal de løpe fra arrangement til arrangement fra fredag 27. juli til søndag 29. juli, Olav den helliges dødsdag, selve Olsok-dagen.

– Det blir en kortere feiring enn vi er vant med, fordi Olsok faller på en søndag. Men et mer komprimert program, betyr bare at det er kortere mellom høydepunktene, sier Per Albert Vold, leder av Norsk katolsk bisperåds Olsokkommisjon (bildet, t.h.).

 

Hør Norges hjerte banke

Frem til reformasjonen hadde Nidarosdomen det høystemte tilnavnet «Cor Norvegiae», Norges hjerte, fordi St. Olavs skrin var plassert bak høyalteret. Selv om skrinet nå er tapt, ligger Norges evige konges levninger fortsatt i kirken.

Hva betyr Olsokfeiringen i Olavs by for norske katolikker?

– Med årenes løp er det igjen blitt en svært viktig feiring. Hellig Olav er Norges evige konge og landets og folkets vernehelgen. Trondheim var vårt erkebispesete i flere hundre år. Byens rike kristenhistorie er viktig for hele det katolske Norge, ikke bare for oss lokale katolikker. Hit kommer pilegrimer fra hele landet under Olsok. De viser med sine føtter at Hellig Olav betyr noe – og vi ser det. Så feirer vi høymesse på Olavs dødsdag, i Nidarosdomen, ved hans grav. Det er både en helt spesiell opplevelse og en spesielt viktig handling.

 

Hellig Olav og amazing Grace

Parallelt med den katolske Olsokfeiringen løper den brede kulturfestivalen Olavsfestdagene med alt fra Dialogcafé, med religion og død som tema, til konsert med det pop-musikalske og estetiske ikonet Grace Jones på programmet.

Trondheim byr samtidig på både Olavsfestdagene og den katolske Olsokfeiring. Hva er forskjellen?

– Olavsfestdagene begynte som en kirkemusikkfestival, lagt til Olsok. Den norske kirke har ikke hatt noen bevisst holdning til Olav Haraldsson som Olav den hellige, de taler om Olavstradisjonen. Kanskje er det derfor Olavsfestdagene også er blitt en bredere kulturfestival og mindre kirkelig. Vi har rendyrket det katolske – og feiringen er sentrert om tidebønner, messer og valfartene til nærliggende klostre og Stiklestad. Etter pavens besøk til byen i 1989 og byjubileet har mye endret seg: Vi har hatt større ambisjoner, og vår katolske markering er blitt viktigere og mer hendelsesrik. Når det er sagt: De to festivalene kompletterer hverandre mer enn de er konkurrenter. Søstrene på Tautra Mariakloster deltar med sin såpebod på det historiske markedet ved Erkebispegården. Slik skaffer de seg inntekter som dekker klosterets driftsutgifter; samtidig markerer de en tydelig katolsk tilstedeværelse. Mange av Olavsfestdagenes tilreisende kommer også innom vår kirke og St. Eystein bokhandel, våre pilegrimer kan dessuten delta på mange spennende kulturbegivenheter, sier Vold.

Han mener at de to festivalene er til gjensidig berikelse for hverandre. I sum blir Olavsfestdagene og den katolske Olsokfeiring til en middelalderfestival i moderne form, som gjør at gamle Nidaros syder av liv, folk, kultur – og tro.

 

PROSESJON PÅ HELLIG GRUNN: Også i år blir det valfart med pontifikal messe og prosesjon på Stiklestad. Her fra Olsokfeiringen i 2017. Foto: Jan Erik Kofoed

 

Feirer med relikvie og baldakin

Årets Olsokfeiring er et godt treningsprogram for kropp og sjel – vi skal vandre på historisk grunn i Trondheim, i prosesjon på Stiklestad og sjelen skal få sitt å bryne seg på både i pontifikale messer og under Olsokforedraget ved Erik Varden, abbed ved Mount Saint Bernard Abbey.

Hva har vært viktig for dere i utarbeidelsen av årets program?

– Det viktigste for oss å ta vare på det katolske – i år skal vi feire pontifikal messe også i Stiklestad kirke, den gamle stenkirken. Så blir det prosesjon med relikvie og baldakin opp til vårt eget katolske trekapell på Stiklestad. Det ble gitt i gave til 1930-jubileet av selveste Sigrid Undset. Det er ett av hovedelementene i årets program, som virkelig strekker de katolske tråder helt tilbake til vårt norske arnested, så å si.

Hva vil du trekke frem fra årets program?

– Olsokforedraget ved abbed Erik Varden er ett av høydepunktene, og må trekkes frem. Vi avtalte med ham for tre år siden, så forventningene har hatt god tid til å bygge seg opp. Vi begynner søndagen med Olsokforedraget kl. 11 i St. Olav domkirkes menighetssenter, deretter feirer vi høymesse i Nidarosdomen med biskop Bernt I. Eidsvig kl. 14.30. Det borger for sterke katolske opplevelser på selve Olsok-dagen.

 

Årets Olsokforedrag ved p. Erik Varden

Årets foredragsholder er altså abbed Erik Varden O.C.S.O. (bildet, t.h.). Han ble opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap i 1993 av daværende dom Markus Bernt Eidsvig (nå biskop av Oslo katolske bispedømme) i Klosterneuburg. Abbed Erik har doktorgrad i kirkehistorie fra St. John's College, Cambridge. Han trådte inn i Mount Saint Bernard Abbey, England, i 2002, og ble presteviet av biskop McMahon i 2011. I 2015 valgte brødrene ham til abbed for cistercienserklosteret.  

Hva vil du si om årets Olsokforedrag, Per Albert?

– Vi er glade for avtalen med årets foredragsholder, for han er en meget opptatt mann, som bor langt unna. Abbed Erik representerer på et vis vår norske katolske fremtid, for han er så ung. Han er dessuten konkret, aktuell og leverer interessante meninger og refleksjoner, og tittelen – «Den olsoknorske fordring – Om Olavsarv i en avkristningstid» – er et nytt og kreativt uttrykk.  Forhåpentlig blir det like spennende å høre på ham som den språklige nyskapningen indikerer. Mange har meldt tilbake til oss om at de kommer hit nettopp på grunn av årets foredrag.  

Abbed Erik sammenfatter selv foredraget slik: «Tanken på å påtvinge andre vår tro, er oss fjern i våre dager. Vi har liten sans for en sammenblanding av religion og statsmakt. Hvordan forholder vi oss så til Olavs kristningsverk? Berører Olsok i det hele tatt noe håndfast og allmengyldig i vårt folks egenart? Hva slags oppgave står Olavsarven for i vår samtid? Dette er spørsmål som ligger til grunn for årets Olsokforedrag.»

 

HØYMESSE VED OLAVS GRAV: Biskop Bernt I. Eidsvig leder høymessen i Nidarosdomen søndag 29. juli kl. 14.30. Her fra den nasjonale reformasjonsmarkeringen i Nidarosdomen 31. oktober 2017. Foto: Ned Alley / NTB scanpix 

 

Høymesse ved helgenkongens grav

Nidarosdomen ble oppført på det sted hvor Olav den helliges lik ble gravd ned etter slaget på Stiklestad. Kirken var antagelig i alt vesentlig ferdig ca. 1320. Den var da Nordens fornemste og mest praktfulle helligdom, rikt smykket med ornamental og figural skulptur. Det fantes i middelalderen 28 altre, bare to stod igjen etter reformasjonen. Olav den hellige ligger begravet ett eller annet sted under kirkegulvet. Hvor vites ikke, men mange spekulerer i tema, blant andre forfatter Øystein Morten i boken «Jakten på Olav den hellige». Han skriver: «På 1600-tallet ble oktogonkapellet omgjort til gravkammer for bisper og offiserer. Under restaureringen av oktogonen på 1870-tallet ble disse gravene åpnet, levningene lagt over i nye kister og til slutt satt ned på samme sted. ... . Så under disse kistene kan man kanskje finne liket til Olav den hellige.»  

Kl. 14.30 søndag 29. juli feirer vi pontifikal høymesse sammen med biskop Bernt I. Eidsvig i Nidarosdomen, én av norsk kulturs fremste frembringelser. Hvordan oppleves det?

– Jeg må si at det er noe helt særegent. Kirkehvelvets høyde, glassmaleriene, historien – og feiringen rett ved Hellig Olavs grav; det gjør noe med hele messen og erfaringen. Du deltar i en pontifikal messe i en katedral, ikke bare i en vanlig kirke. Selv om du feirer nesten på samme vis som alltid, er rammen helt spesiell: Størrelsen på kirkerommet, størrelsen på orgelet, du kan bruke mer røkelse, tegnene blir tydeligere – det er en stor opplevelse. Det er høytid. Slik blir det i Nidarosdomen. Alle yter litt ekstra, både koret og de som opptrer ellers, ikke minst merker jeg det på prekenen, sier Per Albert Vold, og har helt rett, Nidarosdomen er storslagen på alle mulige måter, også fysisk: Domen er 102 meter lang, 50 meter bred, og 21 meter høy under skipets hvelv. Spiret alene er 91 meter høyt. Et passende gravsted for Rex Perpetuus Norvegiae, Norges evige konge, skulle man mene.

 

Praktisk informasjon 

Årets Olsok-brosjyre finner du HER

Les mer om Olsokfeiringen på St. Olav katolske domsogns hjemmeside

Påmeldingsskjemaet finner du HER

 

Olsok-programmet 2018

Fredag 27. juli

  • 14.00: «Vandring i byen med Olav», med sogneprest Egil Mogstad og kantor Ulf Schancke. Vi besøker utgravingen av det man tror er Klemenskirken som Hellig Olav lot bygge i 1015. Kisten med Olav sto her i noen år før den kom til Nidarosdomen, og det var her Olavskulten startet.
  • 18.00: Høytidelig åpningsmesse i St. Olav domkirke
  • 19.30: Åpent hus i menighetssenteret med tilbud om rimelig mat og drikke.

Lørdag 28. juli

Til Stiklestad og Tautra Mariakloster (Påmelding), med felles buss fra Trondheim 10:00 som returnerer 18:00 fra Stiklestad. 

  • 14.00: Prosesjon fra Teglverket til Stiklestad kirke (1 km)
  • 15.00: Pontifikal høymesse i Stiklestad kirke ved biskop Bernt I. Eidsvig.
  • 16.45: Tilbud om felles middag. (Påmelding)
  • 19.00: Spelet om Heilag Olav for de som vil bli igjen på Stiklested. Opplysninger om bestilling av bussbilletter finnes i brosjyren.
  • 20.00: 1. vesper i St. Olav domkirke. Dette innleder Høytiden for hellig Olav, Norges vernehelgen, konge og martyr.
  • 21.00: Vigilie

Søndag 29. juli

  • 09.00: Lest messe på latin i St. Olav domkirke
  • 11.00: Olsokforedrag ved Fr. Erik Varden O.C.S.O., abbed i MT St. Bernhard Abbey, England.
  • 14.30: Pontifikal messe i Nidaros domkirke ved biskop Bernt I. Eidsvig.
  • 19.30: Avslutning av årets Olsokfeiring med felles middag. (Påmelding)

 

HØYTID I DOMEN: – Størrelsen på kirkerommet, størrelsen på orgelet, du kan bruke mer røkelse, tegnene blir tydeligere – det er en stor opplevelse. Det er høytid. Slik blir det i Nidarosdomen, sier Per Albert Vold om høymessen i Nidarosdomen. I år kan du delta søndag 29. juli kl. 14.30. Her ser fra messen i 2017. Foto: Jan Erik Kofoed