Pilegrimstur over Dovre

PILEGRIMSTUR TIL NIDAROS: Norges unge katolikker arrangerte pilegrimstur til Nidaros i forbindelse med Olsokfeiringen i Trondheim. Valfarten startet 23. juli på Otta, og tjue unge voksne gikk hele veien til Nidarosdomen i Trondheim.

 

Tekst: Alzbeta Uhereková/katolsk.no. Foto: Norges unge katolikker 

 

23. juli begynte over tjue unge voksne på pilegrimsreisen til Nidaros i regi av Norges unge katolikker (NUK). Turen var tung, slitsom og lang. Hver dag ba pilegrimene tidebønnene sammen, samt rosenkransen langs veien. Da de kom frem til overnattingsstedet for natten, feiret de messe. Etter fem utmattende dager, kom de frem til Nidaros, hvor de avsluttet reisen ved å gå tre ganger rundt Nidarosdomen, og hedre den evige konge.

 

— Så hva syns de unge pilegrimene om turen, og hva sitter de igjen med?

— Kristian Joy: Den var veldig tung, men også veldig givende. Siden jeg ikke er vant til å gå på lange fjell- eller pilegrimsturer synes jeg det er slitsomt, men når jeg ser landskapet synes jeg det er helt utrolig å tenke på at Gud har skapt alt dette. Og da blir det enklere å fortsette selv om jeg er sliten. Jeg er veldig takknemlig for alle medvandrerne på denne reisen. Fellesskapet styrker meg.

— Magnus: Jeg har lært meg at jeg må pakke lettere. Det er bedre å stinke enn å ha en ekstra t-skjorte i sekken. Det er vakkert å vandre i Guds natur og reflektere over ulike ting. Tankene kommer og går mens man vandrer, og stillheten blir en form for bønn. Og vandringen blir i seg selv en form for bønn, spesielt hvis det gjør vondt, for det minner deg om Kristi lidelser. Jeg har også lært at en pilegrimstur ikke handler om å presse seg til grensen og være helten som kan gå hele dagen hver dag. Det handler om reisen sammen med sine medvandrere og å hjelpe hverandre.

SÅRE FØTTER: Turen var på totalt ca. 100 km, så det var viktig å plastre såre føtter.

 

— Betka: Det er som en metafor på livet.

— Magnus: Ja. Og en pilegrimstur er en leksjon i ydmykhet, for man innser hvor skrøpelig kroppen faktisk er. Du klarer ikke å være så sterk som du vil, og det er spesielt vanskelig å innrømme det.

— Kristian Joy: Jeg hadde god tid til å forberede meg åndelig til denne turen, men jeg var ikke forberedt fysisk.

—Sunniva: Det var tungt å gå, men når vi begynte å be rosenkransen mens vi gikk fant vi fred i bønnen. Jeg innser at bønnen er noe som kan hjelpe å bære meg videre i de vanskelighetene som jeg møter på i hverdagen, som skolearbeid osv. Vi hadde det også veldig morsomt sammen. Lekte, sang, prata og hadde det veldig gøy.

ÅNDELIG FØDE: Det ble feiret messe, lest tidebønner, og rosenkransen ble bedt under turen hver dag.

 

—Steffen: Som arrangør var det krevende å planlegge og gjennomføre turen, men det er givende å se hva deltakerne har fått ut av den.

— Betka: Jeg elsket å se deltakerne bade uti den kalde elva. Vi synes alle sammen var veldig positive og flinke til å samarbeide for å få alt til å gå rundt. Vi har lært mye viktige og nyttige ting som vi tar med oss på livets pilegrimsvei.