Da Harald Eia ble parkert av ei nonne

PANELDEBATT: Under Olavsfestdagene i Trondheim ble det holdt paneldebatt om religion og vitenskap. Sr. Katarina Pajchel som i tillegg til å være ordenssøster hos dominikanerinnene på Katarinahjemmet, også er doktor i partikkelfysikk, deltok i panelet sammen med religionskritiker, Harald Eia, og to vitenskapsmenn. Foto: Kathrine Låver

Kommentar fra Adresseavisen,
skrevet av Terje Eidsvåg, på trykk 2. august 2018

Sett som en kamp mellom Gud og Darwin ble stillingen 1–1. Religionskritiker Harald Eia framsto som den mest dogmatiske i et engasjerende Vestfrontmøte.

Det var mange som hadde samlet seg til god, gammeldags livssynsdebatt om tro mot vitenskap onsdag. Foruten fullsatte benker og stolrader på blanke formiddagen sto hundrevis og omkranset arenaen, hvor det på forhånd kunne se ut som om religionskritiker Harald Eia ville få lett match i en debatt hvor ei nonne og to vitenskapsmenn utgjorde resten av panelet.

Paneldebatt er en form hvor resultatet ofte blir mindre interessant i virkeligheten enn på plakaten, fordi panelet gjerne blir for stort og ujevnt, så innsikt, verbale dueller og underholdningsverdi koker bort i innledninger og pliktløp. Sånn var det ikke denne gang, i et av flere Vestfrontmøter i år som viser Olavsfestdagene som en stadig bedre debattarena.

God ordstyrer og et godt, ikke for stort panel, bidro til en time hvor et lydhørt publikum spontant premierte de beste innleggene med applaus og jubel. Det er engasjerende å høre på debatt mellom gode formidlere og dyktige fagfolk om fundamentale spørsmål som tro og kunnskap.

Er det mulig å tro både på Gud og Darwin, spurte programleder Håkon Haugsbø innledningsvis. Katarina Pajchel, som både er nonne og har doktorgrad i fysikk, med partikkelfysikk som spesiale, svarte umiddelbart ja og hevet til og med at vitenskap gir hennes tro en dypere klangbunn.

Komiker og programleder Harald Eia hevdet at vitenskap gjennom historien har hjulpet langt flere mennesker enn tro, og at det må være vanskelig å opprettholde en vitenskapelig innstilling med religiøs tro. Han utfordret Pajchel og spurte hva som kunne få henne til å tvile på Guds eksistens, som for eksempel nye funn av fossiler. – I hvert fall ikke fossiler! Det kommer du ikke langt med, sa hun tørt, til kraftig applaus.

Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen fortalte at han meldte seg ut av statskirken som 15-åring. Han rettet likevel verbale sverdslag mot Harald Eias argumenter og forsvarte religion, særlig mot det han omtaler som vår tids «ateistiske svovelpredikanter». Det er mye som ikke kan måles og telles, sier Hylland Eriksen og trakk fram kunst, skjønnhet, filosofi, etikk og moral som områder som viser at det er flere veier til erkjennelse.

Nerven i replikkvekslingene mellom Eia og Hylland Eriksen ga debatten temperatur. Siste ateist i panelet, biolog Bjørn Grinde, forsterket inntrykket av at i vår tids debatter om tro og vitenskap, framstår av og til de ikke-troende som mest dogmatiske eller trangsynte.

Grinde hevdet at en godt designet religion kan hjelpe mennesker med mye vitenskapen ikke kan, og at felles tro binder folk sammen. Ikke alle vil høre sånt. – Å prate om Gud som ateist med andre ateister nesten er verre enn å banne i kirken, sa han.

Eia og Hylland Eriksen kranglet om hvorvidt menneskene har utviklet seg særlig når det gjelder etikk og moral siden Antikken. – Vi gliser hele veien til banken mens vi ødelegger planeten, sa Hylland Eriksen. – Hva om vi ser på naturen som noe som er skapt, gitt oss? Kan ikke det gi et viktig perspektiv, spurte Pajchel, utfordrende mot Harald Eia. – Kanskje. La oss teste det ut, svarte han. I det som uansett tro må kunne kalles et godt møte.

Les saken i Adresseavisen