Bli kjent med St. Olav domkirkemenighet i Trondheim

Denne saken finner du også i siste utgave av St. Olav kirkeblad

 

Min menighet er en serie i St. Olav kirkeblad. Vi besøkte denne gang St. Olav domkirkemenighet i Trondheim. Les og hør hva sogneprest p. Egil Mogstad og de troende har å fortelle om menigheten.

 

NY START: – Både på et åndelig og et praktisk plan er vi på mange måter i startgropen, sier sogneprest Egil Mogstad om St. Olav domkirkemenighet i Trondheim.

 

Tekst og foto: Kathrine Låver

 

– Du har vært sogneprest for St. Olav domkirkemenighet i tre år. Hvordan har det vært?

– Det har vært veldig hyggelig, men også slitsomt. Når jeg sier det siste så har det bakgrunn i underbemanning, noe som sikkert mine kolleger i hele landet også kan si seg enige i. Det er ikke så lett å få til noen fridager i løpet av uken. Allikevel prøver jeg å være litt proaktiv, selv om jeg ikke liker det ordet, og ta en uke fri hver annen eller tredje måned, og da reiser jeg bort. Det å ha mye å gjøre er også spennende, for man vet jo aldri hvordan en dag vil arte seg. En må gripe de øyeblikkene man har for å gjøre noe annet.

 

– Hva er det beste med å være sogneprest for denne menigheten?

– At folk er så hyggelige, og at det er en veldig god stemning her i menigheten. Mange hjelper til, og gjør sitt beste for menigheten. Vi har for eksempel to koordinatorer for kjøkkenet. De har oversikt over bruken av kjøkkenet og alt det praktiske. På den måten sørger de for at alle vet hvordan kaffemaskinen og andre ting fungerer, når ulike grupper ønsker å benytte lokalene. Det å få det til å gå rundt av seg selv denne måten, er mitt mål for menigheten.

 

Fakta menigheten:

  • Jesu Hjerte menighet i Trondheim ble opprettet i 1872 og St. Olav menighet i 1902. Disse to ble i 1929 sammenslått til St. Olav menighet. 
  • Det har totalt vært bygget tre domkirker i menigheten ved navn St. Olav. Den første ble vigslet 23. februar 1902 (og ble domkirke i 1953) , den andre i 1973, og nye St. Olav domkirke, slik vi kjenner den i dag, ble innviet 19. november 2016 av erkebiskop emeritus av Westminister, kardinal Cormac Murphy-O'Connor. Som domkirke er St. Olav hovedkirke for Midt-Norge Stift, det vil si Trøndelag og Møre og Romsdal. Samtidig er den sognekirke for det som nylig var Sør-Trøndelag fylke.
  • I dag er det p. Egil Mogstad som er sogneprest for de 6502 personene som sogner til menigheten.
  • Menigheten omfatter tidligere Sør-Trøndelag fylke.
  • Det er bosatt en kommunitet innenfor menighetens grenser, Birgittasøstrene på Tiller. De etablerte seg i menigheten i 1998.

 

– Hva er mest utfordrende?

– Både på et åndelig og et praktisk plan er vi på mange måter i en ny start. Det å finne gode strukturer og få dem på plass er veldig viktig. Jeg har vært borte fjorten dager på ferie, og det var veldig deilig og se at ting har fungert, mens jeg var borte. Det er litt typisk for en sogneprest og gå etter og sjekke at dører er låst, og se etter at alt er i orden. Det å delegere ansvar, og stole på at det går bra, er viktig. Også er jo alltid spørsmålet der om man gjør nok for alle nasjonalitetene. Det er ikke alltid lett å få kabalen til å gå opp. Langsomt, men sikkert kommer ting på plass.

 

– Hva slags type mennesker besøker St. Olav domkirkemenighet?

– Alle slags mennesker, men menigheten er påfallende ung og fargerik. Det er veldig flott.

 

 

– Hvordan vil du karakterisere miljøet i menigheten?

– Folk må møte hverandre for å forstå hverandre. Vi ser det etter våre felles arrangementer. Vi hadde for eksempel en felles fest for p. Paul Opata da han kom, med afrikansk sang og dans, og det syns alle var veldig flott. Jeg er veldig glad for at vi har fått p. Paul hit, for han smelter grensene, og har fått afrikanerne mer frem. 52% av menigheten er polske, så de er en veldig stor gruppe. Men folk møter hverandre, og det er god stemning, selv om det er et mangfold.

 

– I 2016, sto St. Olav domkirke ferdig bygd og splitter ny, hvordan har byggeprosessen vært, og er det noen forskjeller i menigheten nå, fra hvordan det var før?

– Vi har vokst enormt. Det er på et vis helt nye mennesker som nå preger sognet. Den gamle kjernen har blitt eldre, og det kommer nye ansikter inn. Det var en sprengt menighet med den gamle kirken. Den hadde også med seg assosiasjoner til en sår og vanskelig tid for mange. Det viktige for meg som sogneprest nå er ikke å komme med vurderinger av fortiden, men sikte på framtiden og det jeg kan gjøre nå.   

 

NYE ST. OLAV DOMKIRKE: Det er ikke tvil om at menigheten er stolte av sin nye domkirke, som stod ferdigbygget i november 2016

 

Menighetene i Norge er ofte sammensatt av mennesker fra mange ulike land og kulturer. Hvordan fungere det her i Trondheim?

– Det tydeligste er de nasjonale messene, som skiller oss. Vi i vår situasjon må alltid leve med nasjonale messer, men man må ikke gjøre dem til et for selvfølgelig skille. Det som er viktig er at andre- og tredjegenerasjon føler at det er greit å være katolikk her i Norge. Det blir vanskelig for dem hvis de voksne og prestene her i Norge kun snakker om hjemlandet, og hvordan det er der. De unge vil da ta avstand, fordi de er norske og trenger en kirke i norsk kontekst. For å si det litt symbolsk; hvis kirken her lokalt var et epletre, må den ha røtter som kan den norske jorden. Men det er veldig flott å ha innpodede grener fra andre trær, som gir god frukt.

 

Fakta sognepresten:

  • Egil Mogstad ble født 29. juni 1949 i Trondheim. Han studerte teologi i Oslo, og ble viet til prest i Den norske kirke i 1974. Han arbeidet så som hjelpeprest i Nidaros Domkirke, men allerede i 1976 forlot han protestantismen og konverterte til Den katolske kirke.

  • Han var så fire år 1976 – 1980 hos dominikanerordenen i Frankrike, som novise og student. Han vendte tilbake til Norge og jobbet deretter som lektor ved Trondheim Katedralskole i 32 år, og underviste i fransk, latin, historie og religion. I tillegg til dette underviste han i liturgi-historie og prinsipiell liturgikk ved NTNU i Trondheim.

  • Egil ble presteviet av biskop Bernt I. Eidsvig 26. januar 2014 i Nidarosdomen. Etter prestevielsen ble han først utnevnt til kapellan i St. Olav domkirkemenighet i Trondheim, deretter sogneadministrator, og 29. oktober 2015, til sogneprest.

 

– Hva i menighetens virksomhet er du mest stolt/glad over?

– Det er mye. Det som kanskje er viktigst å dra frem er at vi her i menigheten har gjort et grundig liturgisk arbeide. Vi er den eneste katolske menigheten i Norge som har et fullt verk på norsk for alle søndagene og høytidsdagene i de tre leseårene. Så nå har liturgikommisjonen blitt veldig interessert, og vært her for å se på alt materialet. Så begynner kanskje flere å bruke dette. Allikevel må vi huske på at kirken er i Norge, men vi er ikke Den norske kirke. Så det er viktig og også bruke noen av de faste og kjente latinske leddene.

– Deretter er det flott at vi har fått i gang katekesen, både på polsk og andre språk. Når resten av lokalene i underetasjen står ferdig, vil det bli enda enklere å få til mer, som for eksempel barnekor. Men vi er i gang.

 

– Hvordan er integreringen med lokalsamfunnet?

– Jeg er født og oppvokst i Trondheim, så jeg kjenner veldig godt de lokale forholdene. Det er en veldig viktig del av min jobb å gjøre vår menighet til en mer selvfølgelig del av byen. Det skal være lav terskel for å komme hit. Vi får mange forespørsler fra skoler, grupper og foreninger som ønsker å komme på omvisning i kirken, og lære mer om hva vi driver med. Vi har også et veldig godt samarbeid med andre trossamfunn. Mange har beliggenhet i dette kvartalet, så vi kjenner hverandre godt.

 

KIRKEKAFFEN: – Etter høymessen prøver jeg å være tilstede under kirkekaffen for å hilse på, ordne med ting og snakke med menigheten. Da er det full fart, og jeg rekker ikke å sette meg ned, sier p. Egil Mogstad.

 

– Du ble ordinert til prest i en alder av 65 år. Mange går av med pensjon rundt den alderen, men du ville bli katolsk prest. Hvorfor det?

– Etter at jeg var ferdig på katedralskolen her i Trondheim, dro jeg til Paris for å studere, men så havnet jeg i dominikanerordenen. Der fikk jeg gode, inspirerende samtaler med blant andre (senere) kardinal Yves Congar, som var en av de store teologene bak Det annet vatikankonsil. Etter dette vendte jeg tilbake til Norge for å studere teologi. På slutten av 60-tallet var det ikke så lett for en nordmann å bli katolikk, så etter studiene ble jeg ordinert til prest i Den norske kirke. Men etter to år konverterte jeg den 4. september 1976 til Den katolske kirke. Jeg påbegynte deretter et novisiat hos dominikanerne i Frankrike, men måtte reise hjem på grunn av sykdom. Det var hele tiden meningen at jeg skulle reise tilbake, men så gikk årene med sine hindringer. En dag ringte jeg til min gamle studiekamerat, biskop Bernt Eidsvig, og sa at nå er tiden inne. Så ble det slik.

 

 

– Hva er det som gjør det mest spennende å være prest?

– Alt. Det skjer så mye hele tiden. Opplevelsene som plutselig inntreffer og de flotte menneskene man møter.

 

– Har du gjort noen endringer siden du ble kalt til å være sogneprest?

– Vi har jo fått ny kirke, og jeg har selv fått vært med på å bestemme hvordan den skulle utformes.  

 

Hvis noen flytter til Trondheim, eller kommer på besøk, hvorfor vil du anbefale dem å besøke menigheten?

– Alle er hjertelig velkommen hit. Vi prøver etter beste evne å ta godt imot folk. Det er mange frivillige som hjelper til for at det skal være hyggelig for alle her i menigheten.

 

P. Egils svar på åtte raske:
 

Kristus er: Livet

Tro betyr: Å kaste seg i Kristi armer

Kirken gir meg: Godhet

Ett bibelvers: «Herre, lær meg din vei, så jeg kan vandre i din sannhet! Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter ditt navn!» (Sal 86, 11).

Favoritthelgen: Olav den hellige

Favorittforfatter: Fjodor Dostojevskij

Det å være sogneprest er: Hyggelig og strevsomt

Jeg vil gjerne bli husket for: At jeg har åpnet for troen, og respektert de enkelte menneskene.