Friskoleprisen til skoleråd Gjermund Høgh

 

ANERKJENNELSE:  Oslo katolske bispedømmes skoleråd Gjermund Høgh ble feiret med Friskoleprisen 2018 og stående applaus under Kristne Friskolers Forbunds skolelederkonferanse mandag 23. oktober 2018.  

  

– Gjermund Andreas Høghs engasjement og kunnskap har hatt betydelig verdi og bidratt sterkt til å fremme kristen skoletenkning og til å finne praktiske løsninger på friskolespørsmål, sa prisutdeler Martin Ruud før han overrakte Friskoleprisen 2018 til Oslo katolske bispedømmes skoleråd Gjermund Høgh.

 

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Kirkens skoleråd mottok prisen mandag kveld under første dag av Kristne Friskolers Forbunds skolelederkonferanse.

– Høgh har uttalt at de katolske skolene utgjør en forskjell i det norske skolelandskapet ‘… Kanskje først og fremst ved måten vi tenker skole på, ved vårt forhold til kirken, vår visjon og vårt menneske- og kunnskapssyn. Vi legger vekt på å utvikle den enkelte elev, det hele mennesket med dets åndelige dimensjon’, leste Ruud fra juryens begrunnelse, som også oppsummerte Gjermund Høghs lange tjeneste for det katolske skolevesen: Prisvinneren var først lærer ved St. Paul skole, Bergen, dernest bestyrer på Mariaholm skolesenter. Han ble rektor på St. Paul i 1978, noe han fortsatte med i nesten 25 år. Fra 2009 er Høgh skoleråd for Oslo katolske bispedømme.

I sin personlige gratulasjon til Høgh var Ruud forbilledlig klar i omtalen av skolerådens prosjekt:

– En katolsk skole er en god skole! Sånn er det.

Biskop Bernt I. Eidsvig hilste også prisvinneren og gratulerte med anerkjennelsen for lang, tro og god tjeneste:

– Jeg har ført hundrevis av samtaler med Gjermund om katolske skoler. Det viktigste som sitter igjen av hans tanker, er det følgende: Skolene er der for elvenes skyld, hvis deres foreldre betror deres utdannelse til oss. Skolene er ikke der for Kirkens skyld. Skolene skal ved fremragende kunnskapsformidling, sjelesorg og liturgi inspirere og hjelpe elevene til tro, ikke tvinge dem – dersom noe så absurd hadde vært mulig. Skolene skal gi elevene et ankerfeste i livet; tilhørigheten slutter ikke den dag utdannelsen er avsluttet.

Biskopen fortalte om sin egen erfaring som lærer ved St. Paul skole i Bergen, der han ble kjent med daværende rektor Høgh.  

– Jeg takker deg, Gjermund, for at du viste vårt bispedømme og meg hva våre skoler kan utrette.

 

FELLES HISTORIE: Biskop Bernt I. Eidsvig og skoleråd Gjermund Høgh arbeidet sammen ved St. Paul skole på 80-tallet: – Den meget vennlige mottagelse fra rektor Gjermund Høgh og lærerne gjorde meg godt, og i mine ni år i Bergen ble arbeidet i og for skolen praktisk og prinsipielt talt et like viktig anliggende som arbeidet i menigheten, sa biskopen i sin hilsningstale etter prisoverrekkelsen. 

 

Glad og takknemlig prisvinner

«Formålet med Friskoleprisen er å gi et synlig uttrykk for anerkjennelse overfor personer og institusjoner som på en spesiell måte har utmerket seg ved å gjøre en betydelig innsats og å inspirere til innsats for den kristne friskolesaken,» ifølge Kristne Friskolers Forbund. Med det i tankene, hvordan føles det å få en slik pris?

– Selvfølgelig er jeg både glad og takknemlig – og svært ydmyk. Positiv annerkjennelse er lett å leve med. På den annen side er det jo litt pinlig med fokus på seg. Det er oppgavene og arbeidet som er viktig – ikke jeg.

Jeg skal ikke be deg om å skryte av deg selv, men fortell oss heller litt om hva som motiverer deg til slik lang og prisverdig innsats!

– Jeg er inspirert av Don Bosco, av alle som står i vår katolske skoletradisjon – ikke minst de Franciskussøstrene som var mine lærere da jeg var elev på St. Paul skole, forteller Høgh, som heller ikke har glemt oppfordringen til innsats som biskop Mangers formidlet til ham under fermingen:

– Han la hånden sin på meg og sa: «Kristi stridsmann.» Min fremste takk går alltid til mine foreldre og min familie.

 

Les skolerådens prisforedrag:

 

GODORD OG DIPLOM: – Friskolepriskomiteen har også vektlagt Høghs arbeid som skoleråd delegert fra biskop Eidsvig. Gjennom den oppgaven fikk han også en formell lederrolle for alle de katolske skolene, sa prisutdeler Martin Ruud (t.h.) da han leste opp juryens begrunnelse.

 

Friskolen hindre kunnskapsmonopol

Denne prisen går til deg, og det er du som feires idag. Likevel: Å skape gode katolske skoler er et lagarbeid. Hva vil du si om dine kollegers innsats?

– Jeg har vært heldig med mine kolleger og medarbeidere, og er dypt takknemlig. Jeg har arbeidet sammen med gode folk på våre katolske skoler i Norge – og jeg har fått møte mange flotte mennesker i katolske skoler også i mange andre land, fra Zambia, via Bosnia og New York til Sverige, sier Høgh, som må ha vært heldig med sin omgangskrets, for det mangler ikke på personer og institusjoner i hans takketale: p. Ronald Hölscher OFM, lærerkolleger ved St. Paul skole, pastor Michel Beckers, biskop Bernt Eidsvig, rektorkolleger på de andre katolske skolene i Norge, medlemmer av Kommisjonen for katolsk undervisning i Europa og Caritas. De vitner alle om mange års tro innsats for skolesaken.   

Hvorfor er «den kristne friskolesaken» viktig for deg?

– Friskolesaken er viktig for menneskerettighetene og et demokratisk samfunn krever levende alternativer til et offentlig skoleverk, som selvsagt skal være bærende. Kirken er imot enhver monopoldannelse innenfor skolevesenet, bare les erklæringen «Den kristne oppdragelse»,  pkt. 6, ref. 20–21: «Et slikt monopol er i strid med menneskets medfødte rett, med selve kulturens fremskritt og utbredelse ...» En kristen, katolske skole er viktig, fordi Kirken alltid har vært opptatt av barn oppdragelse og utvikling, i kortform: «La de små komme til meg!» (Mk. 18.16).

 

Katolske skoler med glade barn

Hva mener du er de katolske skolenes største utfordring i Norge idag?

– Matteus 16, 26: «Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» Våre skoler bør strebe etter de ypperste medarbeidere som ut fra kompetanse, vilje og hjerte arbeider for å virkeliggjøre skolen mål. Vi kan aldri bli gode nok på dette. Et høyere antall velkvalifiserte, aktive katolikker er sterkt å ønske på våre skoler, mener Høgh, som også ønsker seg en bedre Friskolelov.

– Da våre skoler fikk offentlige tilskudd for første gang utgjorde skoleanlegg kanskje 10 prosent av de samlede utgifter. Kravene til anleggene har steget formidabelt siden den gang, og er nå oppe i rundt en tredel av de totale utgiftene. De private skolene mottar rundt 1800 kr per år per elev for å dekke dem, mens de offentlige skolene kan være oppe i så mye som 30–40 000 kr. Her trengs et betydelig løft, mener Høgh.

 

«Visjon er å se langt frem – utover det man kan vente i en overskuelig fremtid. Da ser jeg flere og bedre katolske skoler med glade barn under utvikling i retning av deres endelige mål.»

 

Du har allerede lagt ned en betydelig innsats for våre katolske skoler, men la oss vende blikket fremover: Hva er din visjon for skolene?

– Visjon er å se langt frem – utover det man kan vente i en overskuelig fremtid. Da ser jeg flere og bedre katolske skoler med glade barn under utvikling i retning av deres endelige mål. Skal man arbeide etter slike visjoner, må man legge planer for en kortere horisont, gjerne noen år om gangen, sier Høgh og trekker frem et par konkrete oppgaver: nye læreplaner, riktig og god kompetanse i kjernefaget kristendomskunnskap.

– Skolekontoret er i dag en halv stilling. Skolene fortjener bedre støtte, og vi burde kunne være tydeligere på å sette dagsorden – både innen Kirken og i vårt samfunn for øvrig.

I Bergen finnes en meget veldrevet og populær katolsk videregående skole, det har vi ikke ennå i Oslo. Hva skal til for at det katolske kvartal i Akersveien kompletteres med vår egen videregående skole?

– For å drive, og enda vanskeligere å etablere, en god katolsk skole, trengs kompetente mennesker med en brennende vilje som vil investere tid og krefter – utover et vanlig tilsettingsforhold. I tillegg kreves et skoleanlegg. Finansieringsbehovet ved nyetablering er hundre tusen kroner per elevplass. I Bergen fikk vi den velsignelse at Franciskussøstrene ønsket at deres gamle (og totalt nedslitte) Florida sykehus skulle brukes til «noe fromt».

 

KOLLEGIAL ROS: Rektor ved St. Paul gymnas Peter Gjessing takket skoleråd Gjermund Høgh for innsatsen og gratulerte varmt med prisen.  

 

Les skolerådens prisforedrag

 

Om Friskoleprisen

  • Friskoleprisen ble etablert av Kristne Friskolers Forbund (KFF) i 2011.
  • Prisen er knyttet til Hans Bovims navn, først og fremst for å hedre Bovim for hans innsats for friskolesaken og dens kristne begrunnelse, men også for arbeidet han gjorde ved etablering og drift av enkeltinstitusjoner.
  • Prisbeløpet er 20 000 kr i 2018 
  • Formålet med prisen er å gi et synlig uttrykk for anerkjennelse av personer og institusjoner som på en spesiell måte har utmerket seg ved å gjøre en betydelig innsats for friskolesaken.  Prisen skal dessuten inspirere til innsats for den kristne friskolesaken. Videre skal den bidra til å gi denne saken oppmerksomhet
  • Årets jury: Margunn Serigstad Dahle, Torgeir Flateby,  Nina Myrdal og  Leidulv Nesgård (leder)