Pave Frans med ny bok: Slik beseirer du en kultur som får deg til å føle deg liten og svak

 

Pave Frans lanserte «Tidens visdom» 

DIALOG MELLOM GENERASJONER: Pave Frans ankommer til lanseringen av sin nye bok «Tidens visdom» («The wisdom of the time»). Lanseringen var en dialog mellom generasjoner, der både eldre og yngre tilhørere stilte spørsmpl til Den hellige far. Foto:  REUTERS/Max Rossi 

 

Under lanseringen av boken «Tidens visdom» («The wisdom of the time») minnet Pave Frans de fremmøtte på hvordan nazismen kom til og ba dem om ikke å glemme hva historien har å lære oss.

 

Tekst: Andrea Tornielli, Vatican Insider
Vatikanstaten 

 

Boken er redigert av p. Antonio Spadaro og består av 250 intervjuer med eldre mennesker fra over 30 land. Boken er finansiert av frivillige organisasjoner, slik som Unbound og Jesuit Reffugee Service, og ble lansert tirsdag 23. oktober på L'Istituto Patristico Augustinianum, Roma.

Selve lanseringen ble lagt opp som en samtale mellom paven og yngre og eldre troende. Den siste som stilte paven et spørsmål var den verdensberømte amerikanske filmregissøren Martin Scorsese.

 
Motgiften er en åpen hånd

Det første spørsmålet ble stilt av en 26-åring kvinne. Hun spurte Den hellige far om hvordan unge kan skape sanne og autentiske forhold til andre når alt rundt dem virker å være falskt, som laget av plast.

– Plast symbolet for en sminket kultur, hvor det som betyr noe er fasade og personlig suksess, selv om prisen kan være høy – man tramper ned andre, mens man jager fremover. Hvordan kan man bli lykkelig i denne konkurransen, i dette fasadekjøret og hykleriet? Jeg sier ikke dette for å moralisere, jeg mener det rent menneskelig og psykologisk. Man maier seg ut og halser videre for å komme først, men føler seg tom innvendig. Og når det gjelder akkurat dette, så vil jeg gjerne fortelle deg om en gest, en gest som vil forklare deg hva jeg mener: den utstrakte og åpne hånd. Konkurransens hånd er lukket og den tar, den griper alltid etter mer, den samler, ofte til en høy pris – prisen er andres forakt. Dette er konkurranse. Å åpne hånden er det stikk motsatte av konkurranse. Dette minner meg om hva helgenene og Jesus sier: ‘Det er saligere å gi enn å få’. Mot denne falske kulturen som utsletter følelsene våre, så er motgiften tjeneste. Å leve sammen, å være i et brorskap, står for tjenestens kultur – og den åpner opp selv den mest lukkede hånd. Den åpne hånds gest er altså essensiell. Hvis du vil redde deg selv fra en kultur som får deg til å føle deg liten og svak, en sløseriet og konkurransens kultur, så åpen opp hånden din, strekk den ut, smil, begi deg ut på din egen vei, ikke sett deg ned, arbeid og vær ikke redd for å få skitt under neglene – så vil du bli lykkelig, svarte pave Frans.

 

«Når vi konfronteres med verdens grusomheter, så er det å gråte både en menneskelig og kristen handling, fordi det gjør hjertet bløtere og er en kilde til inspirasjon.»

Pave Frans
 
Gråtens gave

Etter spørsmål fra flere andre var det til slutt 75-åringen Martin Scorseses tur i køen. Han spurte om hvordan en ung mann eller kvinnes tro kan overleve i et samfunn preget av grådighet og forfengelighet, der makt ofte uttrykkes med vold.

– Ja, hvordan skal vi handle i møte med brutal ondskap? Hvordan skal vi lære og formidle til unge mennesker at slike grusomheter bærer galt avsted – at det dreper mennesker, menneskelighet og fellesskapet vårt? Her er en innsikt som er viktigere enn på lenge: Vi kan bruke tårenes visdom, gråtens gave, om du vil.  Når vi konfronteres med verdens grusomheter, så er det å gråte både en menneskelig og kristen handling, fordi det gjør hjertet bløtere og er en kilde til inspirasjon. Jesus gråt i de mest krevende stundene av livet. Gråt, ja, ikke vær redd for å ta til tårene når du opplever ondskap. Vi er mennesker, så vi føler – og vi har behov for å dele våre opplevelser, også de triste. Dette handler også om empati. Fordøm ikke unge mennesker, liksom de ikke skal fordømme eldre. Vær heller åpen for deres verdier, vis empati overfor det de står for, deres verdier. Vær nær hverandre – det utretter mirakler. Ikke-vold, ydmykhet, ømhet – disse menneskelige dydene kan synes små, men er istand til å overkomme selv de styggeste konflikter. Nærhet til dem som lider, nærhet til de problemer som andre sliter med, nærhet mellom gammel og ung: Nærhet gjør det mulig å formidle egen erfaring til andre; da modnes man sammen som mennesker.