P. Olav  SSCC – noen minner og litt ettertanke

 

Dagfinn Müller 18.04.1924 – 6.11.2018

IMG_1030.jpeg

KRAFT: «Pater Olav var en kraft i Den katolske kirke på denne tiden – en ivaretakende og misjonerende kraft. Og han var et levende menneske», skriver Ola Moe og Gudmund Hernes. Bilder viser interiøret i St. Olav domkirke, Trondheim. 

 

Høsten 1960 skrev vi to undertegnede under «fellessignaturen» Gudmund Moe, et innlegg til Adressa om den da litt sensasjonelle filmen «Aldri på en søndag» med Melina Mercouri og hennes ukentlige trusevask!  Pater Olav fylte sakristiet i St. Olavs kirke med sin rungende latter over saken neste gang vi besøkte ham. Og det gjorde vi ofte.

Det begynte med Katolsk Forum i gymnastida på «Katta». Oppvåknende gymnasiaster som syntes det var spennende å eksersere hjernevindingene – og som midt i harde diskusjoner om dagligdagse fenomener som språkstrid, pasifisme og atomtrussel (bedre rød enn død?) – plutselig ble lukket inn i et helt annet og uendelig univers. Der eksellerte pater Olav – egentlig både en fysisk og intellektuell råtass, enten han for Bymarka rundt med bikkjer eller tilbrakte lange netter i harde ordtaklinger med nysgjerrige gymnasiaster. 

Dette lever i oss fremdeles: Svimlende diskusjoner om ontologiske, kartesiske, kosmologiske, teleologiske og etiske gudsbevis, understøttet av utlegninger om forskjellen på katolsk og luthersk tro: Arvesynden, frelsen og verdien av de gode gjerninger. Ikke helt greit å svelge alt for de unge, selvbevisste agnostikere, hvorav den ene til og med var prestesønn. Den fremtidige kirkestatsråden fikk et utmerket grunnlag for sine seinere trefninger med bispekollegiet.

Det var mange slags møter med pater Olav og kirka. Det var de mer offisielle møtene i Katolsk forum. Vi gikk flere år til midnattsgudstjenesten juleaften for å høre biskop Ruths storslagne politiske analyser av verdenssituasjonen. Vi hadde de personlige og intense samtalene på bakrommet – da hendte det at pater Olav rev i et glass altervin eller to.  Litt spesielt var det kanskje da vi hadde Ingo-vake. Ingemar Johansson skulle ha revansjeoppgjør mot Floyd Patterson – i USA. Vi ventet på pater Olavs hybel til klokka 3 om natta – da tok det sekunder og vi hørte skurrende i radioen: «Ingemar är utslagen – det er inte mer å säga om den her saken ... .»

Pater Olav var en kraft i Den katolske kirke på denne tiden – en ivaretakende og misjonerende kraft. Og han var et levende menneske. Mange kvinnehjerter – både unge og gamle – fikk skjelvende, men akk så fåfengte hjertebankinger ved møte med denne maskuline energien. Dessverre mistet vi vel kontakten etterhvert, men som disse linjene kanskje har vist: Denne mannen lever på mange måter fremdeles i oss – og det til tross for at vi aldri har vært katolikker. 

 

Trondheim                                                                                                           Oslo

 

Ola Moe                                                                                        Gudmund Hernes

                                                                                              

 

Les mer