Bli kjent med St. Mikael menighet i Hammerfest

Denne saken finner du også i siste utgave av St. Olav kirkeblad

HAMMERFEST: – De fleste som kommer hit søker noe. Arbeid, eventyr lykke eller fellesskap. Men det er ikke det viktigste. Egentlig leter vi etter oss selv. 

 

I Hammerfest finner vi verdens nordligste katolske kirke. – Mange av dem som besøker oss sier at de finner ro, og opplever en sterkere kontakt med Gud og med seg selv, sier pater Antonius Maria Sohler som har vært sogneadministrator for St. Mikael menighet i tre år.


– Begynnelsen var ganske utfordrende. Jeg snakket ikke norsk, og ble utnevnt til kapellan kun få dager etter at jeg kom til Norge. Helt fra begynnelsen av har jeg vært den eneste presten i Hammerfest. Det var vanskelig å forstå hvordan alt fungerte i menigheten. Heldigvis snakket sr. Dominika hos St. Elisabethsøstrene tysk, og kunne vise meg rundt.

På grunn av dette måtte han lære seg norsk raskt, og han begynte med en gang å feire messen på norsk.

– Dette hjalp meg til å lære å snakke norsk etter kort tid. Selv om det var en vanskelig start, visste jeg fra første stund at Hammerfest var der Gud ville at jeg skulle være. Nå har jeg vært her i tre og et halvt år, og jeg trives godt. I løpet av denne tiden har jeg sammen med menigheten bygget et godt forhold preget av vennskap og tillit.

– Hva er det beste med å være sogne-administrator for denne menigheten?

– Det beste for meg er at jeg kan jobbe selvstendig, med mange ulike oppgaver. Det er hele tiden noe å gjøre innenfor menighetens grenser. Ikke bare i Hammerfest, men også andre steder, som for eksempel Honningsvåg, Kjøllefjord og Alta. Hammerfest er en liten by, og jeg har god kontakt med lokalbefolkningen.

Se video fra menigheten:

 

– Hva er mest utfordrende?

– Det er flott å ha mange oppgaver, men noen ganger kan det også bli for mye. Slik det er i alle menighetene i Nord-Norge, er jeg den eneste presten her i Hammerfest. Det er store avstander, så vi lever ganske isolert fra hverandre, og må også bære alt det åndelige alene.

– Hva slags type mennesker besøker St. Mikael menighet?

– Kirken vår ligger sentralt i sentrum av Hammerfest. Hver dag kommer det turister på besøk. Mange med hurtigruten. Sammensetningen generelt i menigheten har i løpet av de siste årene blitt mer internasjonal. Før var det kun nordmenn, men nå består menigheten av mennesker fra ulike nasjonaliteter som for eksempel Polen, Filippinene, Sri Lanka og Eritrea. De norske er i mindretall.

NORDLIGESTE KATOLSKE KIRKE: – Jeg er veldig stolt over at vi fortsatt kan holde den nordligste katolske kirken åpen hver dag, og tilby sakramentene til de troene, sier p. Antonius.

 

– Hvordan vil du karakterisere miljøet i menigheten?

– Miljøet er delt inn i tre grupper. En består av arbeidsinnvandrerne, som kommer til Hammerfest bare for en periode. Den andre består av filippinske damer som har giftet seg med nordmenn. Den tredje består av den gamle norske katolske befolkningen her i Hammerfest. En av mine viktigste oppgaver er å skape en følelse av felleskap mellom gruppene, selv for dem som bare er her for en kort periode.

 

– St. Mikael menighet omfatter hele Finnmark, som i flateinnhold er større enn Danmark. Hvordan fungerer de store avstandene, og hvilken påvirkning har det på menigheten?

– Det er et stort område, men forholdene er ikke så store. Det er ikke like mange 

katolikker som bor her som for eksempel sørover i Norge. Jeg betjener heller ikke hele området alene. Det bor fast en kapellan i Kirkenes og en pensjonert prest i Alta. Allikevel må det en del reising til. To ganger i måneden kjører jeg til Honningsvåg for å feire messe. Deretter tar jeg hurtigruten til Kjøllefjord for å feire messe der. Hele turen tar over 20 timer, og jeg er ofte hjemme kl. 03.00 natt til søndag. Det er en strevsom tur for få mennesker, men det er verdt å møte menighetens troende, selv om det kun er for én person.

ÅTTE RASKE:

Kristus er: Frelseren

Tro betyr: Tillit

Kirken gir meg: Et hjem. Det føles bra å leve og jobbe i Kirken.

Ett bibelvers: «Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» (1 Kor 13,13)

Favoritthelgen: Therese av Lisieux

Favorittforfatter: Hans Urs von Balthasar

Det å være sogneadministrator er: En åndelig far, bror og venn til folket.

Jeg vil gjerne bli husket for: Min nestekjærlighet.

 

– Det bygges nå en ny kirke i Alta. Ikke mange menigheter har flere enn én katolsk kirke. Hvordan blir det når den står ferdigstilt?

– Den nye kirken er for oss et håpets tegn. I de siste årene har antall troende vokst sterkt i Alta, så det ble bestemt for fire år siden at det skulle bygges en ny kirke. Til nå har det kun vært et kapell i en enebolig. Alta var en selvstendig menighet inntil 1902, og om de troendes samarbeid øker, kan det kanskje igjen bli en selvstendig menighet. Kapellet i Alta betjenes i dag av en pensjonert prest. Med den nye kirken blir det nødvendig med flere prester. En viktig bønneintensjon for oss, er å be for at Gud sender oss flere prester som kan passe inn i vår situasjon her i nord.

– Menighetene i Norge er ofte sammensatt av mennesker fra mange ulike land og kulturer. Hvordan fungerer det her i Hammerfest?

– Menigheten består i dag av troende fra flere forskjellige bakgrunner. På grunn av dette bringer de med seg sine tradisjoner inn i felleskapet. Filippinerne liker godt å danse, de polske synger og er veldig praktiske. Polakkene tok også med seg tradisjonen med påskematvelsignelse. Filippinerne har stor venerasjon for Jesubarnet og de fleste nordmenn synger i kirkekoret. Så vi er alle ulike, men vi tar del i fellesskapet.

 

SPILLEKVELD: St. Elisabethsøstrene kom til Hammerfest i 1880. De ble fort populære fordi de pleide barn og syke uten betaling, og støttet de fattige med mat. De er den dag i dag en stor ressurs for det sosiale livet i menigheten, og i menighetens virke.

 

– Hva i menighetens virksomhet er du mest stolt/glad over?

– Jeg er veldig stolt over at vi fortsatt kan holde den nordligste katolske kirken åpen hver dag, og tilby sakramentene til de troende. Forsvinner en menighet eller en kirke her i Nord-Norge, så har det påvirkning på et stort område. Når kirken er åpen, er det en viktig påminnelse til de troende om at vi må beholde fellesskapet med Guds kirke.

– Du kom til Tromsø stift i 2015, men er født i Tyskland, og har bodd mange år i Roma. Hvorfor valgte du å komme til Norge?

–I 15 år virket jeg som prest i ungdoms- og voksenundervisning i Tyskland, Italia, Sveits og Nederland. I denne fruktbare tiden, hvor jeg fikk mulighet til å veilede mange unge og voksne i deres åndelige liv, oppsto et ønske om å arbeide blant dem som bor i samfunnets yttergrenser. Pave Frans sa i sine første år «Gå til dem som står på kanten av samfunnet». Det var for meg en bekreftelse på at dette ønsket ikke bare kom fra meg selv, men fra Gud. Jeg begynte å se på Kirkens situasjon i diasporaområder, og leste i Bonifatius blad at det var en tysk prest, p. Gunther Jäger, bosatt i Narvik. Jeg tok kontakt med ham, og mens jeg var på besøk traff jeg biskop Berislav Grgić fra Tromsø. Fra første øyeblikk hadde vi en felles forståelse av at det var en mulighet for at jeg kunne komme til Tromsø stift. Så valgte biskopen å sende meg til den nordligste og største menigheten i Tromsø stift.

 

ULIKE BAKGRUNNER: Menigheten består av troende fra flere forskjellige bakgrunner, men her i kirken kommer de sammen.

 

– Har du gjort noen endringer siden du ble kalt til å være sogneadministrator?

– I de siste tre årene har jeg konsentrert meg først og fremst om vedlikehold av kirken. Mye som var for gammelt eller for slitt er byttet ut. Kirken er malt i en ny farge, vi har renovert orgelet og fått installert nytt lys- og høyttalersystem. Det feires nå flere gudstjenester, og vi har mange aktiviteter i løpet av kirkeåret som er viktig for at de troende skal kunne oppleve kirkens åndelige rikdom. I tillegg er vi mer tilstede 

for eksempel på internett, og vi har laget informasjonsbrosjyrer på flere språk.

 

Ønsker du å lese andre lignende saker som denne?

 

– Hvis noen flytter til Hammerfest, eller kommer på besøk, hvorfor vil du anbefale dem å besøke menigheten?

– St. Mikael kirke er den nordligste katolske kirke i verden. De fleste som kommer hit søker noe, arbeid, eventyr, lykke eller felleskap. Men det er ikke det viktigste. Egentlig leter vi etter oss selv. Mange av dem som besøker kirken vår, sier at de finner ro og opplever en sterkere kontakt med Gud, og med seg selv. Vi vil selvfølgelig at så mange som mulig kan oppleve dette. Erfare at vi ikke er alene her på jorden, men at Gud kjenner oss og går hvert skritt sammen med oss. 

 

FAKTA ST. MIKAEL MENIGHET:

I 1878 ble den første St. Mikael kirke i tre vigslet i Hammerfest. Pastor Kjeldsberg fra Gjesvær ved Nordkapp regnes som den første sognepresten. Hammerfest var i begynnelsen underlagt den katolske menigheten i Alta, og ble til som resultat av den såkalte «Nordpolmisjonen». Denne misjonen omfattet områdene nord for polarsirkelen, og ble ledet fra Alta. I ca. 1888, ble St. Mikael kirke en egen menighet.

• I 1880 kom St. Elisabethsøstrene til Hammerfest. De ble fort populære fordi de pleide barn og syke uten betaling, og støttet de fattige med mat. To år etter at søstrene kom til Hammerfest, innviet de St. Vincents hospital. Søstrene der hadde sitt virke i Hammerfest til 1980. Selv om hospitalet ble nedlagt, er søstrene fortsatt en aktiv drivkraft i menigheten, og et fast syn i bybildet.

• Antall katolikker i Alta ble med tiden meget redusert på grunn av dødsfall og emigrasjon til Amerika. Altagård ble solgt i 1898, og i 1902 ble Alta en del av St. Mikael menighet i Hammerfest.

• I dag omfatter St. Mikael menighet hele Finnmark, som i flateinnhold er større enn Danmark.

• P. Antonius Maria Sohler er sogneadministrator for de 1595 katolikkene som sogner til menigheten.