Folketellingen i Betlehem

Denne saken finner du også i siste utgave av St. Olav kirkeblad

 

PIETER BRUEGEL DEN ELDRE: Folketellingen i Bethlehem, 1566. Royal Museums of Fine Arts of Belgium. Det er så vidt vi får øye på Maria som sitter på eselryggen med nedslåtte øyne. Hennes blå kappe er trukket godt om, og den verner henne og det ufødte livet hun bærer.

 

«Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.» (Luk 2,1). Disse velkjente ordene innleder juleevangeliet, og de er utgangspunktet for Pieter Bruegels uvanlige julemotiv: Folketellingen i Betlehem (1566).

 

Tekst: Therese Sjøvoll

 

Hvorfor velger Pieter Bruegel (ca. 1525/30–1569) å fremstille folketellingen, en mindre betydelig scene fra juleevangeliets prolog, fremfor å skildre juleevangeliets hovedbudskap om Gud som lot seg føde inn i vår verden? Frelseren født i en stall og de hellige tre kongers tilbedelse er langt mer opplagte julemotiver. Og hvorfor flytter Bruegel handlingen i tid og rom fra Judea på Jesu tid, til 1500-tallets Brabant i det habsburgske Nederland?

 

Folkeliv

Folketellingen i Betlehem ser ut som en folkelivsskildring, ved første øyekast. Det er midtvinters, trærne er nakne, det flate landskapet er snødekt, og mellom husene i den lille landsbyen strever menneskene. En mann bærer ved, en annen flytter tønner. En kvinne feier, en annen lemper grønnsaker på en kjerre. Høner hakker i snøen på jakt etter mat, mens barn morer seg med snøballkrig og leker på isen. Plikter utføres og liv leves. Bildet rommer mange små fortellinger, men hvor er den store historien? Historien om frelseren som vi alle venter på?

Det er så vidt vi får øye på den unge kvinnen som sitter på eselryggen med nedslåtte øyne. Hennes blå kappe er trukket godt om, og den verner henne og det ufødte livet hun bærer. Ved siden av henne og eselet lunter en okse. En mann, med snekkerverktøy over skulderen, leder an foran dem. De har reist langt – helt fra Nasaret i Galilea. Maria er sliten nå og endelig peker Josef på målet.

Maria og Josef har ankommet Betlehem og huset der de skal innskrives. Menneskene trenges foran huset i bildets venstre forgrunn. De skal skrives inn i manntallet for så å betale sin skatt. Av dem som ikke har penger innkreves skatten i naturalia. Et svin slaktes, og korn og brensel leveres inn på store kjerrer. Keiseren skal ha hva keiserens er, og alt hva de fattige trenger for overleve vinteren tas fra dem.

 

Kritikk

På Bruegels tid var Nederlandene (dagens Nederland, Belgia og Luxemburg) under den habsburgske kongen av Spania, Kong Filip II (1527–1598). Nederlandene hadde økonomisk fremgang på 1500-tallet, mens spanskekongens økonomi var anstrengt. Filip II skattla nederlenderne hardt, for å fylle den slunkne spanske statskassen. Dessuten forfulgte han nederlandske protestanter.

Filip IIs stadige skattekrav og hans ubarmhjertighet overfor protestanter førte til uro i Nederlandene, og i 1566 – det samme året Brueghel malte Folketellingen – begynte opprøret mot spansk overherredømme. Opprøret ledet til Åttiårskrigen som brøt ut i 1568. Denne nederlandske frihetskrigen varte til 1648, da De forente Nederlandene ble etablert, samtidig med avslutningen av den europeiske Tredveårskrigen og undertegningen av freden i Westfalen.

"Breugels Folketellingen i Betlehem er flere bilder i ett. Det er både bibelfortelling, folkelivsskildring og landskapsmaleri, samtidig som det er en flengende kritikk av habsburgsk styresmakt."

 

Bruegels Folketellingen i Betlehem kritiserer habsburgsk styresmakt gjennom valg av tema: Slik Keiser Augustus (romersk overmakt) beordret folketelling, med hensikt å skattlegge folket i Judea, slik beordret Filip II (habsburgsk overmakt) skatt og utplyndring av det nederlandske folk.

I Bruegels bilde er overmakten eksplisitt synliggjort ved hjelp av en plakat til høyre på husveggen, over skatteinnkreverne og folkets hoder. Plakaten representerer kongen og viser habsburgernes våpenskjold med den to-hodede, sorte ørnen. Der ørnen er, er også kongen og kongens makt.

"Det er også et adventsbilde – et bilde for ventetid og forberedelser til «tiden er kommet da hun som skal føde, har født» (Mika, 5,2)."

 

Filip II var sønn av Karl V (1500–1558), keiser av Det hellige romerske riket (Det tysk-romerske riket) – et rike som anså seg selv som arvtager til Romerriket. Ørnen var også romernes insignium, og habsburgernes to-hodede ørn understreket forbindelsen til Romerriket. Filip II overtok Spania og Nederland etter Karl V, mens broren, Ferdinand, overtok keiserkronen sammen med det tyske riket. Selv om Filip II bare var konge, og ikke keiser, så var den habsburgske linjen klar og parallellen tydelig. Slik Judea hadde blitt undertrykket av romerne, var Nederlandene undertrykket av habsburgerne.

 

Et adventsbilde

Breugels Folketellingen i Betlehem er flere bilder i ett. Det er både bibelfortelling, folkelivsskildring og landskapsmaleri, samtidig som det er en flengende kritikk av habsburgsk styresmakt. Det er også et adventsbilde – et bilde for ventetid og forberedelser til «tiden er kommet da hun som skal føde, har født» (Mika, 5,2).

Ønsker du å lese flere saker som denne?

 

Breugels Folketellingen i Betlehem minner oss om at juleevangeliets budskap er like relevant i dag som det var på Bruegels 1500-tall. I førjulstidens strev og adspredelser må vi ikke glemme de fattige og undertrykte. Vi må huske nestekjærligheten, mens vi venter på Fredsfyrsten fra Betlehem