Himmeldronningen i Hedalen

Denne saken finner du også i St. Olav kirkeblad. Les hele St. Olav kirkeblad på nett, eller tegn gratis abonnement på bladet i papirutgave.  

 

HEDALSMADONNAEN: Maria med barnet fra ca. 1250 i Hedalen stavkirke. Foto: Iver Schonhowd 2014, Riksantikvaren

 

Maria med barnet er et av motivene vi har bevart flest eksempler på fra vår middelalderske kirkekunst. Blant de vakreste fremstillingene er Hedalsmadonnaen.

 

TEKST: Seniorrådgiver Ingeborg Magerøy, Riksantikvaren 

 

Hedalen stavkirke er kanskje ikke så spektakulær som bygning. Ved første øyekast fremstår den som en korskirke typisk for Oppland. Stavkirken utgjør bare den vestre korsarmen. Den opprinnelige stavkirken mistet dessuten koret sitt da den ble bygget ut til korskirke i 1699. Men få kirker i Norge kan oppvise en tilsvarende samling av interessante inventarstykker fra middelalderen. Her er et av våre eldste helgenskap - i bruk som altertavle med rosemaling fra 1700-tallet - , et gotisk triumfkrusifiks, et elegant relikvieskrin i forgylt kobberblikk og en traust klebersteinsdøpefont fra 1100-tallet med et noe yngre og rikt utskåret trelokk. Her er dessuten en interessant kirkemodell og et røkelseskar, for ikke å snakke om den fantastiske vestportalen i overdådig treskurd.

 

Kronet himmeldronning

Midt i dette rike miljøet troner hun – med mild autoritet – Hedalsmadonnaen. Den kronede himmeldronningen har det kronede Kristusbarnet på venstre kne. Hun har sin nåværende plass på en hylle på veggen på nordsiden av koråpningen. Det har imidlertid vært gjort forsøk med å plassere henne inne i helgenskapet, og det viste seg å passe perfekt. Så man mener dette skapet egentlig har omsluttet madonnafiguren, opprinnelig med scener fra Marias liv i skårne figurer på innsiden av skapet. Kirkemodellen antas også å ha vært del av dette ensemblet. Den har stått oppå baldakinen som har utgjort øvre del av skapet, men som nå er tapt.

 

RIKT INVENTAR: Hedalen stavkirke i Oppland. FOTO: Birger Lindstad, Riksantikvaren

 

Unggotisk kunst 

Hedalsmadonnaen er noe av det ypperste vi har av unggotisk kunst i Norge. Eksperter har foreslått både Norge og England som opprinnelsesland. I England har ingen slike figurer overlevd. Både mor og barn har mistet noen ytre kroppsdeler, men det som er bevart, er utsøkt utformet og usedvanlig velproporsjonert. Maria sitter på en tronstol med føttene plassert på en drage. Kronen har høye takker, og under denne henger hodelinet ned bak det gylne håret og skuldrene. Hun er ellers kledd i kappe og tunika som legger seg rundt henne i rike folder. Etter et konserveringsarbeid rundt 1990 står figuren frem som matt gyllen, mens ansikt på både mor og barn er klare og hvite, med friske roser i kinnene.

 

FAKTA HEDALSMADONNAEN

Unggotisk arbeid fra midten av 1200 tallet. Kan være laget i Norge eller England. Skåret i eik. 143 cm høy. Originalen er i kirken, en kopi fra 1990 med rekonstruert fargeholdning er på Kulturhistorisk museum i Oslo.

 

Konserveringsarbeidet kom i stand som en redningsaksjon rundt 1990. Det ble oppdaget at figuren var under raskt forfall på grunn av de siste tiårenes oppvarming av kirken. Men man nøyde seg ikke med å konservere originalen. Etter innspill besluttet Riksantikvaren å få laget en kopi – en nitidig utført rekonstruksjon som i seg selv ble et forskningsarbeid. Kopien skulle tilbake til kirken, og originalen skulle beholdes på Kulturhistorisk museum for å gi den tryggere bevaringsforhold – i hvert fall de neste femten år.

 

Rekonstruerte farger 

Noe av det mest spennende og utfordrende med kopieringsarbeidet var rekonstruksjonen av fargene. Man etterstrebet middelalderske metoder, redskaper, pigmenter og andre materialer. Blant kildene var en islandsk oppskrift fra middelalderen som innebar bruk av både haifinne og ulvetann for å behandle overflater. Det ble til og med etablert en tjæremile på Nesodden i sakens anledning – for å produsere den rette tjærelågen, det vil si en slags flytende harpiks. Denne ble påført på figurenes klær som da hadde fått en tynn sølvfolie. Og dermed ble sølv til gull.

 

Den blanke og fargesterke madonnakopien ble ført tilbake til Hedalen stavkirke som avtalt. Originalen ble beholdt på museet. Men da femten år var gått, ville Hedalingene ha selve frua hjem igjen. Det var da gjort en jobb med temperatur- og klimastyring og målinger, og i 2005 fant den originale Hedalsmadonnaen igjen sin plass i Hedalen stavkirke. Der sitter hun nå, merket av tidens tann, men betagende vakker. Og hennes skinnende kopi kan besøkes på Kulturhistorisk museum i Oslo. Der kan man stå og undre seg over hvor fargesterk og gild kirkekunsten var i middelalderen.

 

KOPIEN AV HEDALSMADONNAEN: Nå på Kulturhistorisk museum i Oslo. Foto:
Iver Schonhowd 2014, Riksantikvaren

 

Ønsker du å lese lignende saker som denne?