Møt Barbara Jatta, Vatikanmuseets første kvinnelige direktør

 

Les hele St. Olav kirkeblad på nett, eller tegn gratis abonnement på bladet i papirutgave.  

NY I DET GAMLE: Barbara Jatta er den første kvinnelige direktøren for et museum som åpnet for publikum allerede i 1771.

 

– Min utnevnelse er et signal om fornyelse i Vatikanet, sier Barbara Jatta. Hun er Vatikanmuseets første kvinnelige direktør noensinne, og har ansvar for over seks millioner besøkende hvert år. 

 

Tekst: Jesper Storgaard Jensen
Foto: P.R. og J.S. Jensen 

 

– Den første gangen jeg skulle snakke offentlig som direktør for Vatikanmuseet, var ved innvielsen av en nyoppusset fløy. Det var flere enn 1000 personer der, og jeg var ganske nervøs. Min forgjenger Antonio Paolucci var helt formidabel ved slike anledninger. Fullstendig uimotståelig, nesten som en entertainer, mens jeg er langt mer innadvendt. Men så trakk tenåringssønnen min meg til side og hvisket: «Mamma, du kommer til å oppleve dette mange ganger fremover. Ta et dypt pust med magen og hopp i det. Da er problemet løst en gang for alle!» Det rådet hjalp meg overraskende mye.

Barbara Jatta smiler når hun minnes denne episoden. Hun er på besøk i Romas Internasjonale Pressesenter for å fortelle om det første halvannet året som direktør for et av verdens elste og største museer. Og sønnens råd har hun tilsynelatende tatt med seg som et slags mantra. Hun snakker scenevant, avslappet og uten et eneste snev av nervøsitet.

 

En sensasjon

Det var en liten sensasjon da 54 år gamle Barbara Jatta – kunsthistoriker, Bernini-ekspert, mamma til tre og gift med en barnelege – i 2016 ble utnevnt som ny direktør for Vatikanmuseet, Romas kanskje viktigste kulturinstutisjon. Hun ble den første kvinnelige direktøren for et museum som åpnet for publikum allerede i 1771. Ufordringen var stor, ja så stor at flere av hennes nære venner mente hun burde takke nei: «Sier du virkelig ja? Men det er jo en umulig oppgave!» Og oppgaven ble ikke mindre av at hennes forgjenger Antonio Paolucci er en legendendarisk
skikkelse i den italienske kulturverdenen – tidligere kulturminister, innehaver av en rekke hedersbevisninger og direktør for museet i ni år.
Jattas profesjonelle karriere i Vatikanet startet da hun som 34-åring ble ansatt i Vatikanbiblioteket – der hun i lang tid følte seg lettere malplassert.
– Jeg var jo en kunsthistoriker som konstant var omgitt av dusinvis av bibliotekarer. I dag, i min nye jobb og etter å ha vært ved biblioteket i 20 år, føler jeg meg som en bibliotekar omgitt av dusinvis av kunsthistorikere, sier hun og smiler.

 

HØYE BESØKSTALL: De høye besøkstallene er en utfordring, sier Barbara Jatta. Hun vil gjerne at alle skal få en god opplevelse på museet.

 

Høye besøkstall utfordrer

Etter Colosseum er Vatikanmuseet den kulturinstitusjonen i Italia som har flest besøkende. I 2017 hadde de over seks millioner innom dørene, og tallet har steget år for år.

– Hver dag, når museets billettkontor stenger kl. 16.15, mottar jeg automatisk dagens besøkstall. Det ligger ofte på over 25 000 daglige gjester. Siste års høyeste tall hadde vi i begynnelsen av november, da det er et par katolske helligdager. 31 000 kunne jeg lese på skjermen. Da satte jeg meg ned og tenkte hjelp!, sier hun og smiler.

Jatta forklarer at lavprisflykjedene de siste årene har vært med på å endre tradisjonelle turiststrømmer som ofte var konsentrert rundt ferier og noen helligdager. I dag er det annerledes, og besøkstallene er gode også i de periodene som tidligere ble betraktet som lavsesong – samtidig som høysesongens tall fortsatt er gode. De høye besøkstallene ser Jatta på som en av sine største utfordringer.
– På museet har vi det som vi på spøk kaller the magnificient mile, den går fra inngangen, via Rafael-salene og videre til Det sixtinske kapell. Med de høye besøkstallene er det er særlig på denne strekningen at vi må se på nye logistikkløsninger. Når jeg tenker på at det kommer folk fra hele verden bare for å besøke Det sixtinske kapell, mener jeg at det er uhyre viktig å gi dem en storslått og god opplevelse!

 

Les mer

 

DET SIXTINSKE KAPELL: Folk kommer fra hele verden til Vatikanmuseet for å se Det sixtinske kapell, dekorert av Michelangelo.

 

Tomme saler

Du behøver ikke være lenge sammen med Jatta før du skjønner at hun virkelig brenner for både jobben sin og arbeidsmiljøet. Hun har en aura av ro rundt seg, og når hun nevner sin arbeidsgiver il Vaticano, er det nærmest med en moderlig klang i stemmen. Helt fra første dag i direktørstolen har oppgavene vært mange og krevende.
Hun husker spesielt en episode fra den første tiden.
– Vatikanet hadde lånt ut 43 store verk til en utstilling i Russland, vi snakker om storheter som Raffaello, Bellini og Caravaggio. Ustillingen ble en kjempesuksess i Russland, men her i Roma sto vi igjen med flere tomme saler – og det går jo bare ikke! I den samme perioden hadde jeg nettopp ferdigstilt en monografi om Berninis tegninger, og fikk en idé om at vi skulle få opp en Bernini-utstilling. Vi satte inn ekstra ressurser på noen restaureringer som allerede var igangsatt, samtidig med at vi omorganiserte noen byster han har laget. På kort tid fikk vi satt opp utstillingen, og den endte faktisk opp som en suksess, sier hun stolt.

 

LAKOON OG HANS SØNNER: Museet har, tillegg til de viktigste mesterverkene fra renessansens kunst, også de mest berømte klassiske skulpturene. Her «Lakoon og hans sønner», gresk statue fra ca. 50 f. Kr..

 

Over 1000 ansatte

Pressekonferansen med Barbara Jatta gir oss et sjeldent innblikk i en verden den alminnelige kultur- og kunstkonsumenten ikke har adgang til: Museets indre korridorer, der 600 ansatte har sitt daglige virke. Ca. 100 av dem er restauratører. Teller vi med deltidsansatte og guider, kommer tallet opp på over 1000 ansatte.
Langs de syv kilometerne med ganger lar de besøkende få oppleve de omkring 25 000 kunstverkene. I tillegg er depoter og lagre så fulle av betydningsfull kunst, at man ifølge Jatta kan sette opp dusinvis med kvalitetsutstillinger kun ved å hente ut kunst fra disse.
Det er nettopp disse skattene som har fått Jatta til å innføre et nytt konsept, et som hun kaller Museum at Work.
– I Pinacoteca-fløyen har vi en sal der de besøkende kan få et innblikk i hva som skjer på museet, hva vi jobber med. Når et verk er ferdigrestaurert, blir det for eksempel plassert der. I tillegg kan mindre kjente kunstnere få en liten særutstilling der i et par måneder.

 

«Samfunnet endrer seg, og museets ledelse vil vise at de følger med i tiden. Da jeg ble ansatt på Vatikanbiblioteket, var vi bare tre kvinner. Da jeg sluttet der 20 år senere var fordelingen fifty-fifty mellom menn og kvinner.»

 

Et signal om fornyelse

Men hvorfor tror hun selv at hun ble det første kvinnen til å lede en verdensberømt kulturinstutisjon med flere enn seks millioner besøkende hvert år?
– Jeg tror Vatikanet søkte etter en utenforstående. En person utenfor selve museet, men samtidig en som kjente til arbeidsgangen innenfor Vatikanets murer. Når det er sagt, er jeg ganske sikker på at pave Frans har ønsket å sende et signal om fornyelse. Samfunnet endrer seg, og museets ledelse vil vise at de følger med i tiden. Da jeg ble ansatt på Vatikanbiblioteket, var vi bare tre kvinner. Da jeg sluttet der 20 år senere var fordelingen fifty-fifty mellom menn og kvinner
Pave Frans har foreløpig ikke besøkt henne mens hun har vært direktør for museet – men som leder for Vatikanbiblioteket, fikk hun fikk gleden av å vise ham en gave Vatikanet hadde mottatt.
– Det var et kobberstikk vi hadde fått i forbindelse med et statsbesøk. Han var veldig oppmerksom og interessert, og han hadde mange spørsmål. Uken etter mottok jeg min utnevnelse til museet, sier Jatta.

 

Musei Vaticani

  • Vatikanmuseet ligger innenfor Vatikanets grenser og viser verker fra en enormt stor samling kunst som er samlet av ulike paver i århundrenes løp, inkludert en rekke av de mest berømte klassiske skulpturer og de viktigste mesterverker innenfor renessansens kunst.
  • Pave Julius II grunnla museene tidlig på 1500-tallet. Det sixtinske kapell med dets tak dekorert av Michelangelo og Stanze della Segnatura («Rafaels rom») dekorert av Rafael er på den faste besøkruten.
  • Det er 54 gallerier, eller salas, inkludert Det sixtinske kapell, som er den siste sala i museene. Museet har store mengder skriftlig materiale, kunst og andre gjenstander.

 

Få St. Olav kirkeblad gratis i postkassen