Mgr. Torbjørn Olsen: McCarrick ilagt den strengeste straff for en geistlig

 

Tidligere kardinal og erkebiskop har ikke lenger rett til utføre noen som helst geistlige tjenester

FERDIG SOM GEISTLIG: Tidligere erkebiskop og kardinal Theodore E. McCarricks laisering ble offentliggjort lørdag 16. februar 2019. – Verst er det nok at man er kommet frem til at han har begått «forførelse under skriftemål», sier mgr. Torbjørn Olsen, som er doctor in iure canonico, dvs. at han har doktorgrad i kanonisk rett eller kirkerett. REUTERS/Alessandro Bianchi

 

 

Lørdag 16. februar meddelte Vatikanet at den skandaliserte tidligere erkebiskop og kardinal Theodore Edgar McCarrick er laisert.

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
 

Katolsk.no har bedt mgr. Torbjørn Olsen (bildet, t.h.), dr. iur. can., om å svare på hva laisering er, hvilke konsekvenser straffeformen har for McCarrick og hvor streng den egentlig er.

Lørdag kom den lenge ventede meldingen om at den amerikanske erkebiskopen og kardinalen McCarrick var laisert av Vatikanet. Allerede 27. juli 2018 søkte McCarrick om å tre tilbake fra Kardinalkollegiet, noe pave Frans umiddelbart innvilget. Den tidligere kardinalen ble deretter forbudt å feire messe offentlig og pålagt å leve et tilbaketrukket liv i bønn og botsgang. Utover sommeren og høsten fortsatte undersøkelsene av grove anklager om maktmisbruk og seksuelle overgrep mot såvel mindreårige som voksne. I forrige uke kulminerte rettsprosessen med at McCarrick ble fratatt «kappe og krage», dvs. at han ble gjort til legmann i Kirken.

 

Mgr. Torbjørn Olsen, hva er laisering? Og hva slags konsekvenser har en slik straff for McCarrick?

– «Laisering» er et folkelig uttrykk for å gjøre en kleriker (cleriucs), dvs. biskop, prest eller diakon, til legmann (laicus) i Kirken, ut fra kirkeretten. Det offisielle uttrykk i vestkirken er «eksklusjon fra klerikerstanden» (dimissio e statu clericali). Det kan skje både som straff, men faktisk også som nådebevilling til prest som ønsker å forlate presteskapet, f.eks. for å gifte seg. Ordinasjon til diakon, prest og biskop er et sakrament, og kan som sådan aldri oppheves. Det innebærer en ontologisk endring for den som blir ordinert – etter katolsk forståelse. Laisering har derfor ingen sakramentale, bare juridiske virkninger. Men disse er at den tidligere klerikeren i ett og alt er å betrakte som legperson. Han har rett til å gifte seg. Derimot har ikke rett til utføre noen som helst geistlige tjenester. Det forekommer også en del begrensninger på legmannstjenester som er nært knyttet til prestetjenesten. Samtidig gjelder det alltid et viktig unntak fra de vanlige laiseringsbestemmelser. Dersom en person i dødsfare ønsker prestelig tjeneste (f.eks. skriftemål), kan i visse tilfeller en laisert prest både gyldig og lovlig utføre prestetjeneste i dette tilfelle, sier mgr. Olsen, som er biskoppelig vikar og kan skilte med titlene lic. iur. can. (1994) og dr. iur. can. (1999, etter å ha disputert over avhandlingen Die Natur des Militärordinariats i 1997) fra det pavelige universitet Gregoriana i Roma.

 

 

Er laisering den strengeste reaksjonsformen overfor geistlige?

– Svaret er både «ja» og «nei». De fleste vil nok regne «ekskommunikasjon» som den strengeste reaksjonsform, overfor så vel geistlige som legfolk. Dette inntreffer automatisk (formuleringen er «etter selvfelt dom») dersom en prest f.eks. bryter skriftemålseglet ved å fortelle noen direkte hva han har hørt i skriftemål. Da utelukkes han umiddelbart ikke bare fra geistlig tjeneste, men også fra retten til å motta sakramentene. I de strengeste tilfeller er det bare paven som kan løse ham fra slike ting, sier mgr. Olsen.

Han presiserer at det i kirkeretten skilles mellom såkalte «bannstraffer» eller «medisinale straffer» og «såkalte soningsstraffer». Ekskommunikasjon hører til førstnevnte type, og hensikten med disse er å få en person til å forbedre seg (de skal virke som en medisin). Oppnår man det, er målet nådd og vedkommende har rett til å bli løst fra straffen (ikke helt ulikt «forvaring» i norsk borgerlig rett).

– Derved er nok dette den strengeste reaksjonsform, men kan vise seg å være lite effektiv, ja, skandaløs i sin ytterste konsekvens. Eksklusjon fra klerikerstanden er derimot en soningsstraff, og den har man ingen rett til å få ettergitt. Derfor er nok dette i praksis den strengeste reaksjonsform overfor geistlige, sier mgr. Olsen.

 

Hvor ofte skjer det at en erkebiskop / kardinal blir laisert?

– En del biskoper er tidligere blitt laisert. Den mest delikate sak handlet vel om den polske erkebiskop Jozef Wesolowski (1948 – 2015) som hadde vært apostolisk nuntius til Den dominikanske republikk (2008 – 13). Mot ham kom det beskyldninger om seksuelt misbruk. I tillegg fant man store mengder barnepornografi på hans PC. Han ble kalt tilbake til Vatikanet, og etter å ha etterforsket saken, ble han av Troskongregasjonen laisert i juni 2014. Det har vært noe uklarhet om hvorvidt han ble krevd utlevert til Polen for sivil straffeforfølgning. Det skjedde i hvert fall ikke. Derimot ble han av Vatikanstatens sivile påtalemyndighet straffeforfulgt fra september 2014, bl.a. med varetektsfengsling (i praksis husarrest av helsemessige grunner). I juni 2015 ble det tatt ut tiltale mot ham, men i august døde han, sier mgr. Olsen.

Wesolowski ble begravet av den polske erkebiskop (nå kardinal) Konrad Krajewski, men da etter ritualene for begravelse av legfolk.

– Jeg kjenner til at kardinaler er blitt fratatt kardinalstatusen noen ganger i nyere tid, men ikke at de er blitt laisert, forteller mgr. Olsen.

 

Hvorfor valgte Vatikanet ved Troskongregasjonen en så streng straff for McCarrick?

– Jeg kjenner ikke annen forklaring enn den som fremgår at pressemeldingen. Brudd på det sjette bud er alltid synd, men ikke uten videre kriminalitet, hverken etter sivil rett eller etter kirkeretten. Det er viktig å skjelne mellom umoral og kriminalitet. Det som gjør saken til kriminalitet er åpenbart at bruddet på det sjette bud har vært i forhold til mindreårige. Da blir det en misbrukssak. Det gjør saken i seg selv alvorlig, men dessverre langt fra enestående. Så føyes det til i skjerpende retning at disse tingene har skjedd ved misbruk av makt. Det kan i seg selv gjøre brudd på det sjette bud overfor andre enn barn til kriminalitet. Her tenker man vel på erkebiskopens/kardinalens posisjon, både generelt i Kirken, men også i forhold til seminarister, slik det har vært nevnt, sier mgr. Olsen.

Han forklarer at kirkeretten åpner for å straffe strengere enn det som følger av de vanlige bestemmelser for «den som er satt i en verdighetsposisjon eller som har misbrukt autoritet eller embete til å begå forbrytelsen» (kan. 1326, § 1, nr. 2). I det ligger det at jo større tillit du er betrodd og jo mer myndighet du er gitt, jo mer kreves det av deg, og jo verre vil det være om du misbruker denne posisjon.

– Dette har man ment sikkert er tilfelle for McCarrick. Men verst er det nok at man er kommet frem til at han har begått «forførelse under skriftemål». Her lyder den generelle bestemmelse: «En prest som i forbindelse med, i anledning av eller under påskudd av skriftemål forfører en pønitent til synd mot det sjette av de ti bud, straffes ut fra forbrytelsens alvor med suspensjon, forskjellige former for forbud, fratagelser, og i alvorligere tilfeller ekskluderes han fra klerikerstanden.» (Kan. 1387) Dette er tradisjonelt et av de alvorligste, men etterforskningsmessig mest komplisert tilfeller. Alvorlig er det, fordi det er ødeleggende for hele skriftemålsinstituttet, fremhever mgr. Olsen.

Han minner om at dette dessuten er grov utnyttelse av en situasjon, hvor en annen person er særdeles sårbar. Etterforskningsmessig er en slik sak vanskelig, fordi man ikke kan opplyse til den anklagede prest hvem som har anklaget ham (uten at denne godkjenner det). Samtidig må den anklagede prest forsvare seg uten at han har mulighet til å bryte taushetsplikten fra skriftemål.

– Derved ender man egentlig opp i spørsmålet om hvem som er mest troverdig. I McCarricks tilfelle har Troskongregasjonen kommet frem til at McCarrick også har gjort seg skyldig i dette. Så både det siste, men også sakens totalitet, har nok ført til at man ikke bare ville ha McCarrick ut av prestetjeneste, men også ville markere det klanderverdige ved at han «som straff» er blitt laisert, sier mgr. Olsen.

 

Les mer