Newman på vei til helligkåring

 

Mirakel II godkjent

SOD-0924-BlessedJohnHenryNewman-790x480.jpg

MIRAKEL II: Den britiske kardinal John Henry Newman (1801 – 1890) ligger an til å bli helligkåret i 2019. 

 

Salige John Henry Newman (1801 – 1890) er på vei til å bli helligkåret. På tirsdag godkjente pave Frans dekretet som ble presentert av Vatikanets Kongregasjon for Helligkåringer, med åtte nye salige og hellige.

 

Miraklet som tillegges John Henry Newman, gjelder en ung, kvinnelig jusstudent i erkebispedømmet Chicago i Illinois. I 2013 sto hun i fare for å miste livet på grunn av et komplisert svangerskap. Hun ble helbredet på uforklarlig vis etter å ha bedt den salige John Henry Newman om forbønn, og kunne senere føde sitt barn. Erkebispedømmet i Chicago har stått for utredningen, men har ikke offentliggjort kvinnens navn. Med godkjenning av mirakel nummer to er de formelle forutsetningene for en helligkåring av kardinal Newman oppfylt. Helligkåringen skjer trolig i år.

 
Saligkåret i 2010

1900-tallets store konvertitt ble saligkåret den 19. september 2010 under pave Benedikt XVIs historiske besøk i Storbritannia, skriver Vatican News. I sin preken under saligkåringen berømmet pave Benedikt Newmans engasjement for det intellektuelle livet i Kirkens tjeneste, hans pastorale iver og empati.

«Den spesielle tjeneste som den salige John Henry var kallet til, inkluderte å bruke sitt skarpe intellekt og sin produktive penn til å ta opp mange av vår tids mest presserende temaer.»

«Hans innsikter i forholdet mellom tro og fornuft, i religionens vitale plass i samfunnets dannelsesprosess og behovet for et bredt og omfattende utdanningssystem i England, fortsetter i dag å inspirere og opplyse mange over hele verden,» sa pave Benedikt XVI.

 
Hengiven omsorg

«Newman levde ut det dypt menneskelige kallet i presteembedet i sin hengivne omsorg for folket i Birmingham under de årene han tilbragte i San Filippo Neris oratorium, som han grunnla. Han besøkte de syke og fattige, trøstet de bedrøvede og tok hånd om innsatte i fengslene.»

Foran sin reise til England hadde paven sagt: «Denne store engelskmann levde et eksemplarisk liv som prest, og gjennom sitt omfattende forfatterskap etterlot han seg et varig bidrag både til Kirken og til hjemlandet, likesom til andre deler av verden. Jeg håper og ber om at stadig flere mennesker får ta del i hans vennlige visdom og blir inspirert av hans integritet og hellighet i livet.»

 

Portrait_Miniature_of_John_Henry_Newman.jpg

Kirkefedrene

John Henry Newman (bildet, t.h.) virket først som høyskolelektor og anglikansk prest, blant annet ved University Church of St Mary the Virgin i Oxford. Det var fremfor alt studiet av kirkefedrene som førte ham til den katolske tro. Han ble opptatt i Kirkens fulle fellesskap i 1845, studerte senere teologi i Roma og ble presteviet. Han var med på å grunnlegge Det katolske universitetet i Dublin og ble æresmedlem ved Trinity College i Oxford.

I forbindelse med dette skrev han boken The Idea of a University. Pave Leo XIII utnevnte ham til kardinal i 1879. Han døde i år 1890 i Birmingham, i St. Filippo Neris oratorium.

 

Josef Mindszenty

Pave Frans godkjente ytterligere en helgen og seks salige i tirsdagens dekret, deriblant de heroiske dydene til Guds tjener den ungarske kardinal Josef Mindszenty. Han var erkebiskop i Esztergom i 28 år, fra 1945 til 1973, og motsatte seg hele tiden besluttsomt nazismen, fascismen og kommunismens innflytelse.

Mindszenty ble arrestert og anklaget for konspirasjon i 1948. Han ble dømt til fengsel på livstid for forræderi og spionasje i begynnelsen av 1949. Etter å ha sonet i nesten åtte år, ble han satt fri under oppstanden mot kommunistregimet i oktober 1956. Han vendte tilbake til Budapest, der han umiddelbart uttrykte støtte til opprørerne og holdt en radiotale hvor han støttet de anti-kommunistiske demonstrantene. Bare få dager etter løslatelse, rykket sovjetiske styrker inn for å knuse opprøret, og Mindszenty søkte tilflukt og fikk opphold i den amerikanske ambassaden. Der tilbragte han de neste 15 årene av sitt liv. På oppfordring fra president Nixon reiste han til Wien i 1971. Han døde der den 4. mai 1975. Først etter kommunismens fall i 1991 ble kisten hans bragt tilbake til Ungarn. (Kathpress og Vatican News)

 

Les mer