Vatikanstaten fyller 90 år

 

90 år siden Laterantraktaten ble signert

VERDENSHOVEDSTAD: Siden 1929 har paven regjert i Vatikanstaten, regulert av Laterantraktaten, som ble signert av kardinal Gasparri og daværende statsminister i Italia Benito Mussolini. Staten er verdens minste etter både areal og folketall, men er likefullt sentrum for verdens største trossamfunn: Den verdensomspennende katolske kirke. Foto: REUTERS/Polizia Moderna


Én pave, 452 personer og en liten hund har bostedsadresse i verdens minste stat. Mandag 11. februar fyller Vatikanstaten 90 år.

Det er Vatican News’ Gudrun Sailer som i en artikkel kaster et muntert og kjærlighetsfylt skråblikk på lilleputstaten vi katolikker elsker, og som nå runder sine første 90 år.

 
Korset over Peters grav

Det høyeste punktet i denne staten er et kors, et kors på toppen av den største kirken i verden som er reist i den minste staten i verden, skriver Sailer. Det laveste punktet er en grav, en grav under kirken, som bokstavelig talt er grunnen for hele staten, apostelen Peters grav, fiskeren ved Genesaretsjøen Jesus kalte til seg og senere ga nøkkelmakten til. I en rett linje over St. Peters grav står hovedalteret, over den troner kuppelen med korset som peker mot himmelen.

Vi har her å gjøre med den eneste staten som er knyttet én til én til en religion, og omvendt; Den katolske kirke er den eneste religionen som har sin egen stat, poengterer Sailer. Staten er bare et lite stykke land i storbyen Roma, men her holder paven til, Kirkens overhode, og den øverste forvaltning av Den katolske verdenskirke som sammen utgjør Den hellige stol og som utøver tilsyn med 1,3 milliarder katolikker. Dette er det eneste religiøse fellesskapet som utgjør et folkerettssubjekt og som har diplomatiske forbindelser med 183 stater. Vatikanet er fundamentet som Den Hellige stol står plantet på. En liten landsby som er uunnværlig for Kirken: Disse 0,44 kvadratkilometrene sørger for den åndelige stormaktens jordiske uavhengighet, Den hellige stol. Både stat og kirke er suverene.

  
Låst om natten

Vatikanstatens suverenitet uttrykkes ikke bare i egen nasjonalsang, eget flagg, egne euromynter, bilskilt og jurisdiksjon, men også i den 14 meter høye renessansemuren som skiller Vatikanet og byen Roma.

Dette er den eneste staten som har fått plass i en by, som er låst om natten og som helhet tilhører vår felles kulturarv, fortsetter Gudrun Sailer i Vatican News.

Det er den eneste staten hvor en tredel av innbyggerne tilhører sikkerhetstjenesten, selv om kriminalitetsraten er blant de høyeste i verden. Det skyldes ikke kleptomane kardinaler, men et ugunstig forholdstall mellom antall lommetyver på Petersplassen og antall innbyggere.

 

OVERFLOD: Vatikanet har ingen egen vannkilde, men over 100 vakre fontener. Her åpner pave Benedikt XVI en fontene tilegnet ham i juli 2010. Foto: REUTERS/Osservatore Romano

 

Ingen vannkilde, men 100 fontener

Vatikanet er også den eneste staten som ikke har kilder, elver eller bekker, like fullt er det nøyaktig 100 fontener her - takket være det romerske vannverket.

Finansielt kommer inntektene fra eiendom, investeringer, donasjoner, inngangsavgifter og salg av mynter og merker. Det er så å si ingen privat sektor i Vatikanet, derfor er det ingen konkurranse og ingen reklame. Vatikanet er faktisk en reklamefri stat, ja, en stat nesten uten storstilt vareproduksjon, industri og landbruk bortsett fra den lille hagen foran klosteret Mater Ecclesiae som forsyner pave Benedikt XVI med økologiske grønnsaker. Til gjengjeld produseres det her bøker, bilder, mosaikk, medisiner, såper og parfymer samt håndskrevne pergamenter.

Alt annet er import, fra biler til tannbørster. Selv innbyggerne er «importerte»: Befolkningen består helt og holdent av utlendinger og innflyttere, akkurat som Peter var en. Residensbevis og pass er knyttet til tjenesten, og slutter man, opphører statsborgerskapet.

 
Alt man trenger

Likevel syder det hele, skriver Sailer, av religiøst liv, virksomhet og menneskelige aktiviteter. Her bor paven, nonner, unge og familier med barn. Alt man trenger finnes her: supermarked, varehus, apotek, postkontor, bank, underjordisk parkering, bibliotek, kino, kaffebarer, verdensomspennende kringkasting, en avis, et trykkeri, rundt 30 brolagte gater med navn og to bensinstasjoner. Fartsgrensen er 30, den som blir tatt i 40 eller feilparkerer, blir raskt bøtelagt av statens gendarmeri. Det finnes en domstol, et brannvesen og en jernbanestasjon knyttet til det korteste jernbanenettet i verden på 200 meter, og det finnes et helikopterdekk, men ingen helikoptre. Alt som er her tjener, i siste instans, et religiøst formål. Det er denne samtidigheten av livet i liten skala og troen i verdensmålestokk som gjør Vatikanet som realitet helt unikt, påpeker Gudrun Sailer.

 

INGEN ER SÅ TRYGG I FARE: Sveitsergarden består av sveitsiske leiesoldater. Den eneste sveitsergarden som fortsatt eksisterer, er den som vokter Paven og Vatikanpalasset i Vatikanstaten. Guardia Svizzera Pontifica ble grunnlagt av pave Julius II i 1505 og består av 110 sveitsiske katolikker. De spektakulære uniformene skal være designet av Michelangelo på begynnelsen av 1500-tallet. Her poserer de sammen med pave Benedikt XVI under en spesiell audiens i 2011. Foto: Scanpix/REUTERS

 

Multikulturell miks

I januar 2019 bodde det 453 personer og én hund i Vatikanet. De fleste kommer fra Italia, etterfulgt av Sveits, som har forsynt den pavelige livvakt med gardister i et halvt årtusen. De utgjør nå 110 vakter. Statssjefen, pave Frans, er argentinsk, resten av arbeidsstyrken er multikulturell. 17 av innbyggerne er kardinaler, 133 er kvinner, som dermed utgjør 29 prosent av befolkningen.

Men er innbyggerne internasjonale, så er det religiøse fellesskapet homogent: 100 prosent er katolikker. Skal man ha en fast stilling hos paven, må man være døpt katolsk, men det betyr ikke at man ikke kan bo i Vatikanstaten om man har en annen religion.

Noen jordmortjeneste har Vatikanet ikke, med bare i snitt én barnefødsel i året. Heller ikke kirkegårder er det stort behov for, med rundt fem dødsfall årlig. Så av de mange som finnes, er kun to i bruk: den tyske kirkegården og den mer eksklusive; grottene under Peterskirken hvor paver stedes til hvile, avslutter Gudrun Sailer i Vatican News.

 

SIGNERTE LATERANTRAKTATEN: Mennene som bidro til, og signerte, Laterantraktaten og opprettet Vatikanstaten med kardinal Gasparri og statsminister Mussolini i midten. Bildet er tatt foran Laterankirken, Vatikanstaten, i februar 1929.  Foto: Wikimedia

 

Vatikanstatens historie og bakgrunn

  • Avtale med Mussolini: Vatikanstaten feirer 90-års jubileum mandag 11. februar. Den 11. februar 1929 gjorde Benito Mussolini og kardinalstatssekretær Pietro Gasparri med sine underskrifter under tre avtaler, slutt på det omstridte «romerske spørsmål». Gjennom disse avtalene ble Vatikanstaten grunnlagt og Den hellige stols suverenitet anerkjent. Samtidig fikk forholdet til Italia et solid rettsgrunnlag gjennom et konkordat. Dessuten ble man enige om en skadeserstatning til Vatikanet for tapet av Kirkestaten på 1, 75 milliarder lire - etter den tids pengeverdi.
  • Laterantraktaten: Pavene hadde trukket seg tilbake som «fanger i Vatikanet» etter at Kirkestaten var inntatt av troppene til den nye italienske staten. Laterantraktaten (fra Lateranpalasset, der forhandlingene skjedde) har siden 1929 sikret paven den nødvendige frihet og uavhengighet i ledelsen av Den verdensomspennende katolske kirke. Den bare 44 hektar store Vatikanstaten som ligger rundt Peterskirken, (men som også omfatter flere enklaver i Roma og den pavelige sommerresidensen i Castel Gandolfo), kan ha eget postvesen, egen jernbanestasjon og egne mynter. Den har egen radiosender (Vatikanradioen), en avis (L'osservatore Romano) og en egen sikkerhetsstyrke (Sveitsergarden). Italia er forpliktet blant annet til å stille vann og strøm til rådighet for Vatikanet.
  • Uavhengighet: Hvor livsviktig uavhengigheten er, kom tydelig frem under den annen verdenskrig: Tyske og allierte okkupasjonsmakter respekterte i stor grad Vatikanstatens nøytralitet. Den politiske utviklingen i det sekulariserte etterkrigs-Italia og utviklingen i Kirken etter Det annet Vatikankonsil, nødvendiggjorde den 18. februar 1984 en revisjon i konkordatsdelen av Laterantraktaten. I det nye konkordatet bekreftet begge parter gjensidig sin suverenitet og uavhengighet. Den katolske kirke er imidlertid ikke lenger statsreligion i Italia, og skattefrihet for katolske institusjoner gjelder nå bare når det dreier seg om undervisnings- og kulturformål. (KAP)

 

Les mer

 

Se dokumentar om Vatikanstaten