Ny bok: Lovpriser Maria i bilder og med ord

 

Intervjuet med mgr. Torbjørn Olsen sto først på trykk i St. Olav kirkeblad nr. I 2019. 
Les hele St. Olav kirkeblad på nett, eller tegn gratis abonnement på bladet i papirutgave 

IMG_1822.jpeg

MARIA OG MONSIGNOREN: Mgr. Torbjørn Olsen har skrevet prekener til samtlige mariafester i kirkeåret. I boken «Til Vår Frues pris» er de illustrert av ikoner valgt ut av karmelittsøstrene i  «Totus Tuus». 

 

Mgr. Torbjørn Olsen har preket seg gjennom samtlige mariafester, og er nå ute med boken «Til Vår Frues pris» sammen med karmelittsøstrene i Tromsø.

 

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

I boken på St. Olav forlag feires 17 + 3 mariadager, altså alle som er med i den universelle kirkekalenderen og tre bonusdager som har en særlig posisjon i Den norske katolske kirke: festen for den guddommelige nådes mor (19. juli), festen for Vår Frue av La Salette (19. september) og feiringen av Vår Frue av Norden (4. juni). Til hver av dagene er det skrevet én homilie og ett ikon.

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Den består av en samling prekener som er blitt til over lang tid. Karmelittene og jeg ble enig om at det ville vært fint å kunne utgi noe oppbyggelig om både Jomfru Maria og ikoner. Vi hadde det felles utgangspunkt at vi synes at jomfruens plass i troen og livet samt ikonenes betydning og hvordan leses, er underkommunisert på norsk, sier mgr. Torbjørn Olsen, Sogneprest i St. Teresia menighet, Hønefoss, og biskoppelig vikar for fornyelse av de liturgiske bøker.

Jomfru Maria burde være godt kjent for de troende. Et ikon har de fleste hørt om, men hva er det, egentlig?

– Ordet er gresk og betyr rett og slett «bilde», men i kirkelig tradisjon er det blitt til religiøse bilder av en bestemt utforming. De fleste forbinder nok den ikonografiske uttrykksformen med den orientalske delen av kirken, østkirken. I praksis har vi i vest også hatt ikoner hele tiden. Ikonene er blitt beskrevet ikonene som «et vindu inn i himmelen»; de er skrevet med et helt spesielt ikonspråk, der ikonskriveren løfter frem det himmelske og det jordiske på én og samme gang. Fra 1200-tallet og utover ble bildene i vesten mye mer naturalistiske, ikonene har derimot beholdt symbolspråket. I tillegg er det å skrive et ikon å betrakte som en religiøs handling i seg selv. Du skal være under bønn, og det har vært vanlig tradisjon å innvie ikonene de siste 1000 årene, forklarer mgr. Olsen. 

Merk at man tradisjonelt sier å skrive et ikon, fordi kunstformens formål er å skrive det evangeliske budskap i billedspråk.

 

 

 

 

Det begynte i Rom

Boken inneholder hele 23 Maria-ikoner, og innledes av en «Ikonografisk innføring» nedtegnet av mgr. Olsen. Han risser opp de virkelig lange linjer i kunsthistorien, som for ikonets vedkommende begynner etter kristenforfølgelsenes slutt på begynnelsen av 300-tallet. Ikonets oppgave var å sette mennesket i direkte kontakt med det som symbolsk ble fremstilt, og ofte hengt opp: Basilikaens søyler ble et yndet sted for en bysantinsk oppfinnelse, nemlig det ikke-veggfaste ikon. 

Hva fascinerer deg ved ikonet som religiøst kunstuttrykk?

– Jeg fascineres av så mye – ikonene er jo litt sære sammenlignet med det vi er vant til, og de har hatt en tung plass i kirken. Jo mer jeg har satt meg inn i det, jo mer spennende har det blitt: Symbolspråk og utviklingstrekkene, det er meget interessant, sier mgr. Olsen, og forteller at før han begynte å arbeide med ikonografien i boken, så betraktet han dem kun som en rekke vakre bilder, fascinerende hver på sin måte. 

– Da jeg begynte å forstå mer, så ble selve ikonografien – læren om og forståelsen av dem, fra det romerske portrettet til det vi har idag – et kunstverk i seg selv, forteller monsignoren.

Det romerske personportrett regnes som ikonets utgangspunkt; bildelikheten var ikke det viktigste, men at visse og karakteristiske egenskaper ble fremhevet.

– Kunstneren – senere ikonskriveren – måtte naturligvis identifisere portrettet med personen på ett eller annet vis. Det forklarer for eksempel glorien rundt hodet som markerer at den avbildede er en helgen. 

 

«Jeg fascineres av så mye – ikonene er jo litt sære sammenlignet med det vi er vant til, og de har hatt en tung plass i kirken.» 

  

Fyller et tomrom

– Samtlige ikoner i boken er av jomfru Maria. Dette er jo en bok om henne. Alle er skrevet i ett eller annet karmelittkloster, de fleste i «Totus Tuus» i Tromsø. Unntatt det av Vår Frua av Guadalupe, som er skrevet uten menneskehånd, et «ekte» ikon. Det var søstrenes uttrykkelige ønske at det skulle med, sier mgr. Olsen.

Ikonkunsten utviklet seg etter at kristendomsforfølgelsene opphørte på begynnelsen av 300-tallet, og uttrykket er temmelig forskjellig fra det vi kan kalle moderne billedkunst. Hvorfor taler et østlig uttrykk som ikoner, så sterkt også i vår vestlige tradisjon?

– Jeg tror det kommer av at den måten å formidle det guddommelige og himmelske på, den har vi ikke her. Uttrykket fyller således et tomrom. Helt tilbake på 1400-tallet var det slik at svært mange av de ikoner som ble skrevet på Kreta, havnet i Roma, forteller monsignoren. 

Et ikon har mange karakteristika, Olsen trekker frem det symbolske billedspråket, fargene, slik som samspillet mellom blått (det menneskelige) og rødt (det guddommelige), samt bokstavene. Tradisjonelt er de greske, men det forekommer også kyrilliske bokstaver, for eksempel i russiske ikoner.

– Til sammen – og av og til hver for seg – er dette nok til at man umiddelbart ser at dette er et ikon, mener mgr. Olsen.

 

«Utgangspunktet mitt var et ønske om å preke meg gjennom alle mariafestene. Nå har jeg gjort det – og alle prekene er holdt, sted og dato er notert.» 

 

Samarbeid med karmelittsøstrene

Boken tar tilsammen for seg 21 mariafester: De 17 som er med i vestkirkens universelle kalender, samt festen for den guddommelige nådes mor (19. juli), festen for Vår Frue av La Salette (19. september) og feiringen av Vår Frue av Norden (4. juni), med hver sin preken eller homilie. Hvorfor det?

– Utgangspunktet mitt var et ønske om å preke meg gjennom alle mariafestene. Nå har jeg gjort det – og alle prekene er holdt, sted og dato er notert. Noen steder er det gjentagelser, men slik blir det når man preker over lignende tema over mange år. Vi tok også med noen fester som har spesiell betydning for Nord-Norge.

I boken er Maria-prekenene satt i «liturgisk» rekkefølge, altså slik de er ordnet i kirkekalenderen. De kan også leses på en annen måte, nemlig i frelseshistorisk rekkefølge. Begge alternativer presenteres i boken. 

– For dem som vil bruke tekstene som meditasjonsgrunnlag, for eksempel under en retrett, så kan det være naturlig å lese i den frelseshistoriske rekkefølge, mener mgr. Olsen. 

Hvis du skal velge å vise frem ett ikon for leserne. Hvilket vil du velge – og hvorfor? 8).-Guds-Mor-Maria-av-ustanselig-hjelp-19.07-.jpg

– «Guds mor av den ustanselige hjelp» (bildet, t.h.), som du finner på side 98 i boken. Det henger en rekke steder, og har fascinert mange. Det vil jeg gjerne trekke frem. Ikonet henger også i St. Olav domkirke, originalen henger i Roma. Den så jeg sist jeg var der; den ble anbragt dit i 1499, altså før reformasjonen. Der kan man også studere flere av symbolene som forefinnes ofte, slik som bokstavene øverst i bildet, sier mgr. Olsen.

På side 29 i boken finnes en liste over bokstavene for Jesus og jomfru Maria, på gresk i store og små typer, med transkripsjon til latinske bokstaver og i norsk oversettelse. 

 Hvorfor har du samarbeidet med karmelittsøstrene i Totus Tuus?

– De kan dette med ikoner. Jeg kjenner dem dessuten godt – jeg har vært mange år i Tromsø og andre steder i Nord-Norge. Det er søstrene som har valgt ut ikonene og gitt dem navn. De har et sterkt forhold også til Maria. 

Selger de ikoner? 

– De skriver egne ikoner og selger dem, ja. De kan kontaktes for dem som er interessert, forteller mgr. Olsen.

Karmelittsøstrene har egen nettside, www.karmel.katolsk.no, der du kan finne mer informasjon om deres kall, klosterliv og aktiviteter.

 

 

 

FAVORITTEN: «Guds mor av den ustanselige hjelp»

 

 

Forside_Til vår frues pris.jpgOm boken 

  • Tittel: Til Vår Frues pris
  • Forfatter: Mgr. Torbjørn Olsen sammen med karmelittsøstrene ved «Totus Tuus» i Tromsø
  • Boken er tilgjengelig i St. Eystein bokhandel, Trondheim, og St. Olav bokhandel, Oslo. 
  • Den kan også kjøpes i St. Olav bokhandels nettbokhandel
  • Antall sider: 196
  • Forlag: St. Olav forlag

 

 

 

 

 

Få St. Olav kirkeblad gratis i postkassen