Nytt generaldekret: Strengere reaksjoner ved overgrep

Biskop Eidsvig skjerper straffene og utvider foreldelsesfrister

RIKTIG OG NØDVENDIG: Straffereaksjonene mot brudd på det sjette bud har ikke vært tydelige nok. Det nye generaldekretet skaffer hjemmel for streng og rettferdig behandling av prester og ordensfolk som forgriper seg, mener biskop av Oslo Bernt I. Eidsvig. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

I et nytt generaldekret skjerper biskop Bernt I. Eidsvig straffen for geistlige og kirkelig ansatte som bryter det sjette bud: «Du skal ikke bryte ekteskapet!»

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

I generaldekretet heter det at straffeskjerpelsen spesielt gjelder «synder mot det sjette bud som kan påføre den som rammes av synden, en særlig stor skade». Bakgrunnen for at straffereaksjonene nå gjøres tydeligere og strengere er Kirkens systematiske og intensiverte arbeid mot overgrep mot mindreårige og sårbare voksne. Straffen skal i seg selv ha en preventiv effekt, den skal fjerne overgripere fra Kirkens organisasjon – og den er et uttrykk for Kirkens holdning og verdier ved overgrep: null-toleranse, slik pave Frans gjentatte ganger har presisert. Den katolske kirke i Norge er også bestemt i sitt budskap: Overgrep skal undersøkes grundig, anmeldes og straffes, både av Kirken og sivile myndigheter.

Høyere status

12. desember signerte biskop Eidsvig generaldekretet «Generaldekret med innføring av partikular straffelov for avstraffelse ved visse synder mot det sjette bud».

Hvorfor valgte biskopen å skjerpe straffen mot brudd på det sjette bud i form av et generaldekret?

– Det er en kirkelig forordning med høyere status enn et vanlig dekret – og det gjelder uten unntagelse, sier biskop Bernt I. Eidsvig.

Det nye generaldekretet begrunnes også med at Kirken har endret sin universelle lovgivning mot brudd på det sjette bud for å komme overgrepene til liv: Da må norske kirkelover følge etter samtidig som de skal være et uttrykk for norsk sivilrettslig forståelse og -praksis.

Hva betyr «innføring av partikular straffelov»?

– Vi innfører nå en straffebestemmelse som bare gjelder i dette bispedømmet, men den skal ikke stå i strid med den universelle kirkerett.

Nye foreldelsesfrister

Mgr. Torbjørn Olsen (bildet, t.h.) har arbeidet med det nye dekretet for bispedømmet. Han er biskoppelig vikar, og kan skilte med titlene lic. iur. can. (1994) og dr. iur. can. (1999) fra Det pavelige universitet Gregoriana i Roma.

Hva mener du er det viktigste nye med dette generaldekretet, mgr. Olsen?

– De kirkelige foreldelsesfrister ved de aktuelle forbrytelser økes kraftig. Til nå har de vært på tre – fem år. Straffedekeret innebærer at de i utgangspunktet blir de samme som i statlig lovgivning, noe som er avgjørende for at vi ikke lokalt skal komme opp i en skandaløs situasjon, hvor en person dømmes etter norsk lov for noe som vi lokalt kirkelig sett må se på som foreldet, sier han.

Mgr. Olsen presiserer at det i alvorlige tilfeller også er mulig å utvide den kirkelige foreldelsesfristen ut over det som gjelder etter norsk lov – sågar etter at foreldelse er inntruffet.

Klare og tydelig straffereaksjoner

Her innføres partikular straffelov for «avstraffelse ved visse synder mot det sjette bud». Hva betyr dette – hvem skal straffes og for hva?

– Generaldekretet gjelder geistlige, ordensfolk og til en viss grad kirkelig ansatte. For alvorlige forgripelser mot det sjette bud, har utformingen av straffereaksjonene ikke vært tilstrekkelig konkret – og det er nødvendig at den både er meget konkret og meget tydelig. Ved denne type overtredelser må reaksjonene være klare og langvarige, sågar varige, fremhever biskop Eidsvig.

Han mener det nye generaldekretets bestemmelser både viser at Kirken tar overgrep på alvor: Skjer overgrep, skal det straffes så det merkes. Det vil både kunne avskrekke potensielle overgripere og det vil fjerne dem fra Kirkens organisasjon raskt og effektivt, slik at de ikke kan fortsette sine ugjerninger.

– I tillegg skal straffereaksjonen sette et eksempel: Forgriper man seg, slås det hardt og kontant ned på. Det skal alle være seg bevisst, sier biskop Eidsvig.

Hvordan skal en geistlig som synder mot det sjette bud straffes?

– Det kommer an på hvor alvorlig overtredelsen er, for straffen skal være proporsjonal. Den varierer dermed fra avsettelse fra kirkelige embeter, fratagelse av alle kirkelige oppdrag til forbud mot offentlig å utøve ordinasjonsoppdrag i bispedømmet. Er du seminarist, skal du ekskluderes fra presteseminaret, sier biskop Eidsvig.

I generaldekretets artikkel I heter det:

§ 1. Synd mot det sjette av de ti bud som begås ved vold (vis), trusler (minae) eller manipulasjon (fraus) eller ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, straffes med:

1° avsettelse fra samtlige kirkelige embeter i bispedømmet;

2° fratagelse av alle andre kirkelige oppdrag i bispedømmet;

3° livsvarig forbud mot offentlig å utøve ordinasjonsoppdrag i bispedømmet dersom forbryteren er en kleriker;

4° forbud mot i bispedømmet offentlig å bære geistlig drakt eller ordensdrakt dersom forbryteren er kleriker eller ordensperson;

5° forbud mot i bispedømmet å utøve oppdrag gitt ved beskikkelse til akolytt eller lektor dersom forbryteren er akolytt eller lektor;

6° eksklusjon fra presteseminaret dersom forbryteren er seminarist ved et presteseminar for eller i bispedømmet.

Systematisk arbeid mot maktmisbruk

Hvorfor mener biskopen at dette innskjerpende generaldekretet er riktig og nødvendig?

– Ellers ville en prest som hadde gjort seg skyldig i alvorlige forgåelse, ha et altfor lett løp – vi ville simpelthen ikke hatt hjemmel for de riktige og adekvate straffereaksjoner. Nå har vi det.

For ytterligere å vise Kirkens besluttsomhet i sine bestrebelser for å beskytte mindreårige og sårbare voksne mot maktmisbruk, utvides også foreldelsesfristen for særlig alvorlige tilfeller.

Vatikanet har nylig avholdt sitt Møte om beskyttelse av mindreårige og intensiverer kampen mot overgrep i Kirken. Er denne innskjerpelsen et uttrykk for den ånd som preget møtet?

– Ja. I Norge har vi lenge arbeidet systematisk mot overgrep. Den første versjonen av vår Beredskapsplan ved overgrep gjaldt fra 17. februar 2003. Vi har sett hvor galt det kan bære avsted hvis man ikke har et fast grep om dette. Nå synes det som viljen og evnen er tilstede for å ta tak også i resten av verden. Antall overgrep går drastisk ned, fordi vi handler raskt og resolutt: De skyldige blir anmeldt og straffet, både etter kirkerett og sivilrett. Det er utelukkende positivt, sier biskop Eidsvig.

Les mer

Les på polsk