Migrasjonens moralske dilemmaer

Artikkelen sto først på trykk i St. Olav kirkeblad nr. I 2019. 
Les hele St. Olav kirkeblad på nett, eller tegn gratis abonnement på bladet i papirutgave 

OM KRAV: – Det er intet umoralsk i å stille krav. Kravene må riktignok være tilrettelagt den virkelighet mennesker lever i, og de muligheter de har, sier filosof Henrik Syse. 


Migrasjon konfronterer oss med tydelige moralske dilemmaer som inviterer til konflikt mellom våre egne prioriteringer. St. Olav kirkeblad bedt Henrik Syse, filosof, professor og medlem av Den Norske Nobelkomité, om å dele sine refleksjoner med oss. 

 

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen


DILEMMA I

Grenser for nestekjærlighet: Finnes det grenser for nestekjærlighet? Kan jeg for eksempel med god samvittighet si nei til å ta imot flyktninger, fordi jeg mener at Norge ikke har råd, og at vi først må ta vare på våre egne?

Henrik Syse: – Vi må skille mellom falske og ekte dilemmaer. Et falskt dilemma handler om situasjoner der vi dypest sett vet hva som er riktig, men der vi likevel vil gjøre noe annet, fordi det er mer behagelig eller lønnsomt eller komfortabelt. Et ekte eller reelt dilemma finner vi i tilfeller der begge eller alle mulige løsninger har svakheter og styrker, og der det ikke er mulig å komme ut av problemet gjennom et fullgodt kompromiss – og der vi tross alt må velge noe! Handlingslammelse er ikke et alternativ. Med andre ord: Noe vil bli ofret, uansett hva vi gjør. Jeg opplever mange aspekter ved flyktningeutfordringene av i dag som reelle og ikke bare falske dilemmaer. Det er virkelige og tunge hensyn på begge sider, og sakene er ytterst komplekse. Intet land kan gjøre alt for andre lands flyktninger, og noen ganger må man prioritere ned noe som i seg selv er riktig å gjøre, fordi man har andre, grunnleggende forpliktelser. Når det er sagt, kan trekk ved de «falske» dilemmaer veldig lett snike seg inn i ekte eller reelle dilemmaer, ved at vi vektlegger egeninteresserte hensyn mye sterkere enn de moralske hensyn, for eksempel, eller ved at vi ikke er flinke nok til å undersøke andre, gode veier ut av dilemmaet enn den vi personlig helst ønsker å velge. Det kan således være at vi rett og slett leter etter grunner til ikke å ta imot flyktninger, uten at de grunnene nødvendigvis burde være så tungtveiende som vi gjør dem.

 

 

DILEMMA II

Kristendom vs. islam: Er det legitimt for meg å si «nei» til islamsk innvandring, simpelthen fordi jeg vil at Norge fortsatt skal være et land basert på kristne verdier? Eller vil det være dårlig moral?

Henrik Syse:  – Hvorvidt vi tar vare på kristne verdier, tror jeg ikke først og fremst er et spørsmål om den islamske innvandringen. Det vi ofte tenker på som kristne verdier (som jo er et vidt begrep og som kan omfatte mye forskjellig), står i mangt fortsatt sterkt i Norge, og i den grad de er svekket, har det langt mer med samfunnets sekularisering og generelle liberalisering – på godt og vondt – å gjøre enn med muslimer i Norge. I mange spørsmål som har med troens plass i samfunnet å gjøre, har dessuten mange kristne og mange muslimer en klar felles interesse. Jeg frykter at ensidige skremmebilder av hva islam og muslimer i alt sitt mangfold er, spiller en større rolle enn de burde i debatten om kristne verdier. Og jeg tror det er opptil dem som sier de er opptatt av kristne verdier, å faktisk ta vare på dem og gi dem plass i samfunnet vårt. Trusselen mot en slik styrking av våre kristne verdier tror jeg slett ikke kommer primært fra muslimer.

 

DILEMMA III

Krav til nye landsmenn og -kvinner: Kan jeg kreve at flyktninger bidrar til den norske velferdsstaten på lik linje med oss andre? Eller bør vi være litt snillere med dem, siden vi ikke har latt dem komme hit for å arbeide, men for å søke tilflukt fra forfølgelse?
Henrik Syse: – Det er intet umoralsk i å stille krav. Kravene må riktignok være tilrettelagt den virkelighet mennesker lever i, og de muligheter de har. Men krav til deltagelse i skole- og samfunnsliv er en måte å vise respekt på, og ikke det motsatte. Man kan bevare sin religionsfrihet og religionsutøvelse samtidig som man deltar i det norske samfunn og oppfyller grunnleggende samfunnskrav. Å fremstille det som en motsetning, slik bl.a. enkelte svært konservative, ideologiske muslimske miljøer søker å gjøre, er både misvisende og farlig og bør være noe vi alle kjemper mot. Det vet jeg at svært mange norske muslimer er enige med meg i.

 

Få St. Olav kirkeblad gratis i postkassen

 

Les mer om migrasjon