Pave Frans: «Den som bygger murer, vil ende opp fanget bak dem»

 

Paven etter Marokko-besøket: «Frykt er begynnelsen på diktaturer»

BROBYGGEREN: – Denne sameksistensen er en vakker blomst, som gir løfte om å bære frukt. Vi må ikke gi opp, sa pave Frans om kristen-muslimsk fellesskap i Marokko. Alberto Pizzoli/Pool via REUTERS

 

 

Da han besvarte spørsmål fra reportere på flyturen hjem fra Marokko, berørte pave Frans ulike tema, blant dem religionsdialog, migranters rettigheter og samvittighetsfrihet.

 
Tekst: Linda Bordoni, Vatican News

 

På flyturen som bragte pave Frans tilbake til Roma etter hans to dager lange apostoliske besøk til Marokko, brukte han over en halv time på å snakke med reportere og svare på spørsmål om ulike tema.

 

Fremmer kristen-muslimsk dialog

Da han ble spurt om resultatene han tror dette besøket vil bringe for verdensfred og dialog mellom ulike kulturer, sa pave Frans: «Jeg vil si at nå blomstrer det, fruktene vil komme senere».

Han uttrykte tilfredshet over å ha kunnet snakke om fred, enhet og brorskap under besøket til Marokko, og også under det foregående besøket til Abu Dhabi, og han minnet om den viktige erklæringen om menneskelig brorskap som han signerte der sammen med sjeiken av Azhar.
Paven holdt frem religionsfriheten han var vitne til i Marokko, og den respekten alle brødre og søstre ønskes velkomne med.
«Denne sameksistensen er en vakker blomst som gir løfte om å bære frukt. Vi må ikke gi opp!» sa han.

 

«Vi er alle borgere av Jerusalem, alle vi troende»

Pave Frans

 

Paven anerkjente at det fortsatt er problemer, fordi «i enhver religion er det alltid en fundamentalistisk gruppe som ikke ønsker fremgang, men lever på bitre minner og fortidens kamper, som er ute etter mer krig og også etter å skape frykt».
Han gjentok behovet for å fortsette arbeidet for broderlig dialog og påpekte at dialog kun kan blomstre der det finnes en menneskelig forbindelse på ulike nivåer.

«Når forbindelsen er menneskelig, arbeider vi med sinnet, hjertet og hendene, dermed undertegnes avtaler», sa han.
Han refererte også til den felles appellen for Jerusalem som ble undertegnet i Rabat, som han omtalte som «et skritt fremover som ikke ble tatt av en marokkansk autoritet og en vatikansk autoritet, men av trosbrødre som med smerte ser at denne håpets by fortsatt ikke er så universell som vi alle ønsker at den skal være, både for jøder, muslimer og kristne».
«Vi er alle borgere av Jerusalem, alle vi troende», sa han.

 
Broer, ikke murer

Da paven omtalte dem som foretrekker å bygge murer i stedet for broer, sa han at «de vil ende opp som fanger bak murene de har bygget», mens de som bygger broer, vil komme langt.
Pave Frans vedgikk at det krever stor innsats å bygge broer. Han røpet at han alltid har blitt beveget av ordene i Ivo Andrićs roman «Broen over Drina» om at broen er laget av Gud med englevinger, slik at mennesker kan kommunisere. Murer, derimot, er mot kommunikasjon, de er for isolasjon, og de som bygger dem, vil bli fanger.

 

«Hvordan har det skjedd at Kirken har beveget seg fremover og kristne land beveger seg bakover?»

Pave Frans

 

Tros- og samvittighetsfriheten er truet

På spørsmål om muslimer som konverterer til kristendommen og ikke er trygge i alle land, påpekte paven i sitt svar at Den katolske kirke fjernet dødsstraffen for kjetteri fra Katekismen for 300 år siden. Beveggrunnen er at Kirken har utviklet sin bevissthet og kapasitet til å forstå sin egen tro, noe som i sin tur fremmer respekt for enkeltmennesket og religionsfrihet.
Paven medgikk at det i noen land fortsatt er problemer knyttet til konvertering, men holdt frem Marokko som eksempel på et land der mennesker innen alle trossamfunn er beskyttet.
Men han fremhevet også begrensningene på samvittighetsfriheten i noen kristne land der for eksempel noen leger er fratatt retten til, på grunnlag av egen overbevisning, å reservere seg mot eutanasi.
«Hvordan har det skjedd at Kirken har beveget seg fremover, mens kristne land beveger seg bakover?» spurte han, og la til:
«I dag står vi kristne i fare for at myndighetene i noen land fratar oss samvittighetsfriheten, som en trosfrihetens hjørnesten.»

 
Kardinal Barbarins sak

Angående situasjonen til den franske kardinal Barbarin, som er under etterforskning i Frankrike for angivelig å ha dekket over seksuelt misbruk, minnet pave Frans om rettsprinsippet om uskyld inntil det motsatte er bevist.
Han ba journalister om å tenke seg om før de utsteder en mediedom så lenge retten ikke har avsagt sin dom.

 

«Jeg ser at så mange mennesker av god vilje, ikke bare katolikker, (…) ser ut til å være grepet av frykt.»

Pave Frans

 

Frykt og diktatur

En journalist understreket pave Frans’ gjentatte appeller til lovgivere og regjeringssjefer om å beskytte og hjelpe migranter, og påpekte det faktum at europeisk politikk går i nøyaktig motsatt retning, og at populistisk politikk gjenspeiler meningene til stort sett kristne velgere. «Hva føler du om denne sørgelige situasjonen?» spurte hun.

«Jeg ser at så mange mennesker av god vilje, ikke bare katolikker, (…) ser ut til å være grepet av frykt», som er det populismen næres av. Han fortsatte:

«Frykt er begynnelsen på diktaturer.»

Paven minnet om Weimar-republikkens fall og Nazi-Tysklands fødsel, og uttrykte sin tro på at vi ikke må glemme lærdommene fra historien.
«Å spre frykt er å lage en samling av grusomhet, av splittelse og også av avsondrethet. Tenk på den demagogiske vinteren i Europa. Selv vi som bor i Italia, er under frysepunktet», sa han.

Paven fordømte historieløsheten og pekte på at Europa «ble skapt» gjennom migrasjon, og at dette er Europas rikdom.
Han påpekte at europeiske nasjoner selger våpen som brukes til å drepe barn i Jemen, og han oppfordrer dem til være konsistente når de fortsetter å forkynne behovet for «sikkerhet».
«Jeg bruker dette som et eksempel, men Europa selger våpen», sa han.

«Det er også problemet med sult og tørst. Hvis Europa ønsker å være Mor Europa og ikke Bestemor Europa, må vi investere og på en intelligent måte forsøke å stimulere til vekst gjennom utdanning og entreprenørskap».
Du kan ikke forhindre utvandring med makt, men med generøsitet, utdanning og økonomiske investeringer, sa han.

Paven kastet også lys over hvordan man tar imot og fordeler migrantene som kommer til Europa. Han sa at det er sant at et enkelt land ikke kan ta imot alle, «men det er hele Europa å fordele migrantene på», og han gjentok at mottakelsen må være med «et åpent hjerte som ledsager, løfter og integrerer».

 

Les mer