Kraftig innskjerping av reglene for rapportering om overgrep

etsKmvp1DbM.jpg

MOTU PROPRIO: Motu Proprio er et dokument forberedt av paven selv, og er et dokument som står «på egne ben». Det er ikke uvanlig at paven både supplerer og justerer kirkeretten ved apostoliske skrivelser gitt «Motu Proprio». Foto: REUTERS/Ognen Teofilovski

 

Torsdag den 9. mai presenterte Vatikanet nye, globale normer og regler for hvordan Kirken skal håndtere varsler og meldinger om seksuelle overgrep, hvor ansvaret ligger og hvordan dette skal følges opp.

 

Tekst: CNA / NTB / katolsk.no

 

MOTU PROPRIO

De nye retningslinjene plasserer overgrep mot presteseminarister, ordensbrødre og ordenssøstre i samme kategori som overgrep mot barn og ungdom.

Reglene, som pave Frans selv har utferdiget i en såkalt Motu proprio ( «på eget initiativ»), er et juridisk dokument utstedt under pavens personlige autoritet. Det har tittelen Vos estis lux mundi, som betyr  «Dere er verdens lys», og det vil tre i kraft den 1. juni og skal evalueres etter tre år.

 

«BITRE ERFARINGER»

Endringene skjer i kjølvannet av overgrepssakene i Kirken. I teksten skriver pave Frans at det er på tide å lære av de «bitre erfaringene fra fortiden».

Alle verdens katolske bispedømmer blir nå pålagt å ha et «enkelt tilgjengelig» system for rapportering av overgrep på plass innen 2020.

Det nye regelverket utfyller Kirkerettens oppstilling av kirkerettslig kriminelle handlinger, nærmere bestemt overgrep mot mindreårige eller andre sårbare personer, og forsøk på å skjule sivile eller kirkerettslige undersøkelser om overgrep og forsøk på å utnytte kirkelige maktposisjoner i seksuelt henseende.

 

METROPOLITAN-MODELLEN

Motu proprio innfører den såkalte metropolitan-modellen for kirkelige undersøkelser av anklager mot biskoper, slik denne tidligere er blitt diskutert blant annet under møtet for lederne av verdens bispekonferanser under bispemøtet om seksuelle overgrep i Roma tidligere i år.

Modellen innebærer at en erkebiskop skal gjennomføre undersøkelsen av en anklaget biskop i det bispedømme som ligger under erkebispedømmet, med direkte mandat fra Den Hellige Stol, og med plikt til regelmessig rapportering til Vatikanet under undersøkelsens gang. (I utgangspunktet er det biskopen av Roma, det vil si paven, som fører tilsyn med verdens biskoper).

Anklager mot biskoper, som for eksempel har unnlatt å undersøke påståtte overgrep i deres bispedømme, utredes med andre ord av nærmeste erkebiskop.

 

INN MED LEKFOLK

Ifølge de nye reglene, kan erkebiskopen innhente kompetanse fra kvalifiserte lekfolk i gjennomføringen av undersøkelsene. Dette er et krav som ble fremsatt av Kirken i USA. Reglene understreker prinsippet om at «personen som undersøkes er uskyldig» inntil det motsatte er bevist. Undersøkelsens konklusjoner skal sendes til ansvarlig myndighet i Vatikanet, som, hvis den anklagede kjennes skyldig, ilegger den kirkelige straffen som er i henhold til gjeldende kanoniske bestemmelser.

Anklager mot erkebiskoper skal rettes direkte til, og utforskes av, Vatikanet.

De nye reglene angir også retningslinjer for åndelig, psykologisk og medisinsk støtte til ofrene, og krever at enhver prest eller ordensmedlem som har fått kunnskap om anklager mot andre om overgrep, eller kjennskap til forsøk på å skjule overgrep, omgående skal rapportere dette til nærmeste kirkelig myndighet. Alle blir nå pliktige til å melde fra til overordnede dersom de kjenner til seksuelle overgrep i Den katolske kirke.

 

MELDEPLIKT

I Motu Proprio står det at enhver som har kjennskap til eller mistanke om overgrep, er «pliktig til å rapportere det raskt» til kirken.

– Dette var tidligere opp til folks samvittighet, men nå blir det en universelt gjeldende lov, sier Andrea Tornielli ved Vatilkanets kommunikasjonsavdeling til CNA.

Reglene vil kun gjelde internt i kirken og pålegger ikke folk å anmelde overgrep til sivile myndigheter. Meldeplikten vil ikke gjelde hemmeligheter som røpes til prester under skriftemål.  

Plikten til å rapportere mistanke om overgrep til sin vigslede overordnede, er ikke i konflikt med – og kommer ikke istedenfor – den rapporteringsplikt man evt. er pålagt av et lands nasjonale lover, altså: Dersom er lands lovgivning pålegger almindelige borgere å anmelde eller innmelde seksuelle overgrep til myndighetene, så skal Kirkens legansatte og prester naturligvis også respektere og gjøre dette.

 

Les mer: