Ny generalsekretær i NUK: – Gi plass til de unge

 

NUKs nye generalsekretær: – God sjelesorg er nøkkelen til å løse mange problemer

ERFAREN UNG MANN: – Jeg har vært frivillig i Norges Unge Katolikker (NUK) fra jeg var 18 år gammel, og medlem siden 1994, sier Stephen Richard Trotter (28), som er ungdomsorganisasjonens nye generalsekretær.  

 

Lyder rådet fra Norges Unge Katolikkers (NUK) nye generalsekretær til menighetsråd og prester, og Stephen Richard Trotter presiserer: – De eldre må gi plass og de unge må få lov til å få utfolde seg.

  

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Stephen R. Trotter har nettopp disputert til doktorgraden i sosiologi ved Universitetet i Glasgow. Nå skal det bare leses korrektur på avhandlingen før han flytter tilbake til Norge for å ta fatt på nye, store og helt andre utfordringer: Han er NUKs nye generalsekretær etter Henrik Emil Greve, som har sluttet for å flytte hjem til Stavanger.

– Hvorfor søkte du om stillingen som generalsekretær i NUK (Norges Unge Katolikker)?

– Jeg har vært frivillig i NUK fra jeg var 18 år gammel, og medlem siden 1994. Nå leverte jeg  nylig doktoravhandlingen min, ferdig med én viktig oppgave – og klar for en ny, sier Stephen Trotter og forteller at han fortsatt brenner for NUK: 

– Tanken på å få arbeide for NUK var veldig fristende, innrømmer han – og den fristelsen falt han for med ren samvittighet.

Tidligere i år var Trotter tursjef for den norske delegasjonen til Verdensungdomsdagene 2019 i Panama (bilde t.h., foto: REUTERS/Henry Romero). Til St. Olav kirkeblad I-2019 uttalte han i et intervju at «Verdensungdomsdagene forandrer stedene de besøker».

 – Forandret dagene også deg på noe vis. Kunne du for eksempel hente inspirasjon derfra til videre ungdomsarbeid?

– Det å være tursjef for NUKs delegater til Verdensungdomsdagene er et privilegium. Man kommer i kontakt med mange på høyt nivå i Den katolske kirkes ungdomsarbeid i Dikasteriet for familie, lekfolk og liv. Det er vanskelig ikke å la seg inspirere av deres engasjement, kompetanse og dedikasjon, sier Trotter og forteller at han følte seg mindre sliten etter Panama-reisen enn etter andre Verdensungdomsdager.

– Den åndelige opplevelsen jeg satt igjen med etter Panama er det vanskelig å sette ord på, men jeg merket altså at jeg ikke ble sliten: Jeg kunne alltid gi litt mer, gå litt lenger, holde på humøret enda litt lenger ... . Jeg fant hele tiden en grunn til å smile og le. 

 

«Vi har ett fokus, og det er det samme, uansett: Å drive godt, katolsk barne- og ungdomsarbeid.»

 

Utforsk din katolske identitet

Trotter ble født i 1990 og har vært NUK-medlem siden 1994. Ung alder til tross, vi må allerede kunne kalle ham et seniormedlem.

– Hva er det viktigste du har lært av alle disse årene med katolsk ungdomsengasjement?

– Formasjonsprosessen er lang. Utvikling og modning må ses i et langt tidsperspektiv, NUK-perioden er bare en del av den. Vi prøver å tilby et sted der unge troende kan utforske sin katolske identitet på en sunn og god måte, slik at de føler seg trygg nok til å ta den med seg videre i livet.

– Har NUKs utfordringer endret karakter fra 1994 til nå?

– Ja, definitivt. Gjengangeren er mobilbruk: Da jeg var deltager på leir, hadde jeg med meg en gammel Nokia. Den leverte jeg inn på begynnelsen av leirperioden og fikk den tilbake mot slutten. Nå må vi finne bedre måter å håndtere mobilbruk på. Å forby bruk, eller forvente at folk kan legge fra seg årevis med vaner bare for en ukes sommerleir, det er utfordrende, sier Trotter.

I 1994 var det registrert 33 933 katolikker i Norge, i 2006 var tallet 72 000. Den ferskeste medlemsrapporten viser nå 165 000 registrerte katolikker i kongeriket. 

– Den katolske kirke er blitt mye større og mer mangfoldig siden 1994 – hvordan har det preget NUK?

– Vi har ikke blitt veldig preget av det: Vi har ett fokus, og det er det samme, uansett: Å drive godt, katolsk barne- og ungdomsarbeid. Når det er sagt, så forsøker vi jo å finne lederteam som gjenspeiler Kirken. Det betyr at vi for eksempel tar hensyn til at medlemmene har forskjellige interesser og anlegg samt at de representerer et mangfold av trostradisjoner, sier Trotter og minner om at mange av innvandrerne som har kommer til Norge de senere år, er voksne.

– Derfor henger NUK litt etter – vi blir først kjent med barna deres, og det tar gjerne noen år.

 

STOLT AV ANDRE:  – Hver gang jeg ser noen som jeg har vært leder for, bli leder selv, så blir jeg stolt, forteller Stephen Trotter.

 

Trygg på seg selv i troen

Trotters NUK-bakgrunn er lang og rik på erfaring: Han begynte i lokallaget i St. Olav menighet og engasjerte seg samtidig i St. Hallvard-laget. Han har ledet turer, leirer og vært med på å arrangere NUKs lederkurs.

– Du har arbeidet som ungdomsleder i mange år. Hva er det angrer du på og hva er du stolt av?

– Noe jeg har lært mye av – og som jeg tar med meg videre – er at det kan være skummelt med for høye forventninger. Forventningene må være realistiske. Det skal for eksempel være lav terskel for å delta på våre arrangementer. Først må vi nemlig få folk inn gjennom døren.

Hva har gjort meg stolt? Blant mye vil jeg gjerne trekke frem: Hver gang jeg ser noen som jeg har vært leder for, bli leder selv.

– Hvordan vil du beskrive en dyktig ungdomsleder? Har du et eksempel?

– Han eller hun er trygg på seg selv og trygg i troen. Personlighet eller interesser eller tilnærming til troen betyr mindre, mener jeg. Om man er bokorm eller fotballidiot, det er underordnet. Trygghet i seg selv er viktig, for da blir unge deltagere også trygg på deg som leder, forteller Trotter. Han har en lang rekke eksempler på ungdomsledere i NUK som fortjener å bli nevnt:

– Én av mine favorittledere er min gode venn Torbjørn Larsen. Jeg har kjent ham en del år gjennom NUK. Da vi var deltagere på leir, så kom vi aldri overens, vi kranglet om alt. Så ble vi begge ledere på en påskeleir i 2010. Fra da av gikk det bedre! Et annet eksempel er Martin Nguyen. Ham har jeg sett fra å være liten ministrant på 5 ­– 6 år til å ta NUK Oslo til et helt nytt nivå. Han snakker ungdommens språk og er trygg i sin tro.

 

«Om ungdommen er frø, så er den eldre generasjon god jord – til slutt må man skape plass for at spirene skal kunne vokse seg større og sterkere.» 

 

En pave for ungdommen

I 2018 ble det avholdt en bispesynode med tema «Unge mennesker, deres tro og kall». Allerede i vår kom den apostoliske formaning eller oppfordring med navn «Christus vivit» (Kristus lever).

– Hvilket poeng vil du trekke frem derfra – og hvorfor?

– Det er mange å velge mellom, men jeg ønsker å trekke frem paragraf 246 om hva ungdommen ønsker fra en mentor eller veileder. Her viser pave Frans at han lytter til ungdommen, og at han ønsker å hjelpe oss ved å formane alle som ønsker å hjelpe ungdommen: En mentor skal ikke lede unge som om de var et passivt følge, men gå med dem og la dem være aktive deltagere i ferden. Dette oppsummerer veldig fint kjernen i det pave Frans ønsker å kommunisere, et møte mellom likeverdige hvor alle parter har noe å tjene på å dele erfaringer, styrker, og svakheter. Det er også et råd som passer for alle, uansett alder, sier Trotter.

Pave Frans taler ofte om ungdommen, i «Christus vivit» beskriver han unge som «Guds nå», men han legger også ofte vekt på at unge må søke næring fra sine røtter, i betydningen «tidligere generasjoner», slik som besteforeldre.

– Hva synes du om pavens refleksjoner om og til ungdommen?

– Upåklagelig. Hans fokus og måte å snakke på til og med unge er enestående og inspirerende. Jeg har hørt ham preke noen ganger og det er ikke noe annet å si enn at han er en god pave for ungdom, ja, for alle vil jeg si.

– Hva konkret kan Kirken som organisasjon gjøre for å invitere flere unge med i det aktive trosfellesskapet?

– Gi plass til de unge. De eldre må gi plass og de unge må få lov til å få utfolde seg. Om ungdommen er frø, så er den eldre generasjon god jord – til slutt må man skape plass for at spirene skal kunne vokse seg større og sterkere. Først og fremst bør dette skje lokalt i menighetene, for det er der folk er og virker. Noen menigheter har bedre forutsetninger enn andre, men alle har mulighet til å bli bedre. NUK inviteres ofte med; det er vi takknemlig for – men ikke stopp med å gi plass, lytt også.

 

Sjelesorg er en nøkkel

Trotter er halvt skotsk, og har de ti siste årene bodd mer eller mindre fast i Glasgow. Han har nettopp kommet tilbake fra sitt andre hjemland, der han har gjort ferdig en doktoravhandling i sosiologi om Kirken og integrasjon.

– Hva kom du frem til?

– At det er nødvendig å ha en solid refleksjon rundt integrasjonsprosessene, det gjelder såvel NUK, Caritas som Kirken: Man må tenke over hva man ønsker å gjøre og hvorfor. Integrasjon har ikke noe mål eller sluttresultat, det er en prosess som aldri tar slutt: Vi må forsøke å gå i en god retning, og jeg tror det er bedre å gå sakte, men sikkert enn å forhaste seg i dette vanskelige terrenget. Å kjenne sine røtter, sitt utgangspunkt, som pave Frans ofte er inne på, er en styrke idet man legger i vei.

– Det var svært overordnet. Kan du si noe mer om de praktiske sidene ved integrasjon og Kirken?

– God sjelesorg er nøkkelen til å løse mange problemer. Det foregår en diskusjon om hvorvidt religion hindrer eller fremmer integrering. For innvandrere som tror, for dem som religion betyr mye for, så mener jeg at religion kan hjelpe på integrasjonsprosessen. Da er sjelesorg viktig, sier Trotter. Han sammenligner integrasjon med at noen er blitt rykket opp med roten, skal plantes et nytt og fremmed sted for å vokse videre. Da trenger man noen som kan hjelpe til, slik at røttene fester seg igjen og skaffer planten ny næring.

– Den rollen kan kirken ta og ha, sier han.

– Kan du bruke dine akademiske kunnskaper også i stillingen som generalsekretær i NUK?

– Absolutt. Gjennom mitt arbeid har jeg skaffet meg en dyp kjennskap til det katolske Norge, til menigheter, til prester – bare det å vite hvor regelmessig prester blir flyttet på, er kunnskap som er nyttig å ta med seg inn i NUKs praktiske virke, sier ungdomsorganisasjonens nye generalsekretær, som allerede har første punkt på prioriteringsorden klar: 

– Det første jeg vil ta tak i – som jeg ikke må gjøre, men gjerne vil: Jeg ønsker å besøke så mange menigheter som mulig på kort tid, slik at jeg kan ha gode samtaler med prester, menighetsledere og NUK-ere om deres situasjon og utfordringer. Er det noen som vil ha besøk av meg, så ta kontakt!

 

Biografi, Stephen Richard Trotter

  • Født: 26. september 1990
  • Fødested: Oslo
  • Familie/sivilstatus: Ett av mange barn av to stolte foreldre, selv ugift
  • Utdannelse: Bachelor, Master, og PhD fra University of Glasgow
  • Arbeid: Påtroppende generalsekretær for NUK
  • Fritidsinteresser: Musikk, litteratur (helst Fantasy og Sci-fi), og Shorinji Kempo (en kampsport)
  • Favoritthelgen: St. Peter