Ropstad ønsker bred debatt om tro og livssyn

FORNØYD STATSRÅD: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) la i dag frem forslag om ny lov for tros- og livssynssamfunn.  FOTO: Carina Johansen / NTB Scanpix

 

-Tro og livssyn skal ikke gjemmes bort. Religion har en naturlig plass i samfunnet og det er viktig å fremheve tro- og livssynssamfunns samfunnsskapende kraft, sa tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad da han i formiddag la frem forslag om ny trossamfunnslov og Stortingsmelding om Opplysningsvesenets fond.

 

Tekst: Katolsk.no, BFD og NTB

 

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), som er ansvarlig statsråd for tros- og livssynsfeltet, understrekte at han lenge hadde sett frem til dagen i dag.

 

Religion skal løftes frem

-Dette er et arbeid som har pågått i mange år, og arbeidet med å ferdigstille viktige dokumenter for hele det norske samfunnet, har vært spesielt intenst den siste tiden. For denne regjeringen er det viktig at vi har et livssynsåpent, og ikke et livssynsnøytralt, samfunn. Tro og livssyn skal ikke gjemmes bort i det private rom, det skal løftes frem. Norge hadde vært et fattig samfunn uten religion, sa statsråden.

 

Statstilskudd

Regjeringens forslag til ny lov (Prop. 130L 2018-2019) og stortingsmelding om tros- og livssynssamfunn, er det siste store arbeidet med å skille stat og kirke.

Regjeringen går inn for å la Den norske kirke selv bestemme over kirkevalget, og at barn under 15 år teller når statstilskudd til tros- og livssynssamfunn beregnes.

I meldingen vil regjeringen slå sammen tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunn, og at tilskudd fra nå vil bli utbetalt fra staten, ikke slik som i dag fra både stat og kommune. Antallskravet for å motta tilskudd er redusert fra 500 til 50 medlemmer, og alle medlemmer, også barn under 15 år, skal telle med når tilskudd fra staten beregnes.

Dagens finansieringsordning for Den norske kirke blir i all hovedsak videreført, og tilskuddene vil bli fastsatt av Stortinget og kommunestyrene. Videre åpner regjeringen for at kirken selv kan bestemme når og hvordan de skal avholde valg. I dag holdes kirkevalget sammen med kommune- og fylkestingsvalget.

 

Rapportering

I stortingsmeldingen står det at tros- og livssynssamfunn som får statlige tilskudd, i sin rapportering skal redegjøre for tilstand og tiltak når det gjelder kjønnslikestilling, samt opplyse om bidrag for utlandet.

Det foreslås også å innføre tydeligere vilkår for å nekte eller avkorte tilskudd, og at tros- og livssynssamfunn som utøver eller støtter vold eller tvang kan miste tilskuddet.

Lovforslaget tar for seg vilkår for registrering som tros- eller livssynsamfunn, regler for tilskudd til tros- og livssynssamfunn, regler om inn- og utmelding av trossamfunn, vigselsrett for tros- og livssynssamfunn m.m. Rammelovgivning om Den norske kirke inngår som et kapittel i loven.  Det foreslås også enkelte endringer i ekteskapsloven og lov om gravplasser, kremasjon og gravferd. Loven erstatter lov om Den norske kirke, lov om trudomssamfunn og ymist anna og lov om tilskott til livssynssamfunn.

 

Den forrige behandling av en stortingsmelding på livssynsfeltet endte med et kompromiss i 2008. De påfølgende grunnlovsendringene og en rekke andre vedtak koblet Den norske kirke fra staten.

 

Deler pengene

Opplysningsvesenets fond ble dannet i 1821 av "det gods som er benefisert geistligheten", som det heter i Grunnloven § 116. Verdiene strekker seg helt tilbake til middelalderen, og var opprinnelig katolsk kirkegods og eiendom. Som eier av en rekke prestegårder, er fondet fortsatt blant landets største grunneiere. Ropstad anslo verdien til å ligge et sted mellom fire og ti milliarder kroner.

Eiendomsretten til fondet har vært omstridt i 200 år. I meldingen om Opplysningsvesenets fond trekker regjeringen opp retningslinjer for en deling av verdiene mellom staten og Den norske kirke. Regjeringen går samtidig inn for at staten øker sin innsats for bevaring av våre kulturhistorisk viktige kirkebygg.

I dag er det slik at kommunene har det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker i Norge.

 

Går til vedlikehold

Regjeringen foreslår videre at like store deler som overføres til staten, skal brukes på å sette i stand og sikre kulturhistoriske viktige kirkebygg, og at kirken får eiendomsretten til eiendommer med særlig kirkelig betydning, som presteboliger. Eiendommer og eiendeler i fondet som ikke har større verdi for kirken, vil staten være eier av.

Hvilke eiendommer dette skal være, vil bli avgjort i dialog med Den norske kirke.

– Vi vil nå forplikte staten til å sette av flere milliarder kroner til å sette i stand og sikre våre kirkebygg. Den økte innsatsen vil måtte gå over mange år. De mest verdifulle kirkebyggene med det mest presserende behovet for vedlikehold og sikring vil bli prioritert først, sa Ropstad.

Han poengterte at en totaloverdragelse av hele fondet til Den norske kirke, ville satt den offentlige finansieringen av Den norske kirke i en vanskelig situasjon.

 

Les hele lovforslaget her

Les meldingen om Opplysningsvesenets fond her