Olsok 2019: (By)Vandring med Olav til Kristus

 

Vandret i Olavs fotspor: 

OLAVS-VANDRING: P. Egil Mogstad og hans pilegrimer påvei til fjerde og siste stasjon på dagens vandring i Hellig Olavs fotspor. Foto: Jan Erik Kofoed 

 

Pilegrimene som besøker Trondheim under Kirkens nasjonale olsokfering, vandret sammen med p. Egil Mogstad på Olavs vei fra konge til helgen. 

 

Tekst og video: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Som pilegrimsleder flest, var også denne (korte!) delt inn i stasjoner: Fra  St Klemenskirken til Gregoriuskirken via Olavskirken til  Nidarosdomen. 

 

Stasjon I

På Lilletorvet ved St Klemenskirken: Den første kirke i Nidaros, bygget av Olav Tryggvasson, og stedet hvor Olav Haraldsson ble lagt «over alteret» 3. august 1031. Kirken er nå forsvunnet. Sagaen sier at alterlysene tente seg selv og klokken «Glad» ringte uten hjelp over Olavs kiste. Denne kirken kjente Olav Haraldsson som ung konge, og hadde vært til messe her.

 

 

Stasjon II

«Gregoriuskirkens ruin» under Spare-bank1 Midt-Norge: Gregorius skal være «Undergjøreren – Thaumaturgos» fra Kappadokia, og kirken et minne om Harald Hardrådes dronning Ellisiv, eller Elisabeth fra Kiev, og bringer oss slik nær-mere Olavs liv i østerled. Kirken hadde krypt under koret. Nede i denne krypt-ruinen minnes vi Olavs nederlag og ferd via Valldal på Sunnmøre, østover gjennom Sverige til Novgorod.

  

Stasjon III

«Olavskirkens ruin» i Trondheim folkebibliotek, hovedbiblioteket: Ifølge sagaen og tradisjonen er dette stedet hvor bonden Torgils Halmasson fra Stiklestad og sønnnen Grim, satte Olavs kiste inn i et skur i Saurlid og forsøkte å få hans venner i byen til å ta seg av liket. De var redde og våget ikke. Torgils og Grim rodde liket videre opp Nidelven og gravla kongen der høykoret i Nidaros-domen nå ligger. Fordi kongens lik hadde ligget i skuret denne natten, ble det reist en Olavskirke her, som siden ble del av fransiskanernes kloster.

 

Stasjon IV

Nidarosdomen, Oktogonen: Dette er det høyeste punktet på halvøya elveslyngen danner rundt middelalderens Nidaros. Her ligger Nidarosdomens høyalter. 70 cm under høyalteret ligger tre rektangulære kalkstensplater med mål som tilsvarer det moderne marmorplatået, som høyalteret står på. Dette er alterfundamentet fra det 11. århundre. Middelalderens høyalter sto i forkant av dette området, altså mot vest (over det opprinnelige gravstedet og «Skrinet» med Olavs legeme videre mot øst?).

 

Les mer