– Gud er med oss alle, uansett hvor vi er

Denne saken finner du også i siste utgave av St. Olav kirkeblad

GOD FOTBALLSPILLER: «Jeg har alltid bedt til Gud om at Han må gi meg styrke på veien til å bli en god fotballspiller, sier Stabæk spiller Ronald Hernández»

 

For fotballklubben Stabæks stjernespiller Ronald Hernández (21) er tro og bønn sentrale deler av livet. – Jeg har alltid bedt til Gud om at han må gi meg styrke på veien til å bli en god fotballspiller.

 

Tekst: Kathrine Låver

 

Ronald Hernández vokste opp i delstaten Barinas, vest i Venezuela. Han ble født inn i en familie hvor fotball var den største fritidsaktiviteten. Fra barnsben av har han alltid lekt med en ball. Var ikke en ball tilgjengelig, sparket han borti en stein, eller en annen leke.

 

Fotball i blodet

– Jeg er på en måte født med fotball i blodet, sier Ronald Hernandez.

Med årene ble leken seriøs for Ronald. I dag spiller han fotball på toppnivå, både for landslaget til Venezuela og for Stabæk fotballklubb her i Norge. Nylig møtte han en av verdens beste fotballspillere til kamp ute på gressmatten, argentinske Lionel Messi.

Ronald er dessuten et forbilde for mange unge i hjemlandet, Venezuela, et land som i dag er i dyp humanitær og økonomisk krise grunnet totalt ustabile politiske forhold.

Ronald møter til intervjuet i Akersveien i Oslo sammen med sin kjæreste, Krisvany, og deres skjønne, lille datter, Adeline. Han forteller om sitt trosliv.

– Som for så mange andre, begynte mitt trosliv ved dåpen. Far var pådriver for at troen skulle få sin plass i oppveksten. Han tok meg med til kirken for at vi skulle delta i messen og han og jeg ba kveldsbønn sammen, forteller Ronald. Nå er han selv far til Adeline på ett år og fire måneder. Hun ble døpt i fjor i St. Joseph kirke i Oslo.

– Vi går så ofte vi kan til den spanske messen som feires i St. Joseph. Det er ikke alltid like lett for meg å dra til kirken på grunn av at vi reiser mye for å spille kamper, eller på grunn av trening. Allikevel kan jeg se en video på telefonen fra en messe eller av en prest, slik at jeg prøver å holde en god balanse mellom tro og hverdagsliv, sier Ronald, mens datteren drar ham i benet og vil opp på fanget. Han løfter henne opp.

 

Tillit til Gud

– Hva betyr troen for deg i dagliglivet?

– Tro er for meg å tro på det vi ikke ser. Det er viktig alltid å ha tid og tillit til Gud.

– Har troen hjulpet deg på din vei til å bli profesjonell fotballspiller?

– Ja, selvfølgelig. Jeg har alltid bedt til Gud om at Han må gi meg styrke på veien til å bli en god fotballspiller. Bibelen og et fotografi av familien er fast inventar i garderobeskapet under enhver kamp. Før kampen tar jeg Bibelen frem og ber for alle spillerne. Ber for at ingen blir skadet, eller at noe galt skjer. Vi kan tape eller vinne en kamp, men det viktigste er at ingen blir skadet. Dette gjør at jeg husker hvor jeg kommer fra. Det minner meg om grunnen til at jeg spiller fotball, og at Gud er med oss alle uansett hvor vi er.

 

TROSLIV: Ronalds far var pådriver for at troen skulle få sin plass i oppveksten. Nå er han selv far til lille Adeline. 

 

Forandring

– Du og Krisvany kom til Norge i august 2017. Hvordan opplevde dere det?

– Det var første gang vi var i Europa. Vi kjente ikke kulturen, språket eller klimaet, så det var en stor forandring. Jeg har alltid hatt troen på at Gud er med oss og alt vil gå bra. Med riktig innstilling kan man tilpasse seg nesten hva som helst.

Men det er jo en del forskjeller, også, skyter Krisvany inn.

– Det er veldig rart å sitte på t-banen her i Norge uten å høre at alle skravler med hverandre. I Venezuela snakker man med alle, om man kjenner dem eller ikke. Det er også veldig vanlig å bli invitert hjem til folk.

– Ja, her i Norge er dere litt mer organisert, ved at man avtaler tidspunkt og sted for å møtes på forhånd, sier Ronald.

– I Venezuela tar man ting mer på sparket.

 

Overasket

Ronald og familien går ofte til messe. De hadde ikke forventet at det feires messe på spansk i Norge.

– Det første møtet med Kirken i Norge var veldig fint. Mange på fotballaget fortalte meg at nordmenn ikke var så troende.

Derfor ble jeg veldig overrasket da jeg fikk vite at det er en katolsk kirke her. Men det tok litt tid f.r jeg fant det ut. Vi ble kjent med en jente som heter Ari fra Venezuela, og mannen hennes, Henrik, som jobbet for Kirken. Takket v.re dem fikk vi vite hvor kirken var, og at det feires messe på spansk.

– Er det store forskjeller på kirken her i Norge sammenlignet med Venezuela?

– Egentlig ikke. Det som er annerledes er miljøet og folkene som går til messe. I Venezuela kjenner alle som går i kirken hverandre veldig godt. Her kjenner vi ikke så mange ennå. Kirken virker også mer organisert her, som for eksempel ved at det benyttes projektor til salmeteksten, sier Ronald.

OVERRASKET: Ronald ble overrasket når han fikk vite at det feires messe på spansk i Oslo. På søndager går familien til kirken så ofte de kan.

 

Vi snakker med Ronald om krisen i Venezuela som vi har lest mye om i avisene den siste tiden, og de påkjenninger folket i landet utsettes for.

– Krisen påvirker alt og alle, påpeker Ronald. – Men Kirken sier at vi må holde på troen. Nå er det vanskelige tider, men det vil ta slutt. Det vil komme en tid hvor alt blir bedre. Jeg var i Venezuela for ikke så lenge siden, og ble positivt overrasket fordi det virker som om forholdene har bedret seg litt. Det er fortsatt ting som ikke har endret seg, som for eksempel prisene. Takket være Gud har jeg mulighet til å hjelpe familien min.

 

Fotball er flott

Adeline vil ned fra fanget. Døren har glidd opp, og som en pil skyter hun ut for å løpe i gangen. Mor løper etter.

Vi spør Ronald om hans kommentar til pave Frans utsagn om at "fotball er bra". Paven sa det til ungdommen under et møte arrangert av den italienske sportsavisen La Gazzetta dello Sport og fotballorganisasjonen Italian Gamer Federation of Soccer tidligere i år.

– Jeg er enig, fotball er flott fordi så mange mennesker er engasjert i sporten. Det er 22 spillere på banen som kjemper om én fotball, og da må man på hvert lag arbeide sammen og tenke fellesskap. Når mange er tilstede og ser p. kampen, vil man gjerne prestere mer, og det gir meg motivasjon.

– "Husk at etter kampen og spillet venter et liv", sa paven videre under fotballmøtet med ungdommen. Hva er dine planer for fremtiden etter fotballkarrieren?

– Det er noe jeg snakker endel med Krisvany om. Kanskje vil jeg bli trener, eller fortsette å studere. Jeg tenker at vi finner det ut når den tid kommer.

 

Besøk feires med messe

– Hva synes familien din i Venezuela om at dere bor her i Norge?

– Det er langt unna, men de vet at vi har det bra her i Norge. Hver gang vi kommer på besøk, organiserer faren min en egen messe i den lokale kirken for å takke Gud. Vi er fra en liten by kalt Corozo, hvor alle kjenner alle. Vi samles i kirken, og etter messen er det kake og godteri til barna.

– Hva er det mest minneverdige øyeblikket hittil i din karriere?

– Det må være da jeg spilte i Verdenscupen i Sør-Korea. Vi kom på andreplass etter England. I år spilte jeg mot verdenskjente spillere som Messi i Copa Americana, en cup for de amerikanske landene. Det var også veldig stort.

 

SOM FAR, SÅ DATTER: Adeline blir ivrig når hun ser en fotball. Hun vet akkurat hvordan hun skal håndtere den.

 

Uviss fremtid

– Hvilke fotballspillere ser du opp til?

– Da jeg var liten, var det selvfølgelig Ronaldinho. I dag vil jeg si Dani Alves. Han har en litt annerledes stil og jeg liker godt hvordan han spiller.

Vi hører plutselig hylende latter fra gangen utenfor rommet vi sitter i. Adeline har fått se en fotball! Ansiktet hennes lyser opp ved synet av ballen. Hun vet akkurat hva hun skal gjøre, og sparker ballen. Det blir en fulltreffer. Ballen suser nedover gangen.

– Kommer dere til å bli boende i Norge?

– Jeg har kontrakt med Stabæk Fotball ut 2021, men man vet jo aldri i fotballverdenen. Det kan alltids kommet et annet lag som vil ha deg, og da må man flytte på seg.

 

 

Les mer om St. Olav kirkeblad:

 

Få St. Olav kirkeblad gratis i postkassen