Ny bok: Polen og motpolen

 

– Polen er et uendelig fascinerende og interessant land 

IMG_7080.jpeg

FASCINASJON OG FRUSTRASJON: Forfatter Ingrid Brekke er fascinert av Polens rike historie, vakre arkitektur, frodige landskap og folks varme, men politikken frustrerer: – Politikerne kommuniserer på forskjellige plattformer og henvender seg kun til egne medier. «Krig» er et ord de bruker selv. Det sier mye. 

 

Utenriksjournalist Ingrid Brekkes bok om Polen forteller om splittelse – adel mot bønder, kommunistregimet mot Solidaritet, PiS mot Borgerplattformen, men også om et folk som har kjempet mot ytre fiender, tålt lidelse, bedt til Gud og dratt seg selv etter håret inn i en bedre fremtid.

 
Tekst og Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

POLENforsideNY.jpg
Boken Polen. Aske og diamanter er den erfarne Aftenposten-journalistens tredje fortelling om Europa. Tidligere har hun skrevet Da øst ble vest. Livet i Europa etter kommunismens fall (2014) og Angela Merkel. Et europeisk drama, den første norske biografien om Tysklands mektige
kansler (2016).
– Hvorfor skrev du boken?
– Rett og slett fordi Polen er et uendelig fascinerende og interessant land for en som er opptatt av historie og Europa – og hvordan man takler å ha levd i et diktatur, legger Brekke til, og forteller at hun hadde vært på mange besøk i Polen allerede før bokprosjektet kom igang:
– Det er et lett land å være i: Så god mat, så trivelige folk – du blir alltid vel tatt imot.
– Hva er ditt prosjekt?
– Svært mange kan svært lite om Polen, selv om det bor ca. 100 000 polakker i Norge. Målet med boken er at nordmenn
flest skal kunne forstå mer av vårt viktige naboland. Jeg er først og fremst politisk interessert, så jeg ønsket å studere landets nasjonalkonservative regjering: Hvorfor vil folk i Polen ha denne regjeringen – og hvor skadelig er den for Polen? For å forklare dette, må jeg tegne et stort bilde og trekke mange linjer bakover i historien, det er ikke noe jeg kan forklare i én avisartikkel, sier Brekke.
Boken endte på 324 sider og er utgitt på Humanist forlag, som ble stiftet i 1995 og presenterer 8 til 12 titler per år.

 

 

I skyttergravene

– Du bruker begrepet «Den polsk-polske krig» og i innledningen spør du: «Så hvordan ble Polen en polarisert slagmark?» Er det bokens ledemotiv eller hovedspørsmålet som du forsøker å besvare?
– Ja, det kan du si: Det henger sammen med spørsmålet: Hvorfor valgte man denne regjeringen? Konflikten handler mye om PiS (Prawo i Sprawiedliwość / Lov og rettferdighet, red. anm.) og Borgerplattformen. Det som skiller situasjonen fra en normal politisk konflikt, slik som mellom H og Ap i Norge, er for eksempel at folk ikke snakker sammen, forteller Brekke.
Polariseringen endrer polakkenes hverdag: Den gjør slutt på vennskap. Familier splittes i uforsonlige politiske fraksjoner.
Politikerne fra de to store partiene møtes knapt til debatt lenger.
– De kommuniserer på forskjellige plattformer og henvender seg kun til egne medier. «Krig» er et ord de bruker selv. Det sier mye. Situasjonen er et uttrykk for en politisk trend i Europa og resten av verden: en sterk polarisering, sier Brekke.
– Kan du gi et eksempel på hvordan du opplever splittelsen?
– Det finnes ingen aktører som oppfattes som nøytrale. Når jeg reiser til et land, henvender jeg meg til instanser med bred tillit i samfunnet for å søke kunnskap. De finnes ikke i Polen. Alle blir beskyldt for å holde med den andre parten. Ingen er hevet over spillet, som infiserer alle deler av samfunnet.

 

hG57lQALDmk.jpg

TRAGEDIE I TRAGEDIEN: – Jeg tror at ulykken forandret den politiske situasjonen i Polen: Den gjenlevende tvillingen Jaroslaw Kaczyńskis posisjon ble styrket, og ulykken utløste mange konspirasjoner, sier forfatter Ingrid Brekke. Bildet viser en russisk vaktsoldat foran vraket av TU-154 Tupolev, som skulle bringe Polens president Lech Kaczynski og 95 andre til Katyn for å minnes den store massakren av polske offiserer i 1940. Foto: Reuters / Scanpix

 

En ulykke for landet

– Smolensk-ulykken, en flyulykke ved den militære flybasen i Smolensk i Russland 10. april 2010, der blant andre Lech Kaczyński, Polens daværende president og tvillingbror av nåværende PiS-partileder Jaroslaw Kaczyński, omkom, er sentral i din fortelling om dagens Polen. Du nevner den 62 ganger. Hvorfor?
– Jeg tror at ulykken forandret den politiske situasjonen i Polen: Den gjenlevende tvillingen Jaroslaw Kaczyńskis posisjon ble styrket, og ulykken utløste mange konspirasjoner. Husk: De omkomne dro for å minnes Katyn, den store massakren av polske offiserer i 1940, og de skulle til Russland, erkefienden. Et annet fly dro med daværende statsminister for Borgerplattformen, Donald Tusk, Jaroslaws politiske hovedmotstander, som kom velberget hjem. Her er det mange komponenter som appellerer til konspiratorisk anlagte og som er lett å bruke i et politisk spill – og de blir selvsagt brukt, sier Brekke, som har spurt mange om nettopp dette: Noen svarer henne at Smolensk-ulykken nesten ikke har hatt betydning for dagens politiske situasjon, andre mener at den har vært helt fundamental.
– Kaczyński-ene var litt påvei ut av poltikken i 2010, de sto ikke så sterkt, men med den fikk Jaroslaw en ny motivasjon, et nytt prosjekt. Ulykken oppildnet også en politisk glød på høyresiden som Jaroslaw tjente på, sier Brekke.

Hun mener at man med slik tragedie kunne samlet det polske folket i sorgen, og det skjedde i begynnelsen, men så bidro den politiske utnyttelsen av ulykken bare til enda større polarisering.
– I kapitelet «Under trykk» skriver du: «Journalist og aktivist. Det kvepper i meg når flere kolleger introduserer seg slik i presentasjonsrundene under en mediekonferanse i Warszawa.» Et par avsnitt senere fortsetter du: «I løpet av konferansens gang forstår jeg ordvalget bedre. Når pressefriheten trues, blir journalister til aktivister enten de vil eller ikke. Det ligger i jobbens natur.» Du beskriver et land der blant annet pressefriheten er satt under press. Hvordan har det påvirket deg, er du også blitt en aktivist-journalist?
– Alle som leser boken, vil forstå at jeg har mer sympati for opposisjon enn regjering. Som journalist kan jeg ikke være nøytral overfor et regime som ville gjort min jobb stadig vanskeligere – gitt at jeg hadde bodd i Polen. Det gjelder også hvordan de forholder seg til domstolene. Jeg har sterk tro på det liberale demokrati, og mener kvaliteten måles i hvordan minoriteter behandles. Der er jeg kritisk til regjeringens innsats, ikke nøytral, sier Brekke, og presiserer at det er viktig for henne å forsøke å forklare hvorfor mange polakker stemmer på PiS-regjeringen:
– Det er ikke fordi de er dumme eller ikke skjønner ting. De har bare andre prioriteringer enn meg, og så har de fått bedre råd, mer å rutte med: Regjeringen har innført barnetrygd, lønningene er høyere enn før og arbeidsledigheten er lavere. De problemstillingene som jeg er mest opptatt av, er abstrakte størrelser i folks hverdag.

 

 

IMG_7108.jpegDen politiske kirken

– I kapittelet «Under trykk» skriver du også om Den katolske kirke. Hvordan vil du beskrive Kirkens posisjon i det post-kommunistiske og moderne Polen?
– Den er veldig sterk. Polen er vel det mest religiøse landet i Europa: Man ser det på hvor ofte folk går til messe og hvor mange ganger de ber. Polakkenes nabo i Tsjekkia er de minst religiøse i Europa og Polen sekulariseres gradvis. De yngre er mindre religiøse enn besteforeldre- og foreldregenerasjonen. Man snakker ofte på en måte som gjør at det virker som om Kirken og PiS har et spesielt
tett forhold. De har et tett forhold, men det er ikke spesielt, også Borgerplattformen har et veldig nært og godt forhold til Kirken. Bare Robert Biedrons Wiosna-parti er sterkt religionskritisk, men jeg er usikker på hvor mye han kan oppnå. Du kan ikke få regjeringsmakt i Polen uten å ha et nært forhold til Kirken.
– Hvorfor er Kirken så mektig?
– Polakkene har lidd så mye og Kirken har vært en støtte og trøst for dem. Historisk har landet vært truet av Russlands kommunistisk-
ateistiske ideologi og militære aggresjon, og på den andre siden av Tyskland, som startet andre verdenskrig ved å angripe Polen. Under krig og elendighet kunne Kirken kunne gi håp og lindring. Da Polen var kommunistisk, sto dessuten Kirken opp mot regimet og var alliert med deler av Solidaritet-bevegelsen, sier Brekke og legger til at det er verdt å merke seg at
selv om mange unge mennesker ikke går i kirken like hyppig som tidligere, beholder de verdiene: kjernefamilien, ekteskapet og den tradisjonelle katolske moralen.

De yngre polske velgere er også mer høyreorientert enn noe sted i Europa. Brekke minner om at begge de store partiene befinner seg på høyre side i politikken.

– Du forteller om et splittet Polen, med til dels hatsk retorikk og uforsonlige motstandere. Oppfatter du Kirken på samme måte? Du
nevner p. Rydzyk og p. Ludwik Wisniewski, som to ytterpunkter på henholdsvis konservativ og liberal fløy.
– Kirken er opplagt politisk splittet, men hvordan maktforholdet mellom dem er, vet jeg ikke, sier Brekke. Et aktuelt eksempel på splittelsen i Kirken er debatten om spillefilmen Kler, skrevet og regissert av Wojciech Smarzowski.
– Den handler om tre prester som ikke lever som de preker. Den tar opp fryktelig vanskelige temaer som overgrep mot barn og korrupsjon i presteskapet. Fader Rydzyks holdning er at filmen er løgn og propaganda som skal svekke Kirken. Andre har en mer åpen holdning. De erkjenner at Kirken har problemer, som må tas fatt i.

 

«Jeg har likt og liker å være i Polen, og i det store og hele forteller jeg en veldig positiv historie om et land og folks fremgang: Polakkene er eksperter på å dra seg selv opp etter håret.» 

Ingrid Brekke

  

En historie om fremgang

– I Polens naboland lykkes kommunistene med å ødelegge kirkene, enten de var ortodokse eller katolske, men ikke i Polen: Der var Kirken sterk – og er det fremdeles. Hvilke tanker gjør du deg om det?
– Den polske paven, Den hellige Johannes Paul II, må nevnes. Han er en nasjonalhelt. Men årsakene til Kirkens styrke er mye eldre enn hans innsats. Jeg kan ikke nok om det til å være bastant, men la meg trekke en parallell til DDR, som jeg kan mye om: Der regjerte protestantismen,
som er mindre institusjonell og svakere organisert enn katolisismen. Det at Den katolske kirken er internasjonal, gjør den også sterkere i slike pressede situasjoner. Det er min tolkning, sier Brekke, som mener at når man trues av et nasjonalt diktatur, er det spesielt viktig å ha hjelpere i utlandet; folk som tenker på deg og husker nettopp din kamp og dine ofre. Polakkene ble aldri glemt, ikke minst takket være paven:
– Pave Johannes Paul II dro til Polen mot det sovjetiske kommunistregimes vilje. Han reiste rundt i landet, og folk valfartet til ham. Betydningen ser man den dag i dag: Det finnes ikke en landsby i Polen som ikke har en statue av ham.
– Du har reist mye i Polen både før og under arbeidet med denne boken. Hva er grunnen til det – hva fascineres du av?
– Da jeg begynte å reise dit for Aftenposten rundt 2010, hadde jeg en slags fordom mot landet. Jeg tenkte at det skulle være grått og traurig, typisk post-sovjetisk. Det var det motsatte som møtte meg – Polen er så flott! Byene er vakre, ofte med aldeles nydelige gamlebyer. Det er grønt. Og det er så lett å være i Polen, behagelig å reise som utlending, folk kan og vil hjelpe deg. De er interesserte, vennlige og tar deg varmt imot, sier Brekke.

Når hun hever blikket over dagens polariserte politiske situasjon, imponeres hun av det polakkene har fått til:
– Se bare for deg bildene av Warszawa etter krigen – alt var ødelagt. Den er gjenreist, landet er gjenoppbygd. Mine foreldre sendte hjelpepakker til Polen på 80-tallet. Jeg husker at vi la med såpestykker. De manglet altså helt elementære ting og hadde det tøft. Nå går det utrolig bra. Økonomien vokser, ledigheten synker. De kom seg inn i EU, inn i Nato. Jeg har likt og liker å være der, og i det store og hele forteller jeg en veldig positiv historie om et land og folks fremgang: Polakkene er eksperter på å dra seg selv opp etter håret. 

 


Biografi: Ingrid Brekke 

  • Født 1969 i Trondheim
  • Utenriksjournalist i Aftenposten og forfatter Tidligere utgivelser: «Da øst ble
    vest. Livet i Europa etter kommunismens fall» (2014) og «Angela Merkel – Et europeisk drama» (2016)
  • Kulturredaktør i Klassekampen 1997 og redaktør i Universitas 1994
  • Cand.mag. med filosofi, litteraturvitenskap og journalistikk, NTNU og Darlington College

 

Les også 

 

Få St. Olav kirkeblad gratis i postkassen