Norske bedrifter velger bort religiøse jobbsøkere

 

jobbsøker.jpg

DISKRIMINERES: Kristne diskrimineres nesten like mye som muslimer dersom de er åpne om religion i jobbsøknaden, viser ny studie. ILLUSTRASJONSFOTO: Per Løchen / Scanpix

 

Er du åpen om religiøs tilhørighet i jobbsøknaden, reduserer du sjansen for å få jobb. Det gjelder enten du er muslim eller kristen, ifølge en ny doktorgrad. – Det er nesten like ille å være aktiv i en kristen organisasjon som å ha et pakistansk-klingende navn, sier stipendiat Edvard Nergård Larsen til nettsiden til Universitetet i Oslo.

 

Kristne diskrimineres nesten like mye som muslimer dersom de er åpne om religiøs tilhørighet i jobbsøknaden, viser en ny, norsk avhandling.

 

18.000 søknader

– Det overrasker oss at kristen bakgrunn slår negativt ut når man skal søke jobb, sier Edvard Nergård Larsen, stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS), Universitetet i Oslo til Vårt Land.

Sammen med kolleger har han sendt ut over 18.000 fiktive jobbsøknader til bedrifter i Norge, Nederland, Storbritannia, Tyskland og Spania. Nærmere 3.000 søknader var adressert til norske arbeidsgivere.

 

Forskjellsbehandling

Hovedfunnet i den norske delen av undersøkelsen er at søkere med typiske norske navn foretrekkes fremfor søkere med utenlandske navn.

I CV-en oppga samtlige søkere at de hadde jobbet for en ikke-navngitt ungdomsorganisasjon. I halvparten av tilfellene ble organisasjonen til Kristian og Silje beskrevet som kristen, mens organisasjonen til Tariq og Yasmeen ble omtalt som muslimsk.

I tilfellene religion ble nevnt hadde duoen med utenlandske navn kun 10 prosent sjanse for å bli innkalt til intervju. Men også Kristian og Silje opplevde forskjellsbehandling. Sjansen deres for å bli innkalt var nå 20 prosent.

 

Diskriminering

Arbeidsgivere unngår  arbeidssøkere som er aktivt kristne i nesten like stor grad som dem med muslimsk bakgrunn.

Diskriminering er sterkt til stede i norske bedrifter, sier stipendiat Edvard Nergård Larsen til nettsiden til Universitetet i Oslo. Funnene han presenterer i doktorgraden sin tyder på at både jobbsøkerens navn og den religiøse tilhørigheten kan påvirke sjansene for å få jobb. 

Kanskje er det overraskende at jobbnåløyet er trangere også for kristne: 

– Det er nesten like ille å være aktiv i en kristen organisasjon som å ha et pakistansk-klingende navn, sier han.

Dette er slående, og vi ser ikke denne tendensen i andre land der vi har gjort det samme eksperimentet, sier Larsen, som har tatt doktorgraden ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS), Universitetet i Oslo.

 

Religion trekker ned jobbsjansen

I alle søknadene kom det fram at søkeren hadde vært med i en ungdomsorganisasjon. Der hadde hun eller han hatt en rolle som var relevant for jobben, for eksempel en matlagingsrolle hvis søknaden gjaldt en kokkestilling. 

De fiktive jobbsøkerne skrev ingenting om sin personlige tro, men i en del av søknadene ble ungdomsorganisasjonen beskrevet som kristen eller muslimsk. I disse tilfellene sank sjansen for å bli innkalt på intervju med om lag 33 prosent. Dette gjaldt både muslimer med pakistanske navn og kristne med norske navn. 

Nedslående funn

For muslimene ble det en dobbel byrde: De ble trukket ned både på grunn av navn og religion og endte med 10 prosents sjanse for intervju, mot 30 prosent hos majoritetssøkere uten religiøs tilknytning. De som hadde norske navn og kristen tilknytning, hadde rundt 20 prosent sjanse. 

– Det er et slående funn. I sammenligningen med fire andre europeiske land er det kun i Norge vi ser at også kristne diskrimineres, sier Larsen til nettstedet ti Universitetet i Oslo. 

 

Edvard Larsen disputerer den 29. november med avhandlingen Equally Unequal? Measuring and Contextualising Ethnic Discrimination in European Labour Markets.  (NTB/VÅRT LAND/UiO)