FNs bærekraftmål: 10 års kraftinnsats må til

 

FNs bærekraftsmål og pave Frans' Laudato Si' krever at vi tenker helhetlig om klima og miljø

IMG_9702.jpeg

BÆREKRAFTIG FASTE: – Ta utgangspunkt i bærekraftmålene for å finne ut hvor din bot skal ligge i år, oppfordrer Alexander Golding (midten) i Caritas Norge. Han flankeres av utenlandsleder Marit Sørheim og  programrådgiver Aron Halfen. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

 

I 2000 vedtok FN sine tusenårsmål. De skulle nås innen 2015. Deretter kom bærekraftsmålene. Nå har vi 10 år på oss til å nå dem. Klarer vi det?

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen 

 

FNs 17 bærekraftsmål ble vedtatt høsten 2015. De er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe økonomiske forskjeller og stoppe klimaendringene innen 2030.

– Flere av målene når vi trolig ikke, og når det gjelder ett av dem, går utviklingen helt feil vei, sier Caritas Norges utenlandsleder Marit Sørheim, og viser til FNs bærekraftsmål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.

– Antall mennesker som sulter øker, dessverre. I 2015 sultet rundt 815 millioner mennesker, det fortsatte nedover til ca. 800 millioner. Nå har tallet økt til 821 millioner. Her har vi en stor utfordring, sier Sørheim.

Hun suppleres av Caritas HR- og administrasjonsleder Alexander Golding, som trekker frem at antall sultende falt sammenhengende fra år 2000.

– Det var god grunn til å være optimist. Nå har det snudd, konstaterer han.

 

LOVET VÆRE DU: Les i pave Frans miljøencyklika her.
Boken kan du kjøpe av St. Olav bokhandel. 

087c068a-687e-43c6-81d9-ba4b63e7ae61.jpg Alt henger sammen

Bærekraftig utvikling handler ifølge FN om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

– Bærekraftsmålene henger sammen, de utgjør en helhet: Årsakene til at flere sulter er klimaendring, krig og konflikt, forteller utenlandsleder Sørheim:

– Endringer i bøndenes forutsetninger gjør at de ikke kan produsere som før; de rammes av for eksempel endringer i temperatur, regn, tørke eller sesong: Regntiden kommer ikke som før, og når den kommer, regner alt bort. Du klarer med andre ord ikke å levere på ett mål uten også å levere på de andre. 

I så måte henger bærekraftsmålene sammen med pave Frans’ tanker om en «helhetlig økologi» i Laudato Si’. Miljøencyklikaen kom ut i 2015, samme år som bærekraftsmålene ble vedtatt.

Laudato Si’ har skapt en global katolsk miljøbevegelse, slik som The Global Catholic Climate Movement. GCCM har blant annet tatt initiativ til at katolske organisasjoner ikke skal investere sin kapital i selskaper som driver med fossilt brensel, sier Golding og oppfordrer norske katolske menigheter til å bli medlem.

– Pavens ord har også inspirert andre verdensreligioner , slik som islam, til å komme med tilsvarende skriv, forteller programrådgiver Aron Halfen.

– Også slik har Laudato Si’ hatt stor betydning. I tillegg til refereres verket i mange sammenhenger, slik som under de internasjonale klimaforhandlingene før Paris-avtalen om klima i 2015.   

 

Pass på jorden

I Laudato Si’ viser pave Frans blant annet til at 1 Mos 2,5 er blitt tolket til at menneskeheten skal underlegge seg jorden og utnytte den, ikke «dyrke og passe den». Utnyttelse har ført til rovdrift, og de praktiske konsekvensene merker Caritas Norges medarbeidere ute i felten:

– Vi ser det tydelig, fordi vi arbeider med klimatilpasset landbruk: Caritas' programmer hjelper bøndene til å håndtere både tørke og flom. En måte å gjøre det på er å organisere landsbygrupper. Da kan de løse problemene gjennom treningen de får i programmene fremfor å søke hjelp andre steder, sier Halfen.

For eksempel gjelder det spare- og lånegrupper for å sikre matproduksjonen. Istedenfor å låne dyrt av store banker, kan de sammen lage lokale finansieringsordninger med tettere oppfølging og nesten uten rente. 

– Når vi retter innsatsen mot småbønder, bidrar vi både til at matsikkerheten øker og hindrer at en sårbar gruppe sulter. Det har Verdensbanken skjønt. Nå arbeider vi for å endre også norsk utviklingspolitikk mer i denne retningen, forteller utenlandsleder Sørheim.

Caritas Norge trekker frem matsikkerhetsprogrammene i Sri Lanka som et eksempel på at man kan lykkes: Der har folk organisert seg, samarbeidet med myndighetene og oppnådd å skaffe rent vann, både til seg selv og vanning.

– Forbrukere og bønder har også arbeidet hardt mot sprøytemidler, som har ført til økning i tilfeller av nyresvikt og kreft. Én av konsekvensene er en stor vekst i etterspørselen etter økologiske produkter, sier Halfen.

Myndigheter og bønder har skapt lokale og regionale markeder og anlagt en «kjøkkenhage-tilnærming»: De dyrker mat rundt eget hus. Slik kan en gjennomsnittsfamilie dekke opptil 70 prosent av sitt grønnsaksbehov.

– Dette er Laudato Si’ i praksis, en helhetlig tenkning, som ofte er lettere å se lokalt enn i store rapporter, mener programrådgiver Halfen.

 

Failed-crops-after-drought-in-Ethiopia-Joshua-Smith-Caritas-Switzerland.jpg

SATSER STORT PÅ DE SMÅ: Caritas Norge prioriterer småbønder i sine hjelpeprogrammer. – Norge må gjøre mer for fattige småskalabønder som rammes av klimaendringene, mener Caritas Norges utenlandsleder Marit Sørheim. Foto: Joshua Smith/Caritas Switzerland 

 

Bærekraftig fastetid

Onsdag 26. februar innledes faste, den tradisjonelle tid for fornyelse, anger og omvendelse i kirken. Kan den gjøres bærekraftig?  

– Én ting er alle de konkretene tingene vi kan gjøre: Fly mindre, kast mindre mat, sortere søpla ... . Veldig mye av det vi kan gjøre – og gjør – er ment å redusere utslippene, men de har også den heldige bieffekt at du sparer penger: Hva gjør du med pengene du sparer når du ikke flyr, for eksempel? Eller når du kjøper el-bil, spør Golding og oppfordrer:

– Tenk på hvor du plasserer sparepengene dine. Sett dem i etiske fond. Da gjør du dobbelt godt.

I forbruker- og mediesamfunnet er hva du har blitt viktigere enn hvem du er og hva noe kan bli er viktigere enn hva det er:

– Vi må trene oss på å verdsette et tre som et tre, ikke som en planke, mener Golding, som heller ikke tror at vi kan bli lykkelig eller tilfreds hvis livet kun er et jag etter mer:

– Det handler om å være fornøyd med det en har – og noe av det vi har, er tid. Den kan vi gi mer av til andre, og det hverken forurenser eller forbruker ressurser.

– Kan FNs bærekraftmål være en del av fastens askese?

– Ja. Ta utgangspunkt i bærekraftmålene for å finne ut hvor din bot skal ligge i år. Den er ikke noe du gjør for deg selv, men for din relasjon til Gud, men også til dine medmennesker. Til grunn ligger nestekjærligheten. Sett deg et mål med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål fremfor å bestemme deg for å stumpe røyken, drikke mindre eller ikke spise godteri, sier Golding. 

– Har dere et konkret forslag til bærekraftig faste?

– Når det gjelder bærekraftsmålet om matvaresikkhet, kan du både kaste mindre mat og gi det du sparer til et godt formål, slik som Caritas Norge, foreslår Halfen og suppleres av Sørheim:

– Too good to go og andre app-er gjør at du kan bruke mat som ellers ville blitt kastet. Det er også et praktisk og gjennomførbart tiltak.

  

 

FNs bærekraftsmål

  • FNs medlemsland har vedtok i 2015 17 globale mål og 169 delmål for en bærekraftig utvikling.
  • Målene skal nås innen 2030.
  • Bærekraftsmålene erstatter tusenårsmålene som ble vedtatt i år 2000.
  • Målene setter miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng: Ekstrem fattigdom skal utryddes. Sosiale ulikheter skal utjevnes. Klimaendringene skal bremses.
  • I motsetning til Tusenårsmålene, som var mest beregnet på utviklingslandene (de fattigste landene), gjelder bærekraftsmålene alle land - også Norge.

 

Les mer om bærekraftsmålene

 

Les mer om Caritas Norges arbeid

 

Les mer om Laudato Si’