Møtte paven, som fortalte norsk vits

 

Ministrantene i St. Olav domkirkemenighet på pilegrimstur til Roma

86390596_3193076850720200_6452507021513064448_n.jpeg

OVERVELDET: Etter audiensen onsdag 19. februar ble p. Pål Bratbak og ministrantene i St. Olav domkirkemenighet, Oslo, sluppet gjennom gjerdet og helt frem til en strålende opplagt pave Frans. – Et minne for livet, sier Michael Techi Lartey-Adjei (nr. tre fra venstre, bakre rekke).  

 

– Er det sant at deres landsmenn og -kvinner i Nord-Norge kjøper kjøleskap for å varme seg, spurte pave Frans den norske delegasjonen etter onsdagsaudiensen i Vatikanet.

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Foto: Privat 

 

– Hva? Svarte en starstruck norsk sogneprest med følge.

– Så måtte de oversette vitsen for oss, men fremdeles tok jeg ikke poenget, humrer en energisk p. Pål Bratbak på telefon fra Romas lufthavn.

– Pave Frans spurte deretter om hvor kaldt det var i Nord-Norge nå – og om det ikke var varmere i et kjøleskap. DA gikk det opp for meg, så kom latteren, ler den glade pater.

 

Sliten, men lykkelig

Denne uken har sogneprest i St. Olav domkirkemenighet Pål Bratbak vært på pilegrimstur til Roma sammen med sine ministranter. Onsdag var de i Vatikanet under pavens offisielle audiens; det var da det skjedde:

– Dette var vi helt uforberedt på. Vi satt ganske langt frem, og etter audiensen tenkte vi at «nå henger vi litt rundt og kikker på dem paven går rundt og hilser på». Så kom én av disse folkene som styrer showet der nede og pekte på oss. Han vinket oss frem, stilte oss opp på to rekker og sa: «Nå kommer paven snart.» Det var mildt sagt litt overraskende, forteller p. Pål.  

Pave Frans ankom smilende, sa «Lovet være Jesus Kristus» på latin til dem. Tok dem i hånden og hilste hver og en hjertelig.

­ – Jeg ble litt starstruck, for man han er jo en mann jeg ser ofte – p åTV. Plutselig står han rett foran deg og snakker med deg. Det er den første følelsen som slo meg, sier p. Pål – og det kan man jo forstå: Frans er nummer 266 i paverekken etter Peter.

– Han er stedfortreder for Kristus på jord, og plutselig står han der og smiler og forteller en vits!

Når p. Pål skal oppsummere én ukes pilegrimsreise til Roma, velger han ordene: 

– Nå er jeg sliten, men lykkelig!

 

Unknown-1.jpeg

AVKOBLING: Det engelske kollegium besøkte ministrantene de norske prestestudentene og koblet av mellom messene med ballspill og annen fysisk adspredelse. 

 

Peters og ved Peters grav

Ministrantene i St. Olav domkirkemenighet begynte å legge planer for Roma-reisen allerede ved juletider. På nyttårsaften, rett før takksigelsesmessen kl. 18, begynte de å bestille billetter.

– Da var det ingen vei tilbake. De tok selv initiativet og 12 stykker ble med, sånn cirka, sier p. Pål.

De har vært i Assisi en dag, feiret messe i Peterskirken et par ganger.

– Så var vi  med på en fantastisk omvisning i Peterskirken, Vantikanmuseet og vi opplevde flere av de store kirkene i Roma, sier p. Pål.

Ministrantene feiret messe i San Clemente-kirken, og hadde mye hygge seg i mellom. De besøkte for eksempel Det engelske kollegiet med de norske prestestudentene.

– Hva var høydepunktet for deg, bortsett fra pave-møtet?

– La meg trekke frem messefeiringen i Peterskirken. Den er spesiell, fordi mye i evangeliet blir så nært. Vi leste Mark 8,27 – 33, der Peter sier: 'Du er Messias.' Da står vi 10 meter unna graven hans. Det er ganske heftig. Da tenkte jeg at vi ikke hadde visst dette om det ikke hadde vært for disse tidlige heltene og martyrene. Han ofret livet for at jeg skulle få høre det glade budskap.

 

Ba for avdød venn

Ministrantene feiret også messe i Pantheon, verdens eldste kirke som er i bruk.

– Da bad vi spesielt for Jan E. Hansen, tidligere kulturredaktør i Aftenposten og venn av mange. Jeg satt bak hovedalteret og så rett på Tempio Bar, hans stamsted. Det var sterkt, sier p. Pål.

– Det var den vanlige messen, som han oppsøkte jevnlig, for han bodde ikke langt unna. Navnet hans runget ut i det store rommet med den lange historien. Det gjorde inntrykk, forteller St. Olav domkirkemenighets sogneprest.

– Vi sang også «Salve Regina» utenfor leiligheten hans. Han har vært en stor del av denne reisen, og vi skal ministrere i begravelsen hans fredag 21. februar.  

 

 

86708018_3193204364040782_3499880867105341440_n.jpeg

STOR OVERRASKELSE: – Først så jeg ham på litt avstand. Da tenkte jeg: ‘Dette er det nærmeste jeg kommer.’ Så slapp vi gjennom gjerdet, han kom – og tok meg i hånden. Jeg hadde aldri trodd at det skulle skje, sier ministrant Øyvind Jacob Aavitsland (nr. en fra høyre). 

 

Trangt om plassen

– Å få møte pave Frans er et minne for livet. Det gikk ikke helt opp for meg før vi var ferdig. Det gikk så fort fra vi sto bak gjerde til vi plutselig hilste på ham. En spennende og bra opplevelse, sier Michael Techi Lartey-Adjei, én av St. Olav domkirkemenighets ministranter.   

– Hvordan var oppholdet?

– Vi leide en Airbnb-leilighet som egentlig var beregnet til færre ... så det ble litt trangt med ekstra madrasser og vi sov på gangen og stuen, sier Michael og minner på at når en gjeng på åtte ungdommer sover i en trang Airbnb-leilighet, kan bli både skittent, rotete og lukte litt.  ...

– Men vi taklet det greit ved å være ute, ikke inne.

Han forteller at det ble spist mye pizza og pasta. I ettertankens klare lys vedgår han at det kanskje ble litt for mye.

– Hva var høydepunktet for deg?

– Messene i Peterskirken! Du ser den på bilder og på film og å oppleve det å ministrere ved Peters grav ... det var fantastisk. En opplevelse for livet, sier Michael, som også nevner messe i Pantheon.

– Kirkene i Roma er så store. Det er anderledes. De er praktfulle og vakre, sier Michael, som mener bare det å være i Roma gjør opplevelsen unik:

– Det var her så mye startet.

Øyvind Jacob Aavitsland var også med som ministrant:

– Å treffe paven var like spesielt som det var uventet. Jeg ble veldig overrasket, forteller Øyvind. Han synes opplevelsen var helt fantastisk:

– Først så jeg ham på litt avstand. Da tenkte jeg: ‘Dette er det nærmeste jeg kommer.’ Så slapp vi gjennom gjerdet, han kom – og tok meg i hånden. Jeg hadde aldri trodd at det skulle skje: Han tok på meg og så meg!

Øyvind forteller også at de ministrerte i San Clemente-kirken.

– Det var utrolig fint. Vi sang olavshymnen da vi gikk ut i prosesjon. Det var rørende på mange måter.

 

Se flere bilder fra ministrantenes Roma-reise 

 

Føde for kropp

Unknown.jpeg 

 

Mat for sjel

Unknown-7.jpeg 

 

San Clemente-kirken

Unknown-6.jpeg

 

I Pantheons sakristi henger et bilde av olavskorset  

Unknown-5.jpeg 

 

Pantheons kapell 

Unknown-4.jpeg 

 

I Det engelske kollegium 

Unknown-3.jpeg

 

When in Rome ... på besøk i Assisi

Unknown-2.jpeg