På jakten etter den gode algorytmen

artificial-intelligence-3382507_1920.jpg

 

Onsdag 25. februar flokket folk fra hele verden mot Vatikanet. Det er askeonsdag, første dagen for den førti dager lange fasten. I det fjerne kan man høre kirkeklokker kimer, og i en av de mange kirkene i Roma feires fasteonsdagens messe. Men det er ikke til Peterskirken disse menneskene har kursen. De skal delta på et tre dager langt seminar om kunstig intelligens arrangert av Det pontifikale akademiet for livet. Ja, du leste riktig. De siste året har nettopp dette akademiet arbeidet med tema på oppfordring av pave Frans.

 

 

Kunstig intelligens i hverdagen

Når man får høre ordet kunstig intelligens (KI) vil kanskje de bildene man danner seg være fra en av de mange Hollywoodfilmene hvor handlingen utløper i fremtidens univers der menneskelignende roboter blir bevisst sin egen eksistens, og med dette får egne ønsker for hvordan den vil leve eller onde datamaskiner som prøver å overta verden.

 

Teknologien har heldigvis ikke kommet så langt, men kunstig intelligens er faktisk noe vi møter hver dag uten å tenke over det. Har du for eksempel lurt på hvordan mobilen din låses opp ved hjelp av ansiktsgjenkjennelse selv om du har på deg briller eller ikke, med eller uten sminke, langt eller nyklippet hår? Jo, det er nettopp en form for kunstig intelligens som gjør dette mulig. Rettere sagt maskinlæringsalgoritmer som sammenligner scanningen med det den har lagret av ansiktet ditt, og ut ifra dette avgjør om personen som prøver å låse opp telefonen er deg eller ikke.  

 

Når vi har låst opp mobilen vil vi kanskje ta en tur innom appene til Facebook, Instagram, Twitter eller kanskje vi vil spørre google om svar på noe du lurer på. All den informasjonen vi møter på disse plattformene er spesialtilpasset brukeren basert på kunstig intelligens. Ønsker du å komme i kontakt med DNB og benytter chattefunksjonen på nettet, er det en chatbot laget basert på kunstig intelligens, du blir møtt av. Det står faktisk oppgitt før man startet chatten at dialogen vil bli lagret for å lære chatboten å bli bedre. Denne siste delen drar oss i retningen av definisjonen til kunstig intelligens:

 

Det store norske leksikon definerer kunstig intelligens som «informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent.»

 

I chatbot eksempelet til DNB, lagres dialoghistorikken slik at chatboten kan finne mønstre på hvilke svar som vil være riktig å komme med basert tidligere svarsuksess. Dette kan måles ved å stille spørsmålet «fikk du svar på det du lurte på?».

 

KI-kappløpet

Kunstig intelligens er noe som i økende grad påvirker livene våre. Teknologiselskapene vil alle ha en fot innenfor med å være først ute med banebrytende teknologi. Forskere bruker algoritmene for å finne nye medisinske verktøy, som skal gi økt kunnskap om sykdom og sikrere diagnoser.

 

14. januar i år la regjeringen frem en nasjonal strategi om kunstig intelligens, og av den fremgår det at Norge skal være ledende innenfor feltet. Europakommisjonen sier at de i årene 2018-2020 investerer 1.5 billioner euro i kunstig intelligens. 11. februar 2019 undertegnet president Trump USAs nasjonale strategi for kunstig intelligens som satser på å opprettholde ledelsen innen feltet. Har verden allerede passert startstreken for et nytt kappløp? Og har man egentlig har tenkt igjennom hva dette betyr for verdenssamfunnet, meg og deg? De etiske perspektivene ved kunstig intelligens må ikke bli glemt under løpsrusen.

 

Etterlyser etiske retningslinjer

Pope Francis hugging youths_ REUTERS_Carlos Garcia Rawlins.jpg

ETTERLYSER RETTNINGSLINJER: Hvor er den gode algoritmen for det felles beste?

 

For hvem har egentlig skylden når den selvdrevne bilen krasjer? Hva betyr brukertilpasningen av den informasjonen vi møter i sosiale medier eller på nettet for mitt personvern? Hva skjer når datamaskiner erstatter mennesker i arbeidslivet? Er kunstig intelligens et gode for samfunnets beste, og hvilken påvirkning har det på mitt menneskeverd?

Dette er kun noen av spørsmålene som dukker opp når man bruker tid til å reflektere over de etiske og moralske sidene ved KI.

Det er spesielt en person som etterlyser etiske retningslinjer for dette teknologi kappløpet og det er en mann på 83 år med bostedsadresse til høyre for Petersplassen, vår pave Frans.

 

Til det gode for mennesket

– En bedre verden er mulig takket være teknologisk fremgang, hvis dette er ledsaget av en etikk inspirert av en visjon om det felles beste, en etikk om frihet, ansvar og brorskap, som er i stand til å fremme full utvikling av mennesker i forhold til andre og til hele skapelsen, sa pave Frans til deltakerne av seminaret «Det felles gode i den digitale tidsepoken», holdt i Vatikanet i fjor høst.

 

Han oppfordret deltagerne av verdens økonomiske forum holdt i Davos 12. januar 2018 til det samme: – Bare gjennom en fast besluttsomhet som deles av alle økonomiske aktører, kan vi stake ut en ny retning for verdens skjebne. Kunstig intelligens, robotikk og andre teknologiske nyvinninger må brukes på en måte som tjener mennesket og til beskyttelsen av vårt felles hjem.

  

Start diskusjonen

IMG_7777.jpg

SEMINAR: Fastetidens første dag og coronaviruset skremte ikke rundt fem hundre deltagere som strømmet til Vatikanet for å delta på seminar om de etiske perspektivene rundt KI, og søket etter den gode algoritmen. 

 

På oppfordring av pave Frans har Det pontifikale akademi for livet dedikert 2019 og 2020 til tema. 26.–28. februar 2020 har de invitert geistlige og lekfolk, forskere, akademikere, leger, vitenskapsmenn og kvinner, politikere samt representanter for Microsoft, IBM til Vatikanet for å starte diskusjonen rundt de forskjellige utfordringene og etiske perspektivene dette feltet har, samt etterlyse den gode algoritmen.  

 

På seminarets siste dag vil dokumentet «Roma etterlyser etikk i KI» bli presentert. Dokumentet vil bli signert av Brad Smith president for Microsoft, John Kelly III vise president for IBM, David Sassoli president for det europeiske parlamentet og FAO direktør Donqyu Qu sammen med pave Frans.

 

Les mer: