Korona-rapport fra Tautra Mariakloster: Hva vil dette gjøre med oss?

Tanker fra et kloster i karantene

IMG_2072 2.jpeg

UTSIKT MOT SNØ OG FJORD: «La oss møte hver dag med stor åpenhet og tillit til Guds kjærlighet, og se hvordan han øser skjønnheten ut rundt oss: hvit snø, mørkeblå fjord, glitrende sol», skriver sr. Hanne-Maria Berentzen. Foto: Tautra Mariakloster

Nordavinden føyker opp snøen. Så legger den seg et øyeblikk, og fjorden blir synlig igjen. Blå, dyp blå i solskinnet. Nyhvitt vinterlandskap bak.

Tekst: Sr. Hanne-Maria Berentzen OCSO (bildet)

– Se! Gjør en av søstrene tegn om.

– Ja! Sånn er Gud, øser ut ekstra skjønnhet. Han vet vi trenger det nå.

Vi trenger det nå; vi trenger sol, hvite marker og blå fjord; vi trenger skjønnheten til å løfte oss opp i disse korona-tider.

En bygd i karantene

Vi er i karantene. Hele bygda. Klosteret har hatt en slags karantene hele uken. Her er flere søstre i sårbar kategori, og kommunelegen passer godt på oss. Han ga oss streng beskjed på mandag: Ingen faste! Så nå får vi solide smørbrød ved siden av fredagssuppen, og frukt og bær til dessert for å være motstandsdyktige i denne nye krigen, korona-krigen.

Be og vask hendene

Det er knapt 14 dager siden vi hørte om seks smittete personer i Norge. Dagen etter var det 15. Nå er det 750. Vår lille bygd med 2600 frostinger og tautringer hadde 22 igår, torsdag 12. mars. Da ble vi alle satt i felles karantene. Ingen får reise ut av bygda – og ingen får reise inn.

Nå er det som hele Norge stenges. Det kjennes ekstra ille at messene avlyses. Men takk og pris for kloke biskoper og helsemyndigheter, som tyr til sterke midler mot viruset. Nå er vi mange som ber; jeg gjetter vi er mange fler enn de som vanligvis ber.

– Hvordan er det med dere? Er dere friske? Vi ber for dere!

E-postene varmer. Vi må varme hverandre nå, siden vi må holde på avstanden. Vi ber for hverandre. Vi ber for alle. Vi må be for hverandre. For alle de syke, for alle de redde, for alle de døende. Og ikke glem dem i andre land! Og takk for alle som blir friske igjen. Og vask hendene godt med såpe, skyll godt, tørk godt.

«Ingen faste i fastetiden nå, sier kommunelegen vår. Nei vel, sier vi, og spiser. Men fastetiden er like reell. Kanskje dette blir den fastetiden da vi tar imot en helt ny invitasjon til omvendelse?»

Våg, vis raushet, reflekter

Hva gjør dette med oss?

Ingen vet. Dette er helt nytt. Og likevel er det noe vi vet, og noen som vet enda mer. La oss ta imot den åpne, rare, nye situasjonen med karantene og hjemmearbeid og stengte skoler, barnehager, universiteter og arbeidsplasser: La oss bruke tiden vel, og våge å reflektere.

Ingen faste i fastetiden nå, sier kommunelegen vår. Nei vel, sier vi, og spiser. Men fastetiden er like reell. Kanskje dette blir den fastetiden da vi tar imot en helt ny invitasjon til omvendelse?

Hva gjør det med oss at tre norske flyselskaper nå har kansellert mer enn 10 000 flyvninger? Hva gjør det med oss at busser kjører nesten tomme, at bilene blir stående, at folk holder seg hjemme i helgen, at folk holder seg hjemme i uka? Hva gjør dette med CO2-regnskapet? Er vi villige til å lære noe av dette ufrivillige? Våger vi å ta utfordringen med et liv med mindre underholdning, færre sportsbegivenheter, færre kulturbegivenheter, ingen messer, mindre og færre religiøse sammenkomster, mindre og færre selskap og møte med venner? Våger vi å bruke den åpne tiden til å reflektere over livet, takke, tilgi, komme hverandre i møte (med 2 meters avstand, sier kommunelegen nå), vise raushet og kreativitet? Eller blir vi bare sittende foran hvert vårt brett eller hver vår skjerm eller med hver vår telefon? Takk og pris at vi har disse hjelpemidlene om vi oppdager at vi er smittet, må holde oss i isolasjon på rommet. Men vi som bare er i karantene – tør vi å ta imot den nye situasjonen som en gave og en invitasjon til å leve livet mer levende, mer dypt, nærmere Gud?

BRUK TIDEN VEL: «Mye tyder på at Ola og Kari lytter til kong Haralds ord og Ernas ord, at vi følger alle råd og forordninger i korona-krisen. Da kan denne krisen bli til velsignelse og vekst; den kan bære frukten som de 40 dagers faste skulle bære», skriver sr. Hanne-Maria Berentzen. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Karantenetidens frukter

Mye tyder på at Ola og Kari lytter til kong Haralds ord og Ernas ord, at vi følger alle råd og forordninger i korona-krisen. Da kan denne krisen bli til velsignelse og vekst; den kan bære frukten som de 40 dagers faste skulle bære. Da vil vår ørkenvandring bli en modningstid, hvor vi i sannhet vandrer sammen med katekumenene frem mot feiringen av de store, frelsende mysterier, Kristi lidelse, hans død på korset, hans gravleggelse og nedferd til dødsriket. Og enten vi da blir blant dem som blir syke eller ikke, om vi blir blant dem som blir friske eller ikke, om vi blir blant dem som lider, dør og gravlegges, så kan vi dele sorg og glede i troen på at vi gjør dette med Kristus – og vi skal oppstå med ham til evig liv.

Da vil vi også merke at våre bønner og vår lengsel gir oss føde og styrke, selv om vi må tåle messefall en tid fremover. La oss møte hver dag med stor åpenhet og tillit til Guds kjærlighet, og se hvordan han øser skjønnheten ut rundt oss: hvit snø, mørkeblå fjord, glitrende sol.