Kunstig intelligens: En ny verden drives frem av teknologigigantene

Professor Felix H. Rigoli: – Hvis vi lar algoritmene lære av mennesker, vil de ta uetiske beslutninger

Benanti4.jpg

ALGORETIKK: Br. Paolo Benanti, professof i moralteologi mener vi trenger etiske retningslinjer for hvordan vi skal kunne lage algoritmer som ivaretar det felles gode. Foto: Stefano Dal Pazzolo

 

Vi lever i en verden som er iferd med å gjennomgå et stort skifte. Et teknologisk skifte, der beslutninger i større grad tas basert på vurderinger av maskiner istedenfor mennesker. 

  

Tekst og foto: Kathrine Låver

 

– Kunstig Intelligens (KI) blir innført i hurtig tempo av de store teknologiselskapene. Siden forbrukerens etterspørsel er umettelig, spres KI-teknologi i stor fart, sa professor i moralteologi br. Paolo Benanti ved Det pontifikale gregorianske universitetet i Italia under seminaret i Vatikanet med tittelen «På jakten etter den gode algoritme – kunstig intelligens og etiske perspektiver», holdt siste uken i februar. – For en person jeg snakket med var ikke definisjonen av ordet konvertere det å vende seg mot Gud, det betød å gjøre om en datafil i en skybasert løsning.

 

Okay, så vi tar flere beslutninger basert på informasjonen vi får av datamaskiner, men hvordan endrer KI verden?  Og hva trenger vi å tenke gjennom når det kommer til etiske utfordringer?

Alexander Filipovic professor i medieetikk ved Jesuitthøyskolen i filosofi i München sier at KI har innvirkning på verden gjennom fire hoveddimensjoner:

3AFDEF5D-2ACA-45FF-848D-9D71639FA8B5_1_201_a.jpeg

ENDRER VERDEN: Kunstig intelligens kan endre verden ganske så dramatisk ifølge professor Alexander Filipovic. 

 

– For det første endrer KI verden, fordi vi blir mer nasjonalistisk på grunn av jaget etter å være den ledende KI-nasjonen. Et eksempel her er dynamikken mellom Kina og USA. Flere andre land har også hoppet på dette KI-toget.

For det annet: Fremtidens demokrati trues av brukertilpasset kommunikasjon.

For det tredje: Tilegnelsen og oppdagelsen av ny kunnskap ved bruk av KI. Vi har gjennom flere eksempler sett hvordan KI kan benyttes innen forskning for å få en dypere innsikt i hvordan for eksempel et sykdomsforløp arter seg.

For det fjerde: Endringer innen arbeidsmarkedet, der stadig flere arbeidsplasser vil erstattes av maskiner. Jeg tror mange vil mangle de rette kunnskapene til å vinne konkurransen om arbeidsplassene mot KI-maskiner. For dem vil det bli vanskelig å finne arbeid. Omskolering og videreutdanning er viktige tema i denne dimensjonen. 

 

 

7216E494-402C-4E06-B739-B89738EAB9AE_1_201_a.jpeg

DISKRIMINERE: Om datasettet en maskin får matet inn er påvirket av menneskelige fordommer, vil maskinen også ta beslutninger basert på fordommene.

 

Retten til å bli glemt 

Felix Hector Rigoli, professor ved universitet Sao Paulo, Brasil, nevnte at KI har åpnet opp for mange positive muligheter ved å nå frem med helsetjenester til fjerntliggende strøk og områder med begrensede medisinske ressurser. På den andre side nevnte han at KI ikke kun må bli et gode for de som har mest, men gjøre verden bedre for alle. – Målet må være å gi alle lik tilgang til de ressursene vi har i verden idag.

Han listet opp en rad advarsler mot den nye teknologien. – Algoritmer kan fremme diskriminering og ulikheter ved at datasettet som er matet inn i maskinen er på virket av menneskelige fordommer. En studie utført i USA, fant ut at personer med mørk hudfarge hadde mindre behov for smertestillende medisiner enn personer med lys hudfarge. Hvis man skulle ha matet denne informasjonen inn i en algoritme, ville den tatt beslutninger basert på disse generaliserte konklusjonene.  

– En annen problemstilling er at algoritmene er laget på gedigne datasett som blir tatt vare på for alltid. Hvor er retten til å bli glemt?

Professor Rigoli avsluttet sin presentasjon med ordene:

 

«Hvis vi lar algoritmene lære av mennesker, vil de ta uetiske beslutninger».

 

9F54AE71-F1C8-48D4-9001-DF1609FE5484_1_201_a.jpeg

TEKNOLOGISK KAPPGANG: Klarer den menneskelige utvikling følge den teknologiske kappgangen? spør professor Sandra Alexander.

 

Menneskelig omsorg 

Sandra Alexander, professor i etikk ved Det amerikanske universitetet i Dubai, påpekte hvor viktig det er at etikk og moralstudier ikke fases ut på grunn av at man vil rette fokuset på maskiner og bort fra mennesker. Et eksempel er bruk av roboter i eldreomsorgen. – En maskin vil aldri kunne gi den medmenneskelige omsorgen, og derfor vil den ikke kunne erstatte mennesket. Det er veldig bekymringsfullt hvis verden velger å gå i denne retningen.

– Pave Frans skriver i sin encyklika Laudato Si' at teknologi utvikles i en fart som overgår vår evne til å forstå hvilken effekt den egentlig har. Derfor får vi ikke mulighet til å reflektere tilstrekkelig over hva ny teknologi betyr for oss og verden. Vi trenger etiske retningslinjer for å kunne bremse dette. Retningslinjene burde tilpasses ulike industrier. Derfor er det viktig at akademikere, forskere og industriledere møtes for å ta et skritt tilbake og snakke om utfordringene.

 

Les mer: