Avlatsbetraktninger: – Jeg vil takke Kirken

Sr. Hedvig: – Midt i erkjennelsen av vår litenhet, erfarer vi å bli løftet opp!

En betraktning over avlaten; en Guds nådegave gjennom Kirken.

DSC03498.JPG

AVLAT: «Midt i erkjennelsen av vår litenhet, vår totale avhengighet av Gud, erfarer vi å bli løftet opp». Foto: Karmel kloster

 

 

Kirken har igjen gitt oss en særskilt avlat. Avlat til de troende som er rammet av koronaviruset, avlat til deres pårørende, til helsepersonell, til dem som setter livet til for andre. Avlat til alle troende som ikke personlig er rammet eller berørt, men som likevel gir av sin tid – til bønn, lesing av Bibelen, tilbedelse.

  

 

I dag er det tid for å takke Kirken.

Kirken på sitt vakreste – når hun viser oss Kristi ansikt, når hun leder oss til Kristus!

 

Åndelig frigjort

Kirkens ord veller over av godhet, det synes som om den ikke klarer å favne vidt nok. Nå vel, betingelsene er der – vår vilje til å være åndelig frigjort fra all synd, åndelig forening – om mulig ved hjelp av digitale medier – fremsigelse av Trosbekjennelsen, Fader vår, be om Den salige Jomfru Marias forbønn og bønn i pavens intensjoner. Men det skulle jo bare mangle, Kirken retter seg jo til de troende. Det synes som om hun prøver å samle alle sine tropper – vi som er den kjempende kirke – for å storme himmelen, for å nedkalle nåde over oss alle, for å omvende oss.

Med Jesu egne ord sier hun: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» (Matt 11,28). Når vi kommer til Ham, når vi tar imot Kirkens gave, da finner vi hvile i alt vårt strev. «Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke» (Jes 40,29). «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel» (Matt 11,29). Forenet med Kristus i hans bønn til Faderen, når vi oppfyller de betingelser som Kirken setter, da finner våre sjeler hvile.

 

Guddommelig miskunn 

Men Kirkens godhet stopper ikke her. Hun må favne videre, hun må nå ut til alle, for hun har et oppdrag fra Kristus – lik ham, skal hun dra alle til seg. Og dermed følger de ord som er så overveldende, så fulle av miskunn og godhet. Kirken ber for dem som befinner seg i en situasjon der de ikke kan motta sykesalvingens sakrament og viaticum. Dette handler ikke bare om dem som ikke har tilgang på en prest, som dør i ensomhet. Nei, her dreier det seg vel så mye om de bortkomne sønner og døtre, de som har solgt farsarven, reist til et fremmed land og sløst bort alle pengene. Og hva gjør Kirken, nå når døden banker på? Er hun den nådeløse dommer? Er hun den strenge og straffende, som vi så ofte hører snakk om? Nei, hun er barmhjertig, hun glemmer ikke sine barn. Som den barmhjertige far har hun hele deres liv stått og speidet etter dem, og når de nå er tvunget til å vende hjem, da bøyer hun seg over dem; i kraft av de hellige samfunn betror hun dem til den guddommelige miskunn, hun løfter dem opp; gjennom fullkommen avlat på så små betingelser at bare det virkelig forherdede hjertet ikke kan være mottakelig, gir hun dem nye klær, ring på fingeren og leder dem inn til festmåltidet. Og de resterende kravene? De gjør hun selv opp for.

 

Kirkens skattkammer

Kirken åpner sitt skattkammer der vi først og fremst finner diamanten, Kristi sonoffer, frembåret for at menneskeheten skulle settes fri fra synd og nå frem til samfunn med Faderen, men vi finner også andre juveler – rosenkrans-perler, korsvei- rubiner, Guds Ords-ametyster og gode gjerninger-smaragder – hele det helliges samfunns bønner og trosakter ned gjennom tidene. Og dette øses nå ut over de døende!

 

Bare tanken kan få det til å svimle, det blir så altfor stort for oss. Men likevel, midt i erkjennelsen av vår litenhet, vår totale avhengighet av Gud, erfarer vi å bli løftet opp, for dette skattkammeret er også vi kalt til å fylle! Med salmisten kan vi si: Din ydmykhet Herre, gjør meg stor (Sal 18,36).

 

I dag er det tid for å takke Kirken!

 

 

Sr. Hedvig Sophie av Kristus kongen og Marias uplettede unnfangelse O.C.D.
Karmel kloster

 

 

Les mer:

 

Koronabønn.jpeg