Rapport fra Roma: «Kampen mot koronavirus er som en krigstilstand»

Italia er det landet i Europa som er hardest rammet av koronavirus med 13 157 døde pr. 2 april

FOLKETOMT ROMA: Søndag 15. mars 2020 forlot pave Frans Vatikanstaten for å besøke to kirker i den italienske hovedstaden. Pilegrimsferden gikk først til basilikaen Santa Maria Maggiore, deretter fortsatte den hellige far til San Marcello al Corso. – Med sin bønn har Den hellige far påkalt slutten på pandemien som rammer Italia og verden, tryglet om at de mange syke blir helbredet, og også mintes de mange ofrene og bedt om at deres familier og venner finner trøst og støtte, het det i Vatikanets pressemelding. Foto: Vatican Media / Handout via REUTERS / Scanpix

Italienerne har fått ordre om å holde seg innendørs. Dermed ligger byene øde. Etter mørkets frembrudd er Romas gater fullstendig tomme. Det råder en underlig og nesten surrealistisk taushet, og Roma minner mest av alt om en kjempestor spøkelsesby. Alle samfunnsgrupper rammes, og alle er vi i en eller annen grad preget av denne enorme viruskrisen. Og også den katolske kirke er en del av den italienske nødssituasjonen.

Tekst og foto: Jesper Storgaard Jensen

Det finnes foto som går over i historien som symboler. Symboler på vår tid, symboler på forandring og symboler på et øyeblikk som innvarsler nye tider, nye måter å leve på. Et slikt foto ble tatt av pave Frans den 15. mars i år, der han langsomt går nedover en av Romas mest travle gater, Via del Corso, bare omgitt av et par assistenter og noen få bodyguards. I bakgrunnen ses en mennesketom Piazza Venezia, og på høyre side en ensom syklist som antagelig er blitt ganske overrasket over å møte Vatikanstatens overhode gående ensom midt i Romas forpinte hjerte.

Pave Frans er på vei mot San Marcello-kirken for å be til jomfru Maria. Det er i denne kirken at det såkalte «mirakelkrusifikset» befinner seg. I 1522 ble det båret gjennom Romas gater og kvarterer, i håp om at en dermed kunne stoppe pesten som den gang herjet Roma.

Og kanskje er det faktisk et mirakel som må til i dagens Italia, for å kunne stoppe virussmitten som brer seg lik en rasende skogbrann. Mens disse linjene skrives, er Italia uten sammenlikning Europas mest virusherjede land, med cirka 110 574 smittede pr. 2 april, mer enn 13 157 døde, som betyr 21,8 døde pr. 100 000 innbyggere. Det er forventet at tallene vil fortsette å stige i de kommende dager.

I flere regioner, særlig i nord-Italia – Lombardia, Veneto og Emilia-Romagna – er hospitalene og personalet presset til det ytterste, og flere leger sier nå at dersom det fortsetter på samme måte, er katastrofen like om hjørnet. Da vil de verken være mannskap, midler eller maskiner nok til å ta seg av alle de syke.

Flere leger har uttalt til italiensk presse: «Kampen mot koronaviruset er som en krigstilstand.»

Roma virus 12.jpeg

FORANDRET BY: Ved Spansketrappen ses normalt et sant mylder av mennesker. I disse dager kan turistene telles på to hender.

Strenge regler

Det er bare halvannen måned siden koronaviruset for første gang viste sitt heslige ansikt i Italia. Siden har det utviklet seg kraftig. Uhyggelig kraftig. I dag er det vanskelig å gjenkjenne det Italia, der jeg har bodd i mer enn 22 år. Livsgleden, det gode humøret og armer som fakter lik vindmøller – tegn på et ubekymret liv – alt er avløst av tristhet og angst, og en sosial adferd som har endret seg drastisk over natten. Kyss på kinnet og omfavnelser er blir avløst av en ny hilsemåte, der en i spøk dytter albuene mot hverandre for å unngå den fysiske kontakten som myndighetene frarådet på det kraftigste.

Ja, faktisk er denne albue-hilsingen raskt gått av moten igjen, for myndighetene har kommet med stadig strengere regler for hvordan en skal opptre i det offentlige rom. Iorestoacasa, jeg blir hjemme, er parolen nå, og den blir gjentatt over alt, i aviser, på sosiale medier og på TV. State a casa! Bli hjemme!

Ifølge det siste regjeringspåbudet kan en nå bare forlate hjemmet hvis en har et reelt ærend – for eksempel kjøpe en avis, handle matvarer eller gå en kort tur på høyst 200 m fra egen bolig. Tar man bilen for å kjøre ut av byen uten grunn, risikerer man en bot på mellom 400 og 3000 euro.

Roma er redusert til noe som minner om en spøkelsesby. Om morgenen kan en riktig nok møte folk på gaten. De er ute for å gjøre innkjøp eller hente avisen. Men om ettermiddagen faller roen på. Folk holder seg innendørs, og gatene ligger nå fullstendig øde. Når jeg om kvelden åpner stuevinduet, kan jeg bare høre vinden som rasler i bladene på trærne. Bortsett fra det er alt stille. Helt stille.

Bybussene kjører tomme omkring eller med høyst 2 – 3 passasjerer. Også metroen er helt tom, og minner om noe fra en skrekkfilm, og Romas mange berømte severdigheter mangler besøkende, som om stedene plutselig ikke lengre er interessante.

Pavens preken og ekstraordinære Urbi et Orbi: – Overgi oss ikke til stormen, Herre

KORONAENS ANSIKT: Ansiktsmaskene er utsolgt på byens apoteker,
og folk dekker nå ansiktene med halstørkler, til tross for at temperaturen i
Roma i disse dage ligger på omkring 15 grader.

Smittede nonner

Lytter man til stillheten og betrakter man tomheten i gatebildet, får man en følelse av noe uvirkelig. I den italienske avisen La Repubblica skrev den italienske forfatteren Alessandro Baricco forleden at «menneskeheten befinner seg i en vanskelig balansegang mellom den gamle verden og en ny verden som vi ennå ikke kjenner.» Det er vanskelig ikke å gi ham rett.

Hele verden er rammet. Alle sosiale lag er rammet. Alle hudfarger og religioner. Ingen går fri. Og italiensk presse er full av historier og artikler som også handler om den katolske kirke. For kort tid siden kunne vi lese en utrolig historie om to nonneklostre – et litt sør for Roma og et i selve Roma – og begge var blitt rammet av viruset.

Sør for Roma, ved byen Grottaferrata, ligger nonneklostret Le Figlie de San Camillo. Det bor i alt 60 nonner i dette fredfylte klostret. Nylig ble også de ogs rammet. Ifølge pressen skulle en av nonnene ha vært i nord-Italia, i Cremona, som er erklært rød sone på grunn av et stort antall smittede. Hun smittet så en rekke av sine medsøstre, i første omgang 40 og deretter de resterende 20. Altså et nonnekloster der samtlige testet positivt for koronavirus! Heldigvis utviklet det seg ikke dramatisk. To av klostrets eldste ble innlagt på Romas spesialsykehus for virussykdommer, Spallanzoni, men skal nå være utenfor livsfare. De øvrige nonnene skal etter sigende ikke lenger ha symptomer, og er ved god helse. Nå har de etter eget valg isolert seg på hver sitt værelse.

En liknende situasjon oppsto underlig nok noen få dager senere. Denne gang i den nordlige del av Roma, i klostret San Paolo di Torre Gaia, der 19 av 21 fastboende nonner er blitt smittet. Heller ikke her er det meldt om nonner i livsfare.

Mens disse linjer skrives, skal det være fire virussmittede i Vatikanstaten, og et dødsfall er registrert som følge av viruset. Det dreier seg om Don Fausto Resmini som var fengselsprest i Bergamo. Denne byen er en av Italias sterkest virusrammede, og dessverre falt også Don Resmini i denne «krigen». Han ble 67 år gammel.

«I det hele tatt har vi i hele Italia sett fantasifulle eksempler på hvordan katolske prester prøver å holde kontakten med sine menigheter, på tross av korona-krisen.»

Den digitale kirke

I den nåværende nødsituasjonen i Italia er de aller fleste kirker stengt. Noen få er fremdeles åpne, men det utføres ikke religiøse handlinger. Det betyr med andre ord at Den katolske kirke har måttet gå nye veier for å være tilstede for de troende. Derfor har kanalen TV2000 nå begynt å sende messer som strømming. Det er teknisk enkelt, og medfører selvsagt ingen smitterisiko.

Og når nøden er størst, er fantasien som kjent ofte stor. Dette fikk offentligheten nylig øynene opp for, da la Repubblica brakte en artikkel under overskriften «Den sosiale kirke». Det «sosiale» var en referanse til sosiale medier, og historien handler bl.a. om sognepresten Don Corbari fra den lille lombardiske byen Robbiano di Giussano. Da hans kirke ble lukket for kirkelige handlinger, fikk han en ganske spesiell idé: Han syntes at det ble trist å lese en strømmet messe i en fullstendig tom kirke, og ba derfor alle sine sognebarn om å sende et foto av dem selv, en selfie eller et foto der de var sammen med sine familiemedlemmer.

Denne idéen ble godt mottatt, og i løpet av de neste dagene ble Don Corbari nærmest oversvømmet med hundrevis av foto. Disse har han nå satt opp på kirkebenkene – ett etter ett, på rekke og rad. Dermed føler han seg ikke lenger ensom når han holder sin preken på den digitale plattformen Telegram.

Også kirken San Gabriele dell’Addolorata i bydelen Tuscolana i Roma har gått utradisjonelle veier for å holde kontakt med menigheten. Prestene har nå satt opp et alter på kirketaket, så iblant overfører de strømmede messer under åpen himmel.

I det hele tatt har vi i hele Italia sett fantasifulle eksempler på hvordan katolske prester prøver å holde kontakten med sine menigheter, på tross av korona-krisen. Det har naturlig nok blitt påskjønnet av pave Frans, som uttaler: «Kirkens prester har vist at de er usedvanlig kreative. På tusen ulike måter forsøker de å være ved sine sognebarns side for at de ikke skal føle seg forlatt i denne tunge tiden.»

Roma virus 14.jpeg

TOMT HAV: Folkehavet som vanligvis samler seg rundt Fontana di Trevi er tømt. Det glitrende vannet og formasjonenes ensomhet er en mektig påminnelse om korona-pandemiens brutale konsekvenser for det italienske samfunnet.

En epoke er over

Hvis det er sant som mange italienske leger hevder at «vi er i krig mot korona-virus», så er det dessverre sant at alle kriger har sine ofre. Mange er døde, og enda flere vil gå bort innen krisen er over.

Bivirkninger er det mange av, og enda flere vil vise seg de kommende månedene. En av disse er at en historisk epoke er over for den kjente Avisen L’Osservatore Romano, som har hatt et daglig opplag på 12 000 eksemplarer. Avisen så dagens lys den 6. juli 1849, men 20. september 1870 stoppet den midlertidig. Det skjedde da italienske soldater beseiret Vatikanstatens tropper i slaget ved Porta Pio, og dermed erobret Roma tilbake til Italia. Den 17. oktober samme år startet avisen opp igjen. Men ... korona-virus har nå satt en stopper for avisens fysiske eksistens. 26. mars kom den for siste gang ut i papirutgave – 171 år etter starten. I dag er det ganske enkelt for få kjøpere, naturligvis på grunn av krisesituasjonen. For fremtiden vil den bare komme ut digitalt.

Oversatt av Jorunn Hope

MERK DEG: Påskehøytiden strømmes direkte fra St. Olav domkirke

Be korona-bønnen

Koronabønn.jpeg