Pave Johannes Paul II: 100 år siden kjempens fødsel

 

Den hellige Johannes Paul II (1920 – 2005) kjempet for menneskeverd og frihet

NTB_6mIzkVrwymY.jpg

EN AV DE STORE: – Pave Johannes Paul II er en av de virkelig store paver i historien, mener prof. Janne Haaland Matlary. Foto: Scanpix / Reuters

 

Mandag 18. mai er det 100 år siden den hellige Johannes Paul II ble født i den vesle industribyen Wadowice sydøst om Kraków.

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen

  

Siden studerte han i den polske storbyen, virket der som prest, biskop og erkebiskop. 28. juni 1967 ble han kreert til kardinal i Det sixtinske kapell av pave Paul VI. 58-årige Karol Wojtyła ble valgt til pave kl. 17.15 mandag 16. oktober 1978 med 103 av 109 stemmer. Han var den yngste pave siden den 54-årige Pius IX i 1846 og den første ikke-italienske pave på 455 år. Han valgte valgspråket «Totus tuus» – helt din. Selv ble han hele Kirkens – og hele verdens – pave.

 

 VERDENSLEDER: Pave Johannes Paul II reiste
verden over for å forsvare friheten. I 1998 møtte han Cubas
tidligere kommunistdiktator Fidel Castro. Foto: Scanpix/REUTERS, Paul Hanna 

NTB_xOVaLb_f7LU.jpgProf. Janne Haaland Matlary: En modig frihetskjempe

– Professor Janne Haaland Matlary, det er nå 100 år siden pave Johannes Paul II ble født. Hva vil du trekke frem fra hans virke før han ble valgt til pave i 1978, som den første ikke-italienske pave siden Hadrian VI i 1522?  

– Hans sterke stilling som polsk biskop og før det, prest. Jeg var nylig i Tatra-fjellene, der han pleide å bo med ungdom som han tok med på fjelltur. Han var en kraft allerede da, for de kristne verdier, i praktisk, levd liv. Gitt undertrykkelsen og ateismen i Polen, krevde dette mye mot, sier professoren i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Hvilken betydning hadde valget av en polsk pave fra et kommunistisk diktatur og på hvilken måte preget hans bakgrunn Johannes Paul IIs pavegjerning?

– Som nå med Kinas makt – et kommunistisk diktatur tilpasser kapitalismen – var han meget klar over ideologienes betydning og ødeleggelser av menneskeverdet. Han kjente det totalitære under kommunismen ut og inn, og mobiliserte mot dette med all kraft. Det var han som mobiliserte polakkene mot regimet, og han gjorde det i kristendommen og menneskerettighetenes navn, sier Haaland Matlary og forteller at pave Johannes Paul II var fryktet av KGB. Hun traff ham flere ganger på 90-tallet som deltager i delegasjonen fra Den Hellige Stol på flere FN-konferanser.

– Han var enormt personlig engasjert i internasjonal politikk og i å fremme det naturrettslige synet på mennesket, som var truet av en relativisering av familien og abort. Paven ønsket daglige briefer om vårt arbeid, og vi hadde en meget dyktig utenriksminister i Vatikanet da, franske Jean-louis Tauran, som var en ringrev i diplomatiet, sier Matlary. Hun mener at dette var en stor tid for vatikandiplomatiet og at pavens ledelse var essensiell.

– Han insisterte på å styrke FN og FN-erklæringen om familien som samfunnet grunncelle, mennesket som fritt og ansvarlig, etc..  Han var også helt klar på at han skulle reise til alle verdens hjørner, og gjorde det, for eksempel til Cuba, sier Matlarty, som mener pave Johannes Paul IIs agenda var klar:

– Han ville endre verden mot ekte liberalt demokrati og var uten tvil den som ga kommunismen mye av nådestøtet. Han er en av de virkelig store paver i historien. Han likte norsk bunad, som jeg alltid hadde på i audienser, og kalte meg ‘la donna del norte'.  Det var jo ikke mange fra Norden i Vatikenet på den tiden, i allfall ikke kvinner ... .

Hvordan vil du karakterisere hans pavegjerning? Hva er blitt stående som hans viktigste bidrag til Kirken og verden?

– Kampen for menneskerettigheter, mot kommunismen.

 

SAMLET LANDET: 18. august 2002 samlet anslagsvis
2,7 millioner polakker seg på en slette utenfor Kraków for å se og høre
pave Johannes Paul II feire messe. Foto: Scanpix/REUTERS/Vatican Media

NTB_JKpcPPx_-MY.jpgEwa Bivand, menighetsrådsleder i St. Paul menighet: – En veiviser, radikal og klippefast

– Det er 100 år siden pave Johannes Paul II ble født. Hva vil du trekke frem fra hans virke før han ble valgt til pave i 1978, Ewa Bivand?

– Karol Wojtyła hadde en unik kontakt med unge mennesker og snakket på en helt ny måte om kjærlighet og seksualitet. Allerede i 1960 kom boken «Kjærlighet og ansvar». I den understrekker han at at seksualitet er ikke bare en kroppslig affære, men omfatter hele personen. Dette forplikter oss til ansvar i relasjoner med andre mennesker og utelukker at man bruker sin neste som et redskap for å oppnå sine egoistiske mål. Dette gjelder også i ekteskapet. I dag er disse tankene kjent som Kroppens teologi, sier Bivand, som dro til Norge fra Polen med mann og datter i 1982. Da hadde hun sittet fengslet i tre måneder i hjemlandet for sitt engasjement mot det kommunistiske ettpartistyret.

–Hvordan vil du karakterisere hans pavegjerning? Hva er blitt stående som hans viktigste bidrag?

– Encyklikaen «Centesimus Annus» fra 1991. Han advarte mot at demokrati og fri markedsøkonomi uten forankring i etikken og evangeliet kan motvirke sin egen eksistens. La meg også nevne Verdens Ungdomsdager (WYD), som fortsatt samler millioner av unge katolikker fra hele verden. Også Norges Unge Katolikker reiser ditt for å oppleve katolsk fellesskap og kerygma, som er essensen av WYD, sier Bivand og trekker frem pave Johannes Paul IIs åpenhet mot andre kristne og andre religioner.

– Symbolet på dette engasjementet ble spesielle bønnemøter i Assisi. De er i ettertid blitt fulgt opp av pavene Benedikt og Frans.

– Den hellige Johannes Paul er din landsmann. Hva har han betydd for deg personlig?

– Han var en veiviser, samtidig radikal og en klippe. Han minnet oss gang på gang om at «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud». Frykt ikke! Gå mot strømmen! Bruk vitenskap, men bøy kne foran Sakramentet, sier Bivand og minner om at den første polske pave også var dikter.

– Hans meditasjoner ved inngangen til det sixtinske kapell vitner om hans dype tro og følsomhet.

Wojtyłas første diktsamling ble utgitt i mars 1946: «Piesn o Bogu ukrytym» (Sangen om den skjulte Gud). Deretter kom i 1950 «Piesn o Blasku Wody» (En sang om glitrende vann) under pseudonymet Andrzej Jawien. I 1960 kom «Przed Skeplem Jubilera» (Foran gullsmedens vindu), igjen under hans favorittpseudonym Andrzej Jawien.

 

DEN HELLIGE FAR OG MODER TERESA:
Pave Johannes Paul II hånd i hånd med moder Teresa under
hans besøk i Kolkata i februar 1986. Foto: Scanpix/REUTERS, Luciano Mellace

NTB_qz74HQrxEPU.jpgP. Sigurd Markussen: – Et stort forbilde i mitt trosliv

Det er 100 år siden pave Johannes Paul II ble født. Hva vil du trekke frem fra hans virke før han ble valgt til pave i 1978?

– Det er sikkert mye som burde trekkes frem fra hans virke som studentprest, som biskop i Polen, men jeg tror jeg velger hans innflytelse under Det annet Vatikankonsil – og ikke minst det han tok med seg fra konsilet inn i sin hyrdegjerning, først som biskop, erkebiskop og kardinal, før han ble pave, sier p. Sigurd Markussen, sogneprest St. Franciskus Xaverius menighet.

Daværende erkebiskop av Kraków Karol Wojtyła ble medlem av Konsilets forberedelseskommisjonen 11. oktober 1962, og han var til stede på alle de fire sesjonene. Krakóws erkebiskop ble nå en fremtredende skikkelse internasjonalt, og ble etterhvert valgt inn i kommisjonene for liturgireform, for presteskap og for den kristne oppdragelse.

– Hvordan vil du karakterisere hans pavegjerning? Hva er blitt stående som hans viktigste bidrag til Kirken og verden?

– Hans pavegjerning kan skisseres på mange måter, men for meg har han alltid vært et inspirasjonsmenneske for Kirken. Særlig gjennom hans karismatiske omsorg for barn- og ungdom og for fremdyrking av kall til prestetjenesten. Et av de kanskje viktigste bidrag til Kirken og verden, er hans klare etiske og moralske standpunkt i spørsmål som handler om liv og død, der jeg nok vil trekke frem «Veritatis splendor» fra 1993 og «Evangelium Vitae» fra 1995 fra den lange listen av dokumenter han har utgitt, sier p. Sigurd om paven som også var en anerkjent akademiker: Allerede 1. desember 1956 ble han utnevnt til professor i etikk ved Det katolske universitetet i Lublin.

– Hva har pave Johannes Paul II betydd for deg personlig?

– For meg personlig var han gjennom min ungdomstid et stort forbilde i mitt trosliv. Som prestestudent i Roma fikk jeg æren av å være hans norsklærer og møtte ham (ofte alene) opptil et par ganger i måneden i tre år. Som prest har hans vitnesbyrd og ledelse vært til stor inspirasjon og det var ekstra stort å få være deltager under hans helligkåring på Petersplassen 27. april 2014, sier p. Sigurd.

Helligkåringsmessen ble feiret av pave Frans. Til stede blant koncelebrantene på første rad blant kardinalene var også pave emeritus Benedikt XVI (2005 – 13), Johannes Paul IIs etterfølger og pave Frans’ forgjenger. Det var altså to levende og to hellige paver tilstede på Petersplassen denne søndagen, en temmelig enestående begivenhet!

 

OMFAVNET FRIHETEN: Pave Johannes Paul
og Solidaritets-leder Lech Walesa omfavner hverandre i 1987. 
Walesa ble i 1990 valgt til Polens president. Foto: Scanpix/REUTERS/Vatican Media

NTB_6bkKAmAvtY0.jpgIngrid Brekke, forfatter og utenriksreporter i Aftenposten: – En samlende kraft

I fjor kom den erfarne Aftenposten-journalisten med sin tredje Europa-bok: «Polen. Aske og diamanter». Hun kjenner landet og historien godt: «Polen er et uendelig fascinerende og interessant land for en som er opptatt av historie og Europa – og hvordan man takler å ha levd i et diktatur», sa Brekke til katolsk.no i et bokintervju høsten 2019.

– Hva slags posisjon har pave Johannes Paul II i dagens polske samfunn?

–  Det finnes knapt en landsby uten en statue av ham, og ved siden av nasjonalhelten Jozef Pilsudski er kanskje paven den eneste som nyter høy respekt fra de fleste polakker og fra begge politiske leirer i dag, selv om de legger vekt på ulike aspekter ved hans liv og lære. Han har så stor betydning at en del mener det har utartet på bekostning av etterfølgende paver og nærmer seg en slags kultuslignende dyrkelse, sier Aftenpostens utenriksreporter og forteller om et humoristisk forsøk til ettertanke:

– En gang jeg prøvde meg på litt humor, fikk jeg streng beskjed om at paven kan man ikke le av – og det var fra unge, sekulære storbymennesker som kastet stjålne blikk rundt seg for å sjekke om noen hadde hørt meg. Hans posisjon og reaksjonen representerer et veldig interessant fenomen, som jeg gjerne skulle gått nærmere inn i, forteller Brekke.

– Det er 100 år siden pave Johannes Paul II ble født. Hvordan vil du beskrive hans betydning for polakkenes frihetskamp under det kommunistiske diktaturet?

– Hans betydning for Solidaritet og frihetskampen var enorm. Solidaritets suksess skyldes at bevegelsen forente intellektuelle, arbeidere og kirken - og paven var en samlende kraft. Det at han faktisk besøkte landet og samlet store folkemengder viste også at kommunistene ikke var allmektige og ga nok folket en ny tro på seg selv.

 

NTB_x4u_laX0sRo.jpg

HISTORISK BESØK: Pave Johannes Paul II under norgeshistoriens første og hittil eneste pavebesøk. Den hellige far hilste på norske kirkeledere under et felleskirkelig møte på Akershus festning. Her holder paven tale til møtedeltagerne.  Oslos katolske biskop Gerhard Schwenzer sitter bak til venstre sammen med og biskop Andreas Aarflot. Foto: Bjørn Sigurdsøn NTB / Scanpix 

 

 

Les mer