Årets olsokforedrag: Slektstreff mellom helgener
Foredragsholder Høisæther: – Helgenene begunstiget folket med kraft
ÅRETS FOREDRAGSHOLDER: – Henvendelsen overrasket meg. Jeg ser på foredragsoppgaven som en ære, som jeg går til i ydmykhet, sier Ole Rikard Høisæther, kunsthistoriker, forfatter, generalsekretær i Oslo Byes Vel og årets olsokforedragsholder. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Forfatter og kunsthistoriker Ole Rikard Høisæther holder årets olsokforedrag. Han inviterer til møte mellom to av Kirkens helgener: Hellig Olav og Hellige Hallvard.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Nylig kom Høisæther ut med boken «Sankt Hallvard. Helgen og symbol», som er blitt overøst av godord fra landets historisk bevisste litteraturkjennere: «Og for en bok! Med et gjennomillustrert vell av bilder og lange tidshorisonter går forfatter Høisæther grundig til verks», skriver Aftenpostens anmelder Leif Gjerland. «Forfatteren har gjort et stort og grundig arbeid og har faktisk skrevet standardverket om Sankt Hallvard.» Professor i historie ved Universitetet i Bergen Geir Atle Ersland følger opp: «Sjelden har jeg sett et så vellykket arbeid som kombinerer både det faglige og formidlingsmessige, dette blir et referanseverk for mange som arbeider med middelalderhistorie.» Ikke å undre seg over at mange har uttrykt forventning om at årets foredrag føyer seg pent inn i rekken av vektige bidrag. Flere av dem finnes på katolsk.no, slik som Lars Roar Langslets «Olav den hellige: konge og rikshelgen» (2012) og biskop-elekt Erik Vardens «Den olsoknorske fordring – Om Olavsarv i en avkristningstid» (2018).
– Jeg ble overrasket, og ser på foredragsoppgaven som en ære, som jeg går til i ydmykhet. Det er en stor glede for en som har arbeidet med Sankt Hallvard i en lengre periode å møte så stor interesse og entusiasme som i de katolske miljøene i Norge, sier Høisæther, som til daglig er generalsekretær i Oslo Byes Vel og generalkonsul for El Salvador i Norge. Han har en rekke verv, blant annet som styreleder for Stiftelsen Haugar Vestfold Kunstmuseum.
HELLIG MANN: St. Hallvard-ikon med attributtene
tre piler og møllesten tegnet av fr. Dobromir Dimitrov.
Norge ble nytt på nytt
Utgangpunktet for foredraget er Høisæthers bok av året «Sankt Hallvard. Helgen og symbol», som markerer Oslo bys skytshelgens 1000-årsjubileum. I arbeidet med St. Hallvard (1020 – 1043) måtte han i stor grad basere seg på muntlige overleveringer og legender.
– De muntlige kildene var de eneste vi hadde fra tiden Hallvard Vebjørnsson ble født i 1020. Den muntlige tradisjonen var hovedåren for informasjon fra den ene generasjonen til den andre på denne tiden, og selv Snorre skrev jo ned sine hovedverk etter overleveringer flere hundre år etter at begivenhetene fant sted. Selvsagt kan de muntlige fortellingene i tidlig middelalder ha blitt farget av senere hendelser eller bevisste mål med gjenfortellingen, sier magisteren i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Han mener likevel at de mener de sterke fortellingene, i det store og hele, overlevde med en sann kjerne, nettopp fordi de var så sterke. – Fortellingene om Sankt Olav og Sankt Hallvard er gode eksempler, poengterer Høisæther.
– Det er 1000 år siden St. Hallvard ble født og om 10 år er det 1000 år siden Hellig Olav falt på Stiklestad. Det er fjernt i tid, men likevel virker både St. Hallvard og Hellig Olav å stå oss nært. Hvordan vil du forklare det?
– Interessen for Norges velde i vikingtiden og tidlig middelalder startet på 1800-tallet og kulminerte med norskdomsbevegelsen omkring unionsoppløsningen i 1905. Funnet av vikingskip og gjenstandsmateriale man aldri tidligere hadde sett, satte dype spor i kunst og design. Norge ble Norge på nytt. Helgenene Olav og Hallvard var ikke noe unntak. Mens Hallvard igjen ble hovedstadens skytshelgen, ble Olavsjubileet i Trondheim i 1930 feiret som en nasjonal begivenhet, forteller Høisæther.
Han tror dypest sett at også folk i en sekularisert tid som vår lar seg fascinere av helgenskikkelser som både har en historisk referanse og bærer med seg religiøs tro og praksis inn i vår egen tid.
AKTUELL BOK:
Ole Rikard Høisæther;
«Sankt Hallvard. Helgen og symbol»
239 sider; Orfeus 2020
To alen av samme konge
slekt
«Tolv år gammel ble Olav selv sendt i viking. Det var vanlig opplærings- og karrièrevei for sønner av stormenn, en hard og brutal skole, ofte med livet som innsats. Dette var en rå tid som skapte rå menn», skriver Helge Magnus Iversen om Hellig Olavs oppvekst i artikkelen «Hellig Olav: Hedning, ransmann og helgen». De vordende helgener Hallvard og Olav var i slekt, levde og virket omtrent på samme tid i samme miljø:
– De var begge runnen av kongeslekt, småkonger fra østlandsområdet. Vi snakker altså om en overklasse med storgårder, landområder og mange av dem flere titall, ja opp mot hundre ansatte på gården. Mange av dem var treller, altså kjøpte eller arvede slaver. Olav og Hallvard vokser opp i den tiden hvor selve hamskiftet skjer i Norge, landet blir sakte men sikkert kristnet. Olavs dåp og hans utvilsomme nærkontakt med gården Huseby, der hans tante bodde, førte trolig til et trosmessig fellesskap like mye som slektsmessig.
– Den ene fikk Oslos største katedral reist etter seg, den andre landets nasjonalhelligdom. Det er sjeldent sterke virkningshistorier, eller hva?
– Ja, dette er fysiske bevis for kraften disse helgenene begunstiget folket med. Folk trodde på deres undere og hyldet dem gjennom katedralbygging og tilbedelse. Hellig Olavs enorme betydning også langt utover landets grenser var større enn for Hallvard, men i boken viser jeg til at St. Hallvards posisjon var langt sterkere enn man hittil har trodd.
ORDEN PÅ OLSOK: Olsokmessen i Nidarosdomen i 2019 samlet ordensfolk fra Mariaklostrene på Tautra og Munkeby samt Birgittasøstrene på Tiller, Trondheim. Foto: Jan Erik Kofoed
Foredragstittelen kom av seg selv
I Olsokforedraget 2019 presenterte antikvar Eystein Andersen sitt bidrag til MF vitenskapelig høyskoles internasjonale forskningsprosjekt Tracing the Jerusalem Code om Jerusalems betydning i skandinavisk kulturhistorie. I foredraget «På sporet av Jerusalem» svarte han på om vi kan finne Jerusalem i Trondheims gamle byplan.
– Har du bestemt deg for foredragstittel, Høisæther? Og kan du røpe den for spente olsokpilegrimer?
– Ja, som så mye annet i mitt arbeid med Sankt Hallvard kom tittelen til meg, nærmest av seg selv! Foredraget heter: «Hellig Olav og Hellige Hallvard – forbundet gjennom kristentro og slektsbånd».
Tradisjonen tro inviterer også i år Trondheim stift ved St. Olav katolske domsogn katolikker fra hele Norge til olsokfeiring i egen domkirke, på Stiklestad og i vår felles nasjonalhelligdom Nidarosdomen. På grunn av koronapandemien begrenses programmet til tirsdag 28. og onsdag 29. juli. Olsokdagen markeres med foredrag kl. 11.00 og pontifikalmesse i Nidarosdomen kl. 14.30.
– Ser du frem til å feire katolsk olsok i Trondheim?
– Absolutt! Jeg gleder meg som jeg sjelden har gjort siden jeg var barn!
Om Ole Rikard Høisæther
- Født 9. august 1956.
- Magistergradsutdannelse i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo.
- Han har vært forlagssjef i Dreyer, Grøndahl, Orfeus forlag, N.W.Damm & Søn og Cappelen Damm. Fra 2014 er han generalsekretær i Selskabet for Oslo Byes Vel og redaktør av selskapets tidsskrift St. Hallvard.[1]
- Høisæther er generalkonsul for El Salvador i Norge. Han leder konsulatet fra kontor i Oslo. Han har ellers flere verv i organisasjonslivet, blant annet som styreleder for Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg 1992 - 2016.
Et utvalg tidligere utgivelser
- 1984: Linderud Gård – fra Linderudgodset til Linderud stiftelse
- 1998: Reidar Aulie – kunst og kamp – Gyldendal forlag
- 1999: Fra kunstens verden – Faktum forlag
- 2001: Ferdinand Finne – under hans blomstrende mimosa – Orfeus forlag
- 2005: Design på norsk – fra Nøstetangen til Norway Says – Damm forlag
- 2009: Design på norsk – Cappelen Damm
- 2011: Terje Bergstad, under en mørkere himmel – Orfeus
- 2012: Kongens Hus – Orfeus
- 2020: Hallvard – Orfeus forlag. ISBN 978-82-93140-696