St. Olav domkirke i Oslo: En sogneprest kommer til, en annen drar

AVSKJEDSMESSE: Under sin siste høymesse som sogneprest sa p. Pål Bratbak at det er vemodig å skulle forlate en menighet han har blitt så glad i. 

 

1. september var p. Pål Bratbaks siste dag som sogneprest i St. Olav domkirkemenighet i Oslo. Det var en dag fylt av både vemod og glede for menigheten, som samme dag kunne ønske sin nye sogneprest velkommen: p. Carlo Borromeo Le Hong Phuc.

 

Tekst: Kathrine Låver

 

P. Pål feiret søndag 30. august sin aller siste høymesse i St. Olav domkirke etter syv års tjeneste. Nå skal han legge ut på en ny reise, både åndelig og bokstavelig talt, siden kursen er satt mot Kirkens sentrum, Roma.

– Hva skal du gjøre i Roma p. Pål?

– Jeg reiser til Roma for å studere. Jeg skal ta en lisensiatgrad, og det tar som regel to år. Jeg kommer til å bo i et hus for prester som studerer og lese ved Det pavelige universitet St. Thomas Aquinas (Angelicum).  

Det var nok flere som ble rørt under p. Påls siste høymesse i domkirken. Messen ble direktesendt på katolsk.no. Mange godord ble rettet til den avtroppende sognepresten. Ministrantlaget fremførte et dikt og gav ham en bærbar PC, slik at han nå skal være klar til å innta skolebenken og opprettholde kontakten med alle her hjemme.

– Hvordan var det å feire den siste høymessen som sogneprest?

– Det var en stek opplevelse. Jeg har gruet meg til det lenge. Det har vært så mange blandede følelser å kjenne på etter at det ble klart at jeg skulle få tid til å studere igjen. Jeg er veldig takknemlig for det, men så er det samtidig vemodig å skulle forlate en menighet jeg har blitt så glad i. Gjennom syv år har jeg lært mennesker å kjenne, og jeg har gått mange både på de store høyder og i de dype daler. Det ikke lenger å kunne være der for dem på den samme måten, det er også en smerte. Nå kommer det veldig gode prester til menigheten, men det tar tid å bygge opp de relasjonene som gjør at folk våger å åpne seg. Jeg tar selvfølgelig med meg alle i bønn til Roma, men jeg vil savne de fine og sterke samtalene jeg har hatt. Å se ansiktene til flere da de kom opp til kommunion på søndag, var sterkt. Vi bærer jo alle på vårt, som ikke alle ser eller vet om.

 

MØTTE PAVEN: P. Pål tok med ministrantlaget i menigheten til Roma. Der møtte de paven. Under p. Påls siste høymesse takket de sognepresten for alt han har gjort for dem.

 

I de korte møtene han hadde med dem som kom til kommunion, var det godt å kunne løfte opp hostien. Når Kristus står midt i relasjonen, så vil de alltid være forenet på et dypt plan. P. Pål mener kommunionsutdelingen ble en synliggjøring av nettopp det.

– Så var det veldig rørende med alle hyggelige ord, og at det var så mange ministranter som møtte opp. Noen reagerte kanskje på det. Det var ikke plass til halvparten engang i koret på grunn av énmetersgrensen, så de fleste fulgte messen fra sakristiet. Etterpå sendte de meg en video, som viste at alle sto pent oppstilt med god avstand og fulgte messen. St. Olav-ministrantene er virkelig fantastiske! Deres tale og gave var også utrolig rørende. De er bare så fine folk! Det har vært en glede å se dem vokse i troen gjennom disse årene. 

 

Livgivende tjeneste

– Hvordan vil du beskrive tiden som sogneprest i menigheten?

– Jeg tror det holder med ett ord: livgivende. Menigheten og liturgien er det som har vært rammen for mitt liv i disse årene. Det har gitt meg så mye liv og glede – på dypet! Det å få se hvordan Evangeliet tar tak i, og bærer mennesker, det er helt fantastisk. Ikke minst hvordan Evangeliet forener oss på kryss og tvers av alle slags grenser. Her har min tro hentet næring, blitt utfordret og strukket, og styrket. Jeg er bare så takknemlig for tiden jeg har fått være i menigheten.  

P. Pål har hatt mange verv i tillegg til å være sogneprest i St. Olav. Siden 2018 har han vært biskoppelig vikar for det pastorale arbeidet. Mange har kanskje sett ham på TV eller nett snakkende om Kirken og troen.

– Vil vi høre litt fra deg, selv om du er i Roma?

– Jeg har en liten plan om det, ja. Jeg jobber med et lite prosjekt. Jeg har tenkt at det går ikke an å være i Roma uten å benytte anledningen til å drive med litt trosformidling derfra. Roma er en skattkiste med så mange sterke trosvitnesbyrd; jeg vil prøve å dele noen av dem med folk mens jeg er der. Studiet må få forrang, men jeg har lenge blitt oppfordret til å finne meg en hobby. Nå skal jeg lære meg litt mer om filming og redigering, så ser vi hva jeg får til. Det kan bli mageplask, men jeg skal i alle fall forsøke.  

 

PLANTER FLAGGET: P. Pål under Verdensungdomsdagene i Panama 2019. Etter 12 år i tjeneste ser han nå frem til å fordype seg både faglig og åndelig i Roma. Foto: Kathrine Låver

 

– Hva ser du mest frem til?

– Jeg ser frem til å få tid til å fordype meg, både åndelig og faglig. Det er et stort privilegium å få den muligheten etter 12 år i tjenesten. Jeg mistenker at jeg vil møte fagene annerledes nå enn da jeg studerte sist. Jeg ser også frem til å bli kjent med nye mennesker. Gud lar meg alltid møte spennende mennesker i Roma, og jeg ser frem til å møte dem!  

 

Fra en Oslo menighet til en annen 

Heldigvis var ikke p. Carlo Borromeo Le Hong Phuc reise like lang som den p. Pål snart legger ut på. P. Carlo har de siste fem årene vært sogneprest i St. Hallvard menighet i Oslo.  Førstkommende søndag 6. september vil han feire sin første høymesse i St. Olav domkirke. Den blir direktesendt på katolsk.no.

– P. Carlo, hvordan er det å nå være sogneprest for St. Olav domkirkemenighet, Oslo?

– Det er spennende og krevende oppgave. Jeg stoler på at Gud hjelper meg til å utføre de oppgavene han pålegger meg.

– Hvordan har du blitt tatt imot så langt?

– Menighetsråd og staben i menigheten har tatt varmt imot meg. Jeg er sikker på at de troende vil støtte meg med bønn og gode råd.

– Du har tidligere vært sogneprest for St. Hallvard menighet som også ligger i Oslo. Er menighetene veldig forskjellig? 

– Jeg har nettopp begynt min tjeneste i St. Olav menighet og kjenner ikke menigheten så godt, derfor er det vanskelig for meg å svare på om menighetene er forskjellig. Begge menigheter har sin styrke og sine gode sider: det vil berike meg og bidra til at jeg stadig lærer noe nytt. 

– Hva ser du mest fram til i tiden framover?

– For meg er det viktig å lytte til Guds røst: «Lytt til hans røst i dag» (Sal. 95,8). Lese tidens tegn med troens øyne, svare på Kirkens behov på en kreativ måte og se mot fremtiden, dit hvor Ånden ledsager oss.

  

P. Carlo Borromeo Le Hong Phuc
Sogneprest i St. Olav domkirkemenighet i Oslo
Foto: Javier Aris / NRK 

– Har du noen ord til din nye menighet?

– Jeg vil gjerne uttrykke min takknemlighet til alle, menighetsprester, ordenssøstrene og alle medhjelpere blant legfolket for at dere allerede har satt krefter inn for å skape et fruktbart engasjement som gagner felleskapet. Alt arbeid som er påbegynt, vil gjøre det lettere for meg å føre det viktige arbeidet videre.

Jeg ber dere om å huske meg i bønn slik at Herren ledsager meg med sitt lys og sin Ånds kraft.

 

I løpet av høsten er det mange prester som skal flytte til nye menigheter og til oppgaver. Vi ønsker dem lykke til!

 

Les mer:

• Bli kjent med St. Olav domkirkemenighet i Oslo
• Se p. Pål siste høymesse i St. Olav domkirke
• Bli kjent med p. Carlo Borromeo Le Hong Phuc