Julebetraktning ved p. Erik Ruud: «Da tenner moder alle lys, så ingen krok er mørk!»
Gud hører hjemme her:
PAVENS JULEKRYBBE: Slik ser Vatikanets julekrybbe ut i år. Den er laget av håndverkere fra den italienske byen Castelli i Abruzzo-regionen, som har vært kjent for sin keramikk i hundrevis av år. Foto: Reuters, Guglielmo Mangiapane
«Julen er barnas fest», sier vi ofte, for vi kjenner ennå juleforventningen fra barneårene når vi tenker på julehøytien. Og det er jo en viktig del av vår voksne julefeiring: Å se gleden og forventningen i barneøyne, få en god klem av barnearmer som takk for en gave, hjemmet pyntet, festbord dekket, julemat tilberedt med kjærlighet …
I kirken er julekrybben på plass; den gjør julens hovedperson så velsignet uproblematisk og nær. Det store i det lille: Gud er blitt menneske, like liten og sårbar som oss alle, med like stort behov for kjærlighet, også – et behov for kjærlighet som vi aldri vokser ut av.
Mange julesalmer er viktige for meg, ikke minst når de får frem teologien i et poetisk språk: «Det hev ei rosa sprunge ut av ei rot så grann … Når hennar ljos oss fangar, ho vert vår beste skatt… og natti vert til dag.».
Gud ble menneske
Det har aldri skjedd før, og skjer aldri igjen: Ikke at Gud kom på jorden, men at Gud ble menneske, født som et lite barn, vokste opp og bodde iblant oss. Det løfter det vanlige livet opp, det gir menneskelivet en ny verdighet, fordi Gud levde slik. Og når jeg ber ut fra min jordiske virkelighet, så kjenner Gud seg igjen, i min glede, min usikkerhet, min sorg, min takknemlighet og min omsorg når jeg ber for andre. Det gjør det lettere å be dristigere, mer pågående – og å vente mer?
«Det er en stor gave å komme til kirkegården på julaften og se havet av lys på gravene. Så flott at det – for én gangs skyld – blir trafikk-kaos ved kirkene, så politiet må dirigere trafikken!»
Hvilke gaver får du i julen?
Jeg er heldig som tilhører et internasjonalt ordenssamfunn: Da får jeg julekort som er laget lokalt, i Japan, i Afrika, på en øy i Stillehavet, i Europa, og Den hellige familie i stallen har annen hudfarge og klesdrakt alt etter stedet kortet kommer fra. Da er jo budskapet at Gud kunne ha blitt født hos oss, ikke bare i Betlehem. Gud hører hjemme her.
Jeg får igjen gleden ved å gi en gave, og gleden ved å få. Jeg kjenner takknemligheten for at noen i det hele tatt vil glede meg. Jeg får igjen gleden ved å få feire julen i våre gudstjenester, med julepynt, lys og blomster, når menighetens kor løfter gudstjenesten med flerstemt sang med gode tekster og sangbare melodier. Julekrybbene i våre menigheter blir til virksomme kanaler for forkynnelse.
I katolske menigheter i andre land «konkurrerer» sakristanene om å lage de mest forseggjorte julekrybber, og folk kjører fra kirke til kirke i romjulen for å se dem – og slett ikke bare barnefamilier. Akkurat det må vi vel vente med til smitteverntiltakene blir lettet …
Det er en stor gave å komme til kirkegården på julaften og se havet av lys på gravene. Så flott at det – for én gangs skyld – blir trafikk-kaos ved kirkene, så politiet må dirigere trafikken!
Julaften kan ofte bli en slags «dies non», en ikke-dag, for prestene, for det er en så travel og oppstykket dag, at julefreden ikke får senket seg. Men det er også en egen glede å ta imot festkledde barn og voksne til gudstjeneste.
«Hans lys er sterkt, men ikke nådeløst, det lyser opp vårt liv, så vi ser det i et annet lys, så vi kan se oss selv og våre medmennesker med Guds øyne.»
Jul er mat og lys
Hvis det er noe som er verd å feire, blir det feiret med god mat, over hele verden. Hos oss også. Og vi feirer jul «når frost og vintermørke rår», når dagen er kortest og mørket mørkest. Derfor er julen en lysfest her nord, ingen bruker lys som oss. «Da tenner moder alle lys, så ingen krok er mørk!» «Kristus er verdens lys, han og ingen annen», ja, også i julen. Rettferds sol er Jesus Kristus. Hans lys er sterkt, men ikke nådeløst, det lyser opp vårt liv, så vi ser det i et annet lys, så vi kan se oss selv og våre medmennesker med Guds øyne.
Jul og Santo Niño
På Filippinene har biskopene gitt tillatelse til å forlenge juletiden et par uker for å kunne få plass til festen for Santo Niño (Den hellige gutten) midt i januar. Santo Niño er Jesusbarnet som liten guttepjokk, ikke et nyfødt barn. Så jul er ikke bare en feiring av Guds fødsel blant oss, den innvarsler at Gud griper inn – ikke som en deus ex machina, men som en Gud som vokser blant oss som menneske og utfører Guds plan gjennom barndom, ungdom og voksen alder:
«Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.» (Lukas 2, 52) Han kan være kledd i den tradisjonelle røde eller grønne brokadekappen i en prosesjon, men ikke sjelden er gutten Jesus kledd i klær som viser hvilket yrke han kunne hatt.
Jeg møtte ham som skopusser, gatebarnas beskytter, med t-skjorte, kortbukse og skopusserkasse. «For en venn vi har i Jesus» når det ikke er mange andre som stiller opp!
Så julen varer altså ikke bare til påske: Julen er «solrenningen fra det høye, som gjester oss for å gi oss håp og lede våre skritt inn på fredens vei» (Lukas 1, 78f), slik Elisabet synger når hun og Maria møtes.
«Budskapet om et barn som blir født, smelter harde hjerter.»
Gjenkjennelsens glede
Ingen andre fester eller markeringer er forbundet med så mange tradisjoner som julen: Alle har noe som må være med hvert år for at det skal være jul. Det faste, forutsigbare, hører med i julen. Er det noe som holder seg, som er viktig både som barn og som voksen? Ja, jeg tror tradisjonen og det som gjentas skaper trygghet for store og små. For meg blir nettopp det en stor utfordring for julefeiringen i år, både i kirken og hjemme, når vi må feire jul med koronaen som ubuden gjest. Og likevel: Budskapet om et barn som blir født, smelter harde hjerter. Det er glede over nærhet, å være sammen, glede over å gi og ta imot, glede over god mat, enkel, direkte glede. Det enkle er ofte det beste. Derfor kom Gud til oss som et barn, slik at ingen av oss skulle føle seg truet (unntatt Herodes!), slik at vi kan se inn i evigheten gjennom hans øyne, og bli mer menneske selv, når han smiler.
God jul!
Pater Erik Ruud J.S.M.
Les mer