Synger inn 900 tidebønner

Hør dem synge tidebønn

 

Søstre på Katarinahjemmet og brødre i St. Dominikus kloster har gått sammen om å synge inn laudes og vesper for de fire ukene. Meningen er at de skal gjøres tilgjengelig via en podkast eller lydfil.

 

Tekst: Sr. Anne Bente Hadland

 

Tidebønnene står sentralt i dominikansk ordensliv, og brødrene i St. Dominikus og søstrene ved Katarinahjemmet, har helt siden 1960-tallet ledet arbeidet med oversettelse, musikk og utgivelse av tidebønnene på norsk.

Sr. Else-Britt Nilsen skriver om dette i en artikkel som er med i Segl 2020. Vi sakser derfra: «Arbeidet begynte i 1965 da en gruppe søstre fra Katarinahjemmet startet arbeidet med en oversettelse av breviaret for å kunne be tidebønnene på norsk og for å gjøre dem mer tilgjengelige for alle. Sr. Liv Due Robak (1926–2007) som etter hvert ble primus motor i dette arbeidet, forteller: «Vi startet med en oversettelse/bearbeidelse av de bibelske salmer og hymner til en mer sangbar språkform. Ettersom behovet meldte seg, utvidet vi med antifoner, responsorier og hymner.» P. Thoralf Norheim (1912–1984) i St. Dominikus kloster sørget for musikken. Norheim var egentlig pianist, ikke komponist. Komponist ble han da Kirken trengte det (…) .

 

Plagge komponerte musikken

I 1995 – da 1982-utgaven av Norske Tidebønner var nesten utsolgt – kontaktet biskop Gerhard Schwenzer bokens redaktør sr. Liv Due Robak med oppfordring til ny innsats for tidebønnene. Hennes mandat var å fullføre arbeidet og gi ut et komplett breviar på norsk. Gode hjelpere var nødvendig. Oversettelsen av salmene og de bibelske hymnene måtte bearbeides, og alle tekstene til lesningsofficiet måtte oversettes. En oppgave Per Bjørn Halvorsen (1939–2007) i St. Dominikus påtok seg. Komponisten Wolfgang Plagge ble hentet inn for å komponere melodiene, assistert av Ragnhild Marie Bjelland (Katarinahjemmet). Det dominikanske innslag var med andre ord fortsatt sterkt.

I årene 1999-2007 utga Norsk Katolsk Bisperåd, Tidebønnene, en serie med tidebønner i fire store bind. Dette var en komplett utgivelse av det romerske breviar med tilføyelse av officium for lokale helgener og festdager for religiøse ordener virksomme i landet. Senere er disse fire tidebønnbøkene blitt supplert med tekster til lesningsgudstjenesten og melodier (i fire bind Antifonarier). Det betyr at vi i Norge har fått et komplett sett av bøker for tidebønner, både til personlig bruk og i kommuniteter.»

 

Til hjemme-bruk

Tilbake til det aktuelle prosjektet: I lengre tid har det vært forespørsler om noen kunne synge inn tidebønnene slik at mennesker som ber for seg selv kan be sammen med noen, eller lytte til bønnen om de selv ikke lenger kan lese. Dette er vi altså nå i gang med! Tre søstre og tre brødre arbeider seg systematisk gjennom laudes og vesper for de fire ukene. Søndagene byr på en spesiell utfordring, for antifonene for vesper og laudes er tre forskjellige for hver søndag i kirkeåret, alt etter lesningsrekkene A, B og C. Målet i første omgang er å komme seg gjennom alt dette, og så etterhvert plusse på med store høytider og fester. Seminaristene i Roma sammen med p. Pål Bratbak, som skal studere videre i Roma til høsten, vil også bidra til prosjektet.

Åsted for opptakene er St. Dominikus kirke hvor vi har møttes ukentlig nå i «koronatiden». Det er fint å kunne gjøre det store arbeidet som flere av våre brødre og søstre har nedlagt, kjent og tilgjengelig på enda en ny måte.

Nevnes i denne sammenheng må også enda et bidrag til tidebønnene som Helge Erik Solberg – legdominikaner, forøvrig – har lansert: Et nettsted hvor han kommenterer og gjengir salmene til laudes og vesper: «Lytt til hans røst i dag»