Skretteberg til toppverv

 Skretteberg og Solberg.jpg

TIL INTERNASJONALT TOPPVERV: Generalsekretær Martha Skretteberg i Caritas Norge (t.v.) er valgt inn i styret til Caritas Internationalis. Her fotografert sammen med statsminister Erna Solberg under statsministerens besøk på Caritas ressurssenter i Oslo i 2019. FOTO: Sunniva Tønsberg Gaski/NTB Scanpix.

 

Generalsekretær i Caritas Norge, Martha Skretteberg, er nylig valgt inn i styret i Caritas Internationalis. – Jeg tolker valget som en anerkjennelse av arbeidet til Caritas Norge, sier Martha Skretteberg om det nye internasjonale toppvervet.

 

 Caritas Internationalis (CI) er paraplyorganisasjonen til 165 katolske hjelpe- og bistandsorganisasjoner som er til stede i 200 land verden over. Pave Frans har ved flere anledninger understreket at Caritas er en viktig del av Kirken.

 

 

På grasrota

 

-Caritas Internationalis er en sammenslutning av over 160 medlemsorganisasjoner som

jobber på grasrota i nesten alle land i verden. Når en krise treffer, er Caritas allerede på

bakken. Inspirert av katolsk tro, er Caritas Kirkens hjelpende hånd. Den når ut til de fattige,

sårbare og ekskluderte, uavhengig av rase eller religion, for å bygge en verden basert

på rettferdighet og nestekjærlighet, forteller Martha Skretteberg.

 

Caritas Internationalis har sitt hovedkvarter i Roma, i Palazzo San Callisto i Vatikanet.

Sammenslutningens president er kardinal Luis Antonio Tagle. Caritas Internationalis

koordinerer nødhjelpsoperasjoner, pådriverarbeid for en bedre verden og utvikling

av felles retningslinjer og opplæring i viktige tema for medlemsorganisasjonene.

Caritas Norge er som alle nasjonale Caritas-organisasjoner medlemmer av 

Caritas Internationalis.

Fra grunnleggelsen av den første Caritas i Tyskland i 1897, til

opprettelsen av Caritas Internationalis (CI) i 1951, til i dag, har Caritas bygget sitt arbeid på

å  lytte respektfullt til de fattige og gi dem verktøyene for å transformere sine egne liv.

De dype moralske og åndelige prinsippene om verdighet, rettferdighet og solidaritet

styrer fortsatt Caritas i dag.

 

Har utmerket seg

 

-Hvordan inviteres man til et styreverv i CI og hva vil det innebære?

 

-Generalforsamlingen i CI velger medlemmene i representantskapet

(«Representative Council», forkortet RepCo), som velges blant generalsekretærene i de

162 medlemsorganisasjonene. Medlemmene RepCo sitter i fire år, og er ansvarlig for å

styre konføderasjonens aktiviteter. Det innebærer blant annet ansvar for utvikling av

strategi og politikk på en rekke felt. Caritas Norge ble valgt blant kandidater fra alle

regionene som representerer kontinentene.

Jeg tolker også valget som en anerkjennelse av Caritas Norges arbeid, der vi har bidratt

gjennom mange år til å lindre fattigdom og nød

blant dem som trenger det mest i mange fattige land i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Caritas Norge har også utmerket seg i sine bidrag til viktige fredsprosesser som blant

annet Colombia og Filippinene. Vi må også huske på at Caritas Norge er en liten

organisasjon i Caritas-sammenheng sammenlignet med Caritas organisasjoner fra store

 katolske land som sitter i RepCo, sier Skrettberg. 

 

Likestilling

 

-Hva vil være dine "saker" der?

-Jeg sitter også i styret i Caritas Europa, og der har likestilling og humanitær

respons/nødhjelp vært mine hovedsaker. 

 Disse sakene vil være prioriterte saker for meg inn i styrevervet i CI også. Vi har allerede

nedsatt en komité in RepCo som skal jobbe for å sikre at lekfolk, inkludert kvinner, får en

 sterkere representasjon i ledelsen i Caritas systemet. Jeg vil bidra til å utarbeide den

 strategiske planen og koordinere dette arbeidet.

 

Skretteberg.jpeg

YDMYK OG BEÆRET:  - Dette er en anerkjennelse av Caritas Norges arbeid, sier Martha Skretteberg om toppvervet. FOTO: katolsk.no

 

 

Viktig rolle

 

-Hva har dette å si for Caritas Norge?

-Dette innebærer en viktig rolle for Caritas Norge, da vi vil få en sentral rolle i å styre

utviklingen av hele konføderasjonen videre. Det er en svært viktig posisjon for oss, 

og vi mener at både Den katolske kirke i Norge og Caritas Norge har mye å bidra med. 

 

I tillegg gjør dette vervet oss enda mer relevante som samarbeidspartnere for norske

myndigheter, da Caritas nettverket har en helt unik posisjon på flere måter:

For det første gjør det faktum at Caritas-nettverket gjennom Kirken er til stede overalt at

vi kan hjelpe nødlidende i områder der andre ikke har tilgang. For det andre gir Kirkens

sterke posisjon i mange land oss en viktig mulighet til å tale de mest utsatte sin sak,

og til å være pådrivere i fred- og forsoningsprosesser. 

 

Dette siste er spesielt aktuelt nå, som Norge har sete i FNs sikkerhetsråd i to år fremover.

Caritas Norge spiller inn våre synspunkter til norsk politikk relatert til konflikter i land der

vi arbeider. Som styremedlem i CI kan jeg formidle innspill fra hele nettverket til Norges

arbeid i Sikkerhetsrådet, og det er en viktig mulighet som vi vil bruke. 

 Søker faste givere

 

-Vi lever i en krevende tid, med både pandemi og store bistands- og hjelpeoppgaver 

internasjonalt. Hva blir det viktigste Caritas vil gjøre fremover og hvordan kan vi troende

 støtte opp om arbeidet? 

 

-Caritas Norge er til stede i noen av de alvorligste humanitære krisene i verden,

som Venezuela, Sør-Sudan og Sahel regionen. I 2020 har vi også hatt egne korona-respons

-prosjekter. Vi vil fortsette å utvikle dette arbeidet videre.

De troende er både Caritas´ viktigste støttespillere i Norge, men også dem vi jobber på

oppdrag fra. Det er viktig at de troende støtter opp om Caritas’ arbeid både økonomisk,

i bønn og i praktisk tjeneste.

Takket være innsamlede midler når vi stadig flere mennesker som trenger akutt hjelp.

Vi oppfordrer særlig de troende om å bli fastgivere til Caritas’ arbeid. Men vi trenger også

de troendes forbønn. Det arbeidet vi gjør er ofte krevende og deres bønner vil gi oss styrke

til både ansatte og frivillige, og hjelper også de som er rammet av krise. I mange

menigheter kan man også engasjere seg som frivillig. Man kan blant annet hjelpe

med integreringsaktiviteter, bistå med innsamlingsarbeid lokalt eller arrangere

temakvelder eller gudstjenester, sier Martha Skretteberg.