Historisk reise mars 2021: Pave Frans besøker Irak

SE VIDEO FRA BAGDAD: Pave Frans avsluttet andre dag på sin apostoliske reise i Irak med å forrette  messen i kaldéisk ritus i St. Josef-katedralen i Bagdad. I sin preken tok han utgangspunkt  i Saligprisningene gjennom tre ledeord: visdom, vitnesbyrd og løfter. Messen var tilegnet den hellige Thomas og ble feiret i kaldeisk ritus. (Vatican media).

 

Pave Frans 33. apostoliske reise, fra den 5. til 8. mars 2021, går til Irak. Det er første gang en pave besøker Irak. Turen holdes for å være en av pavens viktigste og vanskeligste reiser, på grunn av sikkerhetssituasjonen og pandemien, samtidig er turen en oppfyllelse av pave Johannes Paul IIs gamle ønske.

 

Reisen kan omsider gjennomføres etter en lengre utsettelse. Irak forbereder seg på å motta paven, melder Vatican News. Pave Frans kommer som pilegrim, for å be sammen med den lokale kirken og for å bekrefte dem i sin tro. Han kommer også for å fremme fred og forsoning i et land som i tiår har vært sterkt prøvet av splittelse og krig, hvilket reisens motto vitner om: «Vi er alle brødre og søstre».

Reisen startet om morgenen fredag 5. mars med avreise fra Roma. Pavens fly landet på Bagdads internasjonale flyplass om formiddagen norsk tid.

 

VIDEO: Oppsummering av pave Frans første dag i Irak.

 

VIDEO: Høydepunkter fra pave Frans andre dag i Irak. 

 

 

VIDEO: Høydepunkter fra pave Frans tredje dag i Irak.

 

Herjet av konflikter

Pave Frans besøk finner sted i solidaritet med landets pressede kristne minoritet, og som en utstrakt hånd til den muslimske majoritetsbefolkningen, skriver NTB.

Besøket skjer mens Irak, som har vært herjet av konflikt i flere tiår, står overfor en ny dødelig bølge med koronasmitte og fornyet vold i landet.

Onsdag denne uken, bare to dager før besøket, ble flybasen Ain al-Asad-flyplassen i Anbar-provinsen vest i landet rammet av et rakettangrep. Det er ikke meldt om omkomne som følge av rakettene.

Paven vil gjennomføre reisen uansett.

– I overmorgen skal jeg, om Gud tillater det, dra til Irak for en tre dager lang pilegrimsreise. I lang tid har jeg ønsket å møte disse menneskene, som har lidd så mye, sa Frans onsdag under sin ukentlige audiens.

– Jeg ber dere om å be for denne reisen, så den kan finne sted på best mulig måte og bære fruktene vi håper den skal bære, sa han videre.

Iraks kristne befolkning er hardt preget av religiøs forfølgelse. I 2003 talte de 1,5 millioner, og i dag er de kun 400.000.

84 år gamle pave Frans har planer om å uttrykke solidaritet med dem og resten av Iraks 40 millioner innbyggere, i løpet av intense dager med reise- og besøksvirksomhet i landet.

 

 

BABA-AL-VATICAN

Flere steder, fra Bagdad sentrum og til sjiamuslimenes hellige by Najaf, har det i forkant av besøket blitt hengt opp bannere med bilder av paven og hans arabiske tittel «Baba al-Vatican». 

Fra profeten Abrahams fødeby Ur, som ligger i ørkenen sør i landet, til herjede kristne byer nord i landet blir det lagt veier, og kirker er blitt rehabilitert i områder som aldri har hatt så storfint besøk.

 

Eldgamle røtter

– Pavens budskap er at kirken står sammen med dem som lider. I Irak er det blitt begått forbrytelser mot menneskeheten, sier Najeeb Michaeel, som er erkebiskop i en kaldeisk-katolsk kirke i Mosul nord i landet.

Iraks kristne samfunn er et av de eldste og mest mangfoldige i verden. 

Både i Irak og i resten av Midtøsten er den kristne befolkningen blitt mindre de siste årene:

Andel kristne i Egypt, Irak, Israel, Jordan, Libanon, Syria og de palestinske områdene har falt fra 10% i 1900 til 5% i 2010, ifølge en studie fra Pew Research Center estimate i 2014.

Kristne i regionen kjennetegnes ved å ha høyere gjennomsnittsalder enn muslimene, de har færre barn og det er større sannsynlighet for at de emigrerer - og dette var situasjonen før IS masseforfølgelse og henrettelse av kristne i Nord-Irak og Syria mellom 2014 og 2017. ( widespread persecution of Christians ).

I Irak utgjorde kristne mindre enn 1 % av befolkningen i 2010, ifølge Pew, ( Pew Research Center estimates. ) Flere kristne trossamfunn er representert i landet: Den kaldeiske kirke (katolsk), Den assyriske kirke samt noen mindre ortodokse og protestantiske menigheter.

 

 

FORBEREDER SEG: Bannere pryder Bagdads gater foran pavebesøket denne uken.

 

I 2003, da den USA-ledede invasjonen veltet diktator Saddam Hussein, utgjorde kristne rundt 6 prosent av de 25 millioner innbyggerne i Irak. Men samtidig som sekterisk vold tvang minoritetsbefolkningen til å flykte, økte landets befolkning betydelig. 

 

Kristi språk

Brorparten av de kristne samlet seg i provinsen Nineveh nord i landet, der mange fortsatt snakker en arameisk dialekt, språket Jesus Kristus snakket. Jihadistopprørere fra IS tok kontroll over Nineveh i 2014 og sa til innbyggerne at de måtte konvertere eller dø. 

Pave Frans tok til orde for militær inngripen mot IS og vurderte å besøke Nord-Irak i solidaritet med den kristne befolkningen der. Det ble aldri noe av turen, men Frans har fulgt nøye med på Irak og fordømte drapet på ikke-væpnede demonstranter under store protester mot regjeringen i 2019.

I kortene lenge

Pave Johannes Paul II hadde planlagt å besøke Irak i 2000, men Saddam Hussein avbrøt brått besøket. Etterfølgeren Benedikt viste aldri noen stor interesse for å reise til landet.

Kort tid etter at han ble utpekt i 2013, ble Frans av Mosuls katolske patriark Louis Sako oppmuntret til å besøke Irak. President Barham Saleh kom med en offisiell invitasjon i 2019, i håp om at paven kunne hjelpe landet med «helbredelse» etter årevis med vold.

Pave Frans er en forkjemper for bedre forhold mellom forskjellige trosretninger, og han har besøkt flere land med muslimsk majoritetsbefolkning, blant dem Bangladesh, Tyrkia, Marokko og De forente arabiske emiratene.

Han møtte i 2019 sjeik Ahmed al-Tayyeb, som er storimam ved det Kairo-baserte al-Azhar-instituttet, verdens fremste sunnimuslimske institusjon og universitet. De to underskrev en oppfordring til tettere dialog mellom kristne og sunnimuslimer.

Pave Frans håper at reisen til Irak kan åpne opp en lignende dør til sjiamuslimene, som teller om lag 200 millioner på verdensbasis, og er majoritetsgruppen i Irak. 

 

Tett program

Turen til Irak blir pavens første etter pandemien, og den blir travel.

Han lander fredag morgen i Bagdad med et sikkerhetsteam og en kohort på 75 journalister, som i likhet med paven er blitt vaksinert. I løpet av tre dager skal han holde messer i Bagdad, kurdernes hovedstad Arbil og Ur.

Iraks helsemyndigheter registrerer for tiden rundt 4.000 nye smittetilfeller hver dag. Landet har innført strengt portforbud nattetid og full nedstengning gjennom hele pavebesøket. 

Det vil være sosial distansering ved alle seremonier i kirken, og for å delta må man ha registrert seg flere uker i forveien.

(Vatican News/©NTB)

 

 

Fakta om Pave Frans' besøk til Irak

 

Disse fem stedene er blant dem pave Frans skal besøke under pavebesøket til Irak.

Bagdad

På den første dagen av pavebesøket skal pave Frans tale ved Vår frues frelseskirke i bydelen Karrada, der mer enn 50 mennesker ble drept i et gisselangrep utført av islamister i oktober 2010.

Kirken har nå ruter av sotet glass, med ofrenes navn påskrevet. Over alteret står budskapet «Død, hvor er din seier?»

 

Najaf, sjiamuslimenes hellige by

Paven skal besøke Najaf, den 1.230 år gamle byen som er den åndelige hovedstaden for brorparten av verdens sjiamuslimer.

I byen ligger profeten Mohammads sønn Ali, som er høyt aktet i sjia-islam, begravet. Saddam Hussein forbudte pilegrimsreiser til den hellige byen, men pilegrimsferdene blomstret opp igjen etter at han ble styrtet i den USA-ledede invasjonen i 2003.

Pave Frans skal møte ayatolla Ali Sistani, Iraks øverste sjiamuslimske leder, i Najaf. Den 90 år gamle ayatollaen viser seg sjelden offentlig, og gir sjelden tilgang til besøkende. Møtet anses som en av de mest ekstraordinære delene av pavebesøket.

De to skal møtes i Sistanis bolig. Kun et svært begrenset pressekorps har fått lov til å følge møtet.

 

Abrahams fødeby

Fra Najaf skal paven reise til ørkenbyen Ur, som ble grunnlagt rundt 3.800 år før Kristus. Det viktigste kjennemerket i Ur er zigguraten, en pyramide-aktig struktur som ble utgravd i mellomkrigstida.

Ur antas å bety «by» på sumerisk og skal være byen der Abraham – faren til både jødedommen, kristendommen og islam – ble født i det andre årtusenet før Kristi fødsel.

Der skal pave Frans delta et i interreligiøst bønnemøte med noen av de minste minoritetene i Irak, blant dem yazidier.

 

Mosul og Qaraqosh

Brorparten av Iraks kristne hører hjemme i Nineveh-provinsen nord i landet. Provinshovedstaden Mosul er byen IS valgte å kunngjøre dannelsen av sitt «kalifat» i 2014.

I Mosul skal paven besøke al-Tahera-kirken vest i byen, som ble herjet av IS og kampene som til slutt tvang jihadistene ut av byen. Kirken ble først nevnt i skrifter på 1700-tallet, men enkelte historikere tror den kan være så mye som 1.000 år eldre. Unesco jobber med å rehabilitere kirken og andre deler av Mosuls kulturarv, blant annet flere kirker og moskeer.

Om lag tre mil sørover ligger Qaraqosh, som også er kjent som Hamdaniyah og Bakhdida. Byen er av stor symbolsk betydning fordi den tidligere var Iraks største kristne by. Den fikk omfattende skader da den ble invadert av IS.

 

Arbil

Et av pavens siste stopp på reisen blir en messe under åpen himmel i den kurdiske hovedstaden Arbil.

Hundretusenvis kristne, muslimer og yazidier søkte tilflukt i den kurdiske regionen nord i Irak da IS tok kontroll over regionen. Andre minoriteter søkte allerede tilflukt i regionen etter den forrige runden med konflikt i Irak.

Det er spor etter bosetninger i Arbil så tidlig som det femte årtusenet før Kristi fødsel. Citadellet i byen ble satt på  Unescos verdensarvliste i 2014.

(Kilder: NTB/AFP)