Feil om Danmark

rome_santamariadelcarmelointraspontina_9995.jpeg

MED DANSK KAPELL: Santa Maria in Traspontina på Via della Conciliazione

 

En av katolsk.no’s lesere har gjort redaksjonen oppmerksom på at

itereuropeaeum.eu har en misvisende tekst om Danmark.

 

 I teksten står det:

 "Da der ikke er en dansk kirke eller menighed i Rom, deltager Danmark sammen med EU (og Estland) i projektet i Campo Santo Teutonico i anledning af fejringen af 50-året for relationer mellem EU og Vatikanstaten».

 

St. Knud

Vår leser gjør oppmerksom på at kirken Santa Maria in Traspontina på Via della Conciliazione siden 1641 har hatt et kapell for St. Knud. Den mottok både skriftestol og kirkebenker av kong Christian X i 1920 og en relikvie av St. Knud i 1931.

I 1921 ble Danmarks ambassade til Italia pålagt å sørge for at St. Maria in Traspontina hadde økonomi til å feire St. Knuds dag, samt hvite blomster - så skulle kirken stille med røde.

Har ambassaden og det lutherske Udenrigsministerium i København glemt dette i sin iver etter å ære Bernt Thorvaldsen? spør vår leser.

 

 

FAKTA om Santa Maria in Traspontina på Via della Conciliazione

  • Kirkenavnet betyr "Mariakirken på den andre siden av broen", det vil si av Ponte Sant’Angelo. Den første kirken, fra slutten av 700-tallet ble bygget noe lenger nede mot elven; denne er fra slutten av 1500-tallet. Kirken har vært sognekirke siden 1587, og den har vært betjent av en gren av karmelittordenen siden 1400-tallet

 

  • St. Knuds kapell (San Canuto) er andre kapell på høyre side, og ble vigslet 7. januar 1641. Det ble opprettet på initiativ av den danske konvertitten Christian Payngk, som kom til Roma rundt 1630 – på en tid da det å være katolikk var forbudt i Danmark-Norge. Karmelittene ga ham tillatelse til å opprette Knuds-kapellet i det som hadde vært kapell for helgenen Carl Borromeus (biskop i Milano på 1500-tallet). Han hadde da nylig fått sitt navn knyttet til kirken der det norske Olavsalteret står: Santi Ambrogio e Carlo al Corso.

 

  • Altertavlen viser kong Knud med utstrakte armer og blikket vendt mot himmelen. Den ble malt i 1685 av Daniel Seiter fra Wien. Fresken i taket viser Knud som bæres til himmelen av engler, og er et verk av Alessandro Francesi.
  • Kapellet ble snart besøkt av fremstående dansker, også av medlemmer av kongefamilien – til tross for at den katolske tro var forbudt i hjemlandet. I 1692 kom for eksempel kronprins Frederik, den senere kong Frederik IV.
  • Payngk døde i 1687, etter mer en tredve år som prest her i byen, og ble gravlagt foran Knudsalteret. Også andre dansker er gravlagt der.
  • Siden har det gått opp og ned med Knudsalteret. Da H. C. Andersen var her i 1841, rapporterte han at det var smått med lys på helgenens alter. Knud var en helgen som Andersen, odenseborger som han var, var knyttet til. Da en dansk journalist kom her på Knuds minnedag 10. juli 1878 og konstaterte at det ikke ble feiret noen messe, fikk han høre at Knud var "en svært fattig helgen". Det ble altså gitt for lite gaver til alteret.
  • De siste hundre årene har det vært mer orden på sakene. Særlig ser det ut til at kong Christian Xs besøk her i 1920 skapte en ny giv, da Danmarks ambassade til Italia ble pålagt å sørge for at kirken alltid hadde økonomi til å feire messe på Knuds merkedag. Og på alteret skulle ambassaden sørge for hvite blomster, mens kirken skulle sørge for røde. Kong Christian ga også en skriftestol (nær sakristiet) og seks benker med sitt monogram (de fremste benkene på venstre side av skipet).
  • På St. Knuds dag i 1931 ble en relikvie av Knud gitt til kirken, en bensplint som var blitt fjernet da skjelettet ble undersøkt i Odense i 1875. Da deltok mange nordboer i Roma i messen her, også representanter for de nordiske ambassadene.