Laudato Si-dagen 2021: Også insektene skal gå til dekket bord

Hør elevenes Laudato Si-bønn;

– For humlene, roper Tony i 2. klasse på St. Sunniva skole ut som svar på lærer Kirsten Guldhaug Varkøys spørsmål: – Hvorfor planter vi blomsterfrø?

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

De er altså ikke bare pene å se på, blomstene har en funksjon i jordens kretsløp: Erteblomstene andreklassingene sådde på årets Laudato Si-dag blir insektmat til sommeren.

Da han publiserte Laudato Si sommeren 2015, plantet pave Frans et frø som har vokst til en verdensomspennende omsorg for vårt felles hjem, jorda. Elevene på de katolske skolene i Norge viser det i praksis iløpet av Laudato Si-dagen, som i år faller på fredag 7. mai.

SMÅ FRØ: De små frøene som Oleane (t.v.) og Christine får av Monika Szabo plantes i kasser og passes godt på av elevene i noen uker før de plantes ut i St. Sunnivas skolehage på Geitmyra, Sagene, Oslo. Der skal de bli humlemat.

Med STOR forbokstav

Kirsten Guldhaug Varkøy blomstrer fremme ved kateteret – og det er ikke å undres over: Elevene foran henne sitter som små soler på skyfri himmel. Nå arbeider de med en Laudato Si-bønnebok for hele klassen. Tidligere har elevene sett på videoandakt med p. Josef Ottersen, skolepresten, og klasse 7b. Dessuten har de samtalt om hvorfor pave Frans (Jorge Mario Bergoglio) tok navnet «Frans»: Navnet er tatt etter Den helllige Frans av Assisi, fordi han næret stor omsorg for de fattige og skaperverket. I kirkekunsten fremstilles ofte Frans mens han Frans som preker for fuglene.

– Hva kalles muslimenes Gud?

– Allah, svarer elevene.

– Og husker dere at Gud så viktig for jødene, at de nesten aldri sier navnet hans? Men når de gjør det, hva sier de, da?

– Jahve.

– Og hva gjør vi når vi skriver Gud?

– Bruker stor forbokstav, roper elevene ivrig til lærer Kirsten.

Laudato Si-andakt med p. Josef Ottersen

Solsikke-mat

Og når Gud med stor forbokstav har skapt noe for oss, bør vi ta godt vare på det. Slik som jorda.

– Nå skal vi så frø, sier Kirsten og forteller at frøene skal plantes ut i skolehagen på Geitmyra når de har vokst til stiklinger.

Elevene skal ikke skrive sitt eget navn på plantekassene sine, men heller navnet på plantene:

– sukkererter, solsikke, grønnkål og tomat.

– Hva kan vi bruke solsikke til, da, spør Kristen.

– Fuglemat, svarer elevene.

– Ja, det er riktig! Husker dere at jeg fikk solsikker i hagen min, dem rådyrene spise opp? Dem hadde jeg ikke sådd, jeg hadde bare matet fuglene med frø om vinteren. Noen av frøene hadde nok falt på bakken, eller kanskje noen av fuglene hadde spist dem og bæsjet dem ut der, sier Kristen.

– HAHAHAHAHAHA, svarer elevene.

Slik ble fuglematen til blomster og blomstene til gefundenes fressen for skogens rådyr.

Så ser de på Laudato Si-bilder sammen. Det første viser Laudato Si-logoen.

– Hva ser det ut som, synes dere, spør Kirsten.

– En grønnkål, svarer én av elevene.

– Alt som vokser, svarer en annen.

– Jordkloden, en tredje.

GRØNT BUDSKAP: Laudato Si-dagen er satt av til aktiviteter som gjør pave Frans' ord om til konkret handling. Andreklassingene ved St. Sunniva skole deltar engasjert i lærer Kirsten Guldhaug Varkøys fortelling om fuglematen som ble til vakre solsikker – og rådyrmat!

Humlenes festmiddag

Alle svarene er riktig. Navnet, Laudato Si, er hentet fra den kjente «Solsangen» skrevet av Frans av Assisi i 1224, en lovsang til skaperen, skapningene, naturen og universet.

– Hva trenger et frø for å vokse, spør lærer Kirsten.

– Lys!

– Luft!

– Jord!

– Vann, kommer det fra elevene som bønner på en rosenkrans.

Og når vi planter blomster, sier Kirsten, gjør vi det bare fordi de er pene å se på og lukter godt? En ivrig hånd skyter opp i luften.

– Nei! Vi gjør det, fordi humlene skal ha et sted å hente mat, sier Tony.

– Ja, de er pene å se på – og de sørger for at insektene har mat om sommeren, sier Kirsten.

Så tar elevene frem plantekassene sine, og skrider til verket: Her skal det plantes, slik at både humlene og menneskene kan spise seg mette når sommeren endelig kommer.

Fellesskap mellom skolene

Laudato Si-dagen gjennomføres på alle de katolske skolene i Norge.

– Dette er noe vi er blitt enig om å markere sammen. Laudato Si-dagen bidrar dermed også til et tettere samarbeid de katolske skolene imellom, sier rektor Helene Hatle (bildet t.h.) ved St. Sunniva skole.

Hun forteller at elevene begynte dagen med andakt sammen med skolepresten, p. Josef Ottersen. Deretter spres de ut i en stor bukett aktiviteter, blant annet frøplanting, planetpatrulje og bygging av insektshotell.

– Lærerne har innenfor rammene av smittevernet skapt grundige planer for dagen som forener teologi, barmhjertighet og miljø, sier Hatle.

Inspektør Torfinn Gossner har hatt ansvar for dagen.

– Elevene setter stor pris på Laudato Si-dagen. De er veldig opptatt av det dagen handler om, nemlig å ta vare på skaperverket, altså jorda som er vårt felles hjem, sier han.

Fakta om Laudato Sì

Pave Frans' såkalte klima-encyklika (rundskriv)
Ble lansert i Roma sommeren 2015
Rundskrivet er 180 sider langt
Paven bygger videre på det tidligere paver har sagt om miljøspørsmål
Han slår fast atLaudato Sì inngår i Den katolske kirkes sosiallære, fordi den tar opp et sosialt anliggende: vårt forhold til Skaperen, til skaperverket og til hverandre.
Paven henvender til alle mennesker, fordi klima handler om oss alle – og om vårt felles hjem.
Han slår fast at klimaendringene er menneskeskapte.
Teksten er en kombinasjon av vitenskap, politikk og teologi,
ILaudato Sì kaller paven oss til en radikal personlig omvendelse