Festskriftet lansert: Blå himmel over brødrene

Se hele boklanseringen i videoen under saken

Kjøp boken i St. Olav katolske bokhandel eller direkte fra forlaget 

IMG_7195.jpeg

FELLES HISTORIE: Biskop Bernt I. Eidsvig ble selv tatt opp i Kirkens fulle fellesskap i St. Dominikus kirke 21. desember 1977. – Hit er jeg kommet tilbake for mitt første skriftemål, konversjon og kommunion, som gjest – og mange hyggelige anledninger, sa biskopen i sin hilsningstale. Til høyre i bilder: Sr. Mette Andrésen og f. Gerard-Marie Ketterer.  

 

Da St. Dominikus kloster søndag 31. mai åpnet sin hage for lansering av festskriftet «Prekebrødrene» bredte Vårherre blå sommerhimmel over Oslo, og lot kirsebærtrær, epletrær, syrin, småfulger og arbeidsomme insekter feire sammen med de 30 fremmøtte.

 

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

JUBILEUMSBOK: .

368 sider, St. Olav forlag, Utgitt 2021

Prekebrødrene 100 år.pngOmgivelsenes energiske glede fant gjenklang i forsamlingen:

– St. Dominikus kloster har for meg alltid vært ensbetydende med det som finnes av katolsk overskudd i vårt land, sa biskop Bernt I. Eidsvig i sin hilsen til brødrene under lanseringen av boken med undertittel «100 år med dominikanere i Norge». Ordenen har naturligvis vært her lenger, men nå feirer vi deres tilbakekomst etter reformasjonen. Det skjedde i 1921.

– På vegne av bispedømmet gratulerer jeg dere med 100 års innsats for Kirken i Norge. Dette er godt dokumentert i boken «Prekebrødre». Men det er lang mer enn prekener og de ting som er omtalt i boken, dere vil bli husket for, og våre mest takknemlige minner kan ikke offentliggjøres, fortsatte biskopen.

Smittevernshensyn gjorde at kun 30 personer var invitert til brødrenes glade hagefest, som ble foranlediget av messe feiret i St. Dominikus kirke. Biskop Eidsvig hilste forsamlingen, mens forlagssjef Kristine Dingstad var konferansier.

– Etter 400 år i eksil kom brødrene tilbake til Norge. De feiret sin første messe på norsk jord siden reformasjonen 15. mai 1921. 700 år tidligere, i 1221, på samme dag avholdt dominikanerne sitt annet generalkapitel. De diskuterte misjon: Hvordan skulle de spre ordenen, og med den den kristne tro, spurte hun.

Resultatet ble – blant annet – å etablere ordenen i Norge, først ved Olavsklosteret i Gamlebyen, siden, i 1921, på Majorstuen, i Neuberggata. 

 

IMG_7159.jpeg

100 ÅR MELLOM TO PERMER: Medredaktør Nils Heyerdahl overrekker boken til prior Jon Atle Wetaas. – Da er det bare for meg å slutte meg til kirkefaderen Augustins udødelige appell: «Tolle Lege!» TA OG LES, avsluttet Heyerdahl. 

 

Bok i fire deler

Boken er et samarbeidsprosjekt, ikke bare mellom dominikanerne og St. Olav forlag, men med mange legpersoner involvert.

– Den boken som vi lanserer i dag har slett ikke hatt noen trang fødsel. Til gjengjeld har den vært lang, innledet én av dem, medredaktør Nils Heyerdahl, sin presentasjon av jubileumsverket.

Heyerdahl ble selv tatt opp i Kirkens fulle fellesskap nettopp i St. Dominikus kirke, og kjenner kloster og miljø siden barndommen. Han fortalte forsamlingen at tanken om en dominikanerbok ligger 6 – 7 år tilbake i tid. Arbeidet har vært møysommelig.

– Det faste og tålmodige midtpunkt, selve navet i det hele, har i alle år vært pater Arne Fjeld, som aldri ga opp, men innkalte tålmodig og vennlig til møter og skrev omhyggelige og veldig nyttige referater for en glemsom redaksjon, sa Heyerdahl og takket den utholdende pater på vegne av seg selv og de andre redaksjonskomitémedlemmene: søster Else-Britt Nilsen, Åse Skjerdal og Hilde Bliksrud. 

Heyerdahl fortalte at komiteen hadde fire mål for boken, hvorav det første er å fortelle historien om dominikanerne i Norge, fra middelalderen og til denne dag, med hovedvekt på de siste 100 år. Boken dokumenterer en innsats, en historie og et særegent katolsk miljø i Norge.

­– Og som om ikke dette er nok: Vi ville også forsyne boken med et variert billedmateriale – ikke bare med vel kjente, men også med lite kjente eller helt ukjente og nyfunne fotografier fra arkiver i Oslo og Paris. OG: helt nye, flotte bilder, tatt uten vederlag av den pris-belønte fotografen Lill-Ann Chepstow Lusty. Dertil billedkunst – gjengivelse av malerier og fresker og annet. Dette skulle ikke bare bli en interessant bok, men en vakker bok, sa Heyerdahl.

 

IMG_7210.jpeg

BRØDRENES REPRESENTANT: P. Arne Fjeld var brødrenes medlem av jubileumsbokens redaksjonskomité. – Vi har arbeidet jevnt og trutt og vurdert artikler fra 100 år, sa han i sin takketale. P. Fjeld trakk frem flere bidragsytere, blant andre: Bodil Brøgger, Jorunn Hope og Venneforeningens leder Haldor Slettebø. 

 

Dokumentasjon og hyldest

Boken er mer enn en dokumentasjon av viktig norsk katolsk historie.

– Med denne boken hedrer vi og takker vi kommuniteten. Men vi feirer også stedet, miljøet og fellesskapet som gjennom flere generasjoner har betydd så mye for så mange, talte Heyerdal, som deretter forklarte bokens inndeling: Første del av boken handler om historien; annen del er en samling av tekster – artikler, essays, foredrag, prekener – forfattet av dominikanerne i Norge; tredje er et festskrift med innledende hilsen fra Venneforeningens lederen Haldor Slettebø; fjerde del er en alfabetisk ordnet katalog med bilde og vita og eventuell bibliografi over samtlige prekebrødre som har virket i Norge siden 1921.

– Og aller sist finner dere en liste over alle som rakk frem med sine gratulasjoner i tide – en Tabula gratulatoria, informerte Heyerdahl, som deretter overrakte det første eksemplaret av boken «Prekebrødrene. 100 år med dominikanere i Norge» til prior Jon Atle Wetaas.

– På vegne av brødrene og Den franske provins, takk til alle som har bidratt til denne utgivelsen, innledet p. Wetaas før han pekte mot blomsterbedet som avgrenser hagens øverste del.

– Her i blomsterbedet feiret vi vår første messe, 15. mai – pinsedag – i 1921, der lå nemlig vårt første hus, en hvit sveitservilla. Da vi skulle feire vår 100-årsmesse, måtte vi igjen feire her ute på plenen på grunn av smittevernsreglene. Det var en sterk opplevelse, sa prioren, og takket redaksjonen og alle brødrenes velgjørere, «både levende og døde».

 

IMG_7140.jpeg

VIKTIG DOKUMENTASJON: – Boken dokumenterer en viktig del av norsk katolsk historie. Forlaget er stolt av resultatet, sa forlagssjef Kristine Dingstad.

 

Trist å være ferdig

P. Arne Fjeld har vært brødrenes representant i redaksjonskomiteen. Han fortalte også om arbeidet – og resultatet:

– Det var så hyggelig å møtes gjennom disse årene, at det var nesten litt trist da vi endelig kunne sende fra oss arbeidet til forlaget, vedgikk p. Arne, som åpnet med å takke biskop Bernt I. Eidsvig og forlaget for økonomisk og faglig støtte.

P. Fjeld trakk blant annet frem bokens høye fotografiske kvalitet:

– Lill-Ann Chepstow Lusty skulle egentlig bare fotografere et gruppebilde til et julekort, men hun har, på eget initiativ, laget så fine portretter av oss at de kom på trykk. Seks fotografier av Lill-Ann er nylig innkjøpt av Nasjonalmuseet, så boken inneholder original kunst, utbrøt den stolte pater strålende.

Innimellom talene fremførte Victoria Oftestad vakker sang – i like vakker bunad, og i meget varmt sommervær. Fremførelsen var beundringsverdig av mer enn én grunn.

– Det er vel knapt noe flottere enn en ung dame i bunad, som synger salmer i strålende solskinn og under epletrær i blomst, konkluderte forlagssjef Dingstad.

 

 

IMG_7271.jpeg

TAKKNEMLIG PRIOR: – Jeg vil takke alle bidragsytere som har gjort denne praktboken mulig, sa St. Dominikus klosters prior Jon Atle Wetaas.

  

Se hele lanseringen 

 

Om St. Dominikus kloster

  • Dominikus kloster tilhører dominikanerordenen, Ordo Fratrum Praedicatorum, som på norsk blir Prekebrødrenes orden og forkortes O.P.
  • Kommuniteten i Oslo grunnlagt i 1921, og holdt først til i en sveitservilla på den løkkegård som i dag utgjør klosterets hageanlegg. Kirken ble innviet i 1927.
  • Klosteranlegget ble bygget på 1960- og 1970-tallet i upusset tegl.
  • Klosteret er viet ordensgrunnleggeren St. Dominikus.
  • Laudare – benedicere – praedicare (lovprise – velsigne – forkynne) er brødrenes credo. Valgspråket er Veritas (Sannhet).
  • Besøk klosterets nettside for mer informasjon: katolsk.no

 

Les mer