Seminar om «Biologisk og menneskelig mangfold i kristne rammer»: Tar elevene på alvor

GOD SAMTALE: Oslo katolske bispedømmes skolekontor arrangerte 11. februar seminar med  tema «Biologisk og menneskelig mangfold i kristne rammer» i St. Paul skoles lokaler i Bergen.  – Et overordnet ønske med seminaret var at det i ytringsfrihetens navn skulle bidra til å gjøre det mulig å føre dyptpløyende samtaler og diskusjoner om slike sårbare spørsmål som kjønnsinkongruens definitivt er, sier skoleråd Anne-Rigmor Stock Evje. Foto: Jan Wilhelm Werner

 

De katolske skolene opplever at stadig flere elever sliter med identitetsproblematikk, derfor tok Skolekontoret initiativ til et seminar som skal sette lærerne bedre istand til å forstå deres livssituasjon.  

 

Fredag 11. februar arrangerte Skolekontoret seminaret «Biologisk og menneskelig mangfold i kristne rammer» for blant andre lærere ved de katolske skolene i Norge. Arrangementet ble lagt til St. Paul skole i Bergen.

– Bakgrunnen for seminaret var at temaet kjønnsinkongruens fortsatt må sies å være nytt og derfor ukjent for mange lærere, og jeg antar for de aller fleste andre. Begrepet knyttes til kjønnsidentitet, som i løpet av de siste årene har kommet inn i skolens læreplaner. Lærerne er dermed pålagt å undervise i emner de ikke har fått innføring i. Samtidig blir det stadig flere elever som sliter med identitetsproblematikk, der kjønnsinkongruens inngår. Av den grunn vokste ideen frem om at skolekontoret burde arrangere et seminar om temaet, sier Oslo katolske bispedømmes skoleråd Anne-Rigmor Stock Evje. 
Skolekontoret etablerte raskt en arbeidsgruppe på fire medlemmer: lektor Ewa Bivand, overlege Jana Midelfart Hoff og lektor Åse Amlie, med skolekontorets pedagogiske rådgiver Birgith Kalve som koordinator. De tok oppdraget med å sette sammen programmet.

Stock Evje forteller at planleggingen var preget av pandemiens begrensninger, særlig hva gjelder antall deltagere. Heldigvis ble smittevernskravene lempet på, og de samlet til slutt nærmere 50 personer, hovedsakelig lærere, skoleledere, prester og kateketer. 

– En stor glede var det også at Mor Teresa-søstrene valgte å delta, sier Stock Evje. 

– Hva ønsket dere å oppnå med et slikt fagseminar? 

– Et overordnet ønske med seminaret var at det i ytringsfrihetens navn skulle bidra til å gjøre det mulig å føre dyptpløyende samtaler og diskusjoner om slike sårbare spørsmål som kjønnsinkongruens definitivt er. Vi ønsket at deltagerne skulle øke sin kunnskap om temaet slik at de var bedre rustet til å undervise i emnet og til å møte unge mennesker i deres livssituasjon. Etter reaksjonene å dømme lyktes vi med det, takket være foredragsholdernes solide kompetanse, forteller Stock Evje. 

Hun forteller at programmet var som følgende: Kirkehistoriker Eivor Oftestad innledet med å skissere ideologiske linjer fra tiden før Andre vatikankonsil og frem til vår tid. Hun avsluttet med å peke på konsekvenser transaktivismens definisjon av kjønnskategorier har for samfunnet. Kjersti Gulbrandsen , avdelingsleder for Kjønnsidentitetsutredning av voksne ved Oslo universitetssykehus, redegjorde for det nasjonale behandlingsprogrammet for pasienter med kjønnsdysfori. Marit Bruset, som er spesialist i klinisk psykologi, trakk i sitt foredrag frem konsekvensene av at begrepet kjønnsidentitet er blitt fragmentert og politisert. Hun poengterte alvoret i at den såkalte Queerteorien mangler vitenskapelig grunnlag. Likevel har den dominert den offentlige debatten og påvirket politikk og lovverk. Professor i biologi Markus Lindholm viste gjennom sitt essayistisk pregede foredrag at i biologien finnes det kun to kjønn, men at biologisk utvikling også påvirkes av kulturelle og sosiale omgivelser. Med utgangspunkt i skapelsesberetningene presenterte p. Arne Marco Kirsebom Kirkens teologiske forståelse av kjønn. Advokat Børje Lihaug Hoff satte kjønnsinkongruens i et juridisk perspektiv. Han gikk helt tilbake til Gulatingsloven og presenterte den juridiske utviklingen frem til dagens høring om det tredje juridiske kjønn. Seminaret ble avsluttet med panelsamtale mellom foredragsholderne og deltagerne.

 Etter seminaret fikk skolekontoret unison oppfordring fra både deltagere og bidragsytere om å følge opp temaene identitetsproblematikk, kjønnsidentitet og kjønnsinkongruens. 

– Vi har allerede fått noen ideer, men de må modnes, bekrefter hun.  

 

«Ungdom møter temaet blant annet gjennom undervisningsopplegg, fjernsynsprogram og sosiale medier. Noen av dem vil oppleve at venner eller familiemedlemmer får diagnosen, og kan hende til og med de selv.»

 

Vitenskapelig og tverrfaglig

Skolekontoret inviterte høyt kvalifiserte bidragsytere fra fagfeltene medisin/psykiatri, psykologi, biologi, teologi og juss til seminaret. 

– En forutsetning for at vi gikk i gang med planleggingen av seminaret var at tilnærmingen skulle vært strengt vitenskapelig og tverrfaglig. Derfor var vi svært takknemlig da disse fagfolkene svarte bekreftende på forespørselen om å bidra. Så langt har mye av mediedebatten vært polarisert, unyansert og agitatorisk. I det siste har vi imidlertid sett at stadig flere stemmer etterlyser tverrfaglig vitenskapelig dokumentasjon for de teoriene og påstandene som har dominert i debatten om kjønnsidentitet. Det hilser vi velkommen, sier skoleråden.

Blant temaene for foredragene er «kjønnsinkongruens», «identitetsproblematikk» og «Det biologiske grunnlaget for kjønn». 

– Opplever lærerne at dette er tema som opptar elevene? 

– Ja, så absolutt. Ungdom møter temaet blant annet gjennom undervisningsopplegg, fjernsynsprogram og sosiale medier. Noen av dem vil oppleve at venner eller familiemedlemmer får diagnosen, og kan hende til og med de selv. Helsevesenet opplever sterk økning i antall henvisninger av særlig unge pasienter som trenger utredning for mulig kjønnsinkongruens.

Så langt vi kjenner til, har ikke skoleeiere kurset lærere i problematikken. Kristne Friskolers Forbund arrangerte derimot sist høst et dagseminar om temaet «kjønn og seksualitet i kristent perspektiv», med utgangspunkt i den felleskristne, klassiske forståelsen av kjønn og seksualitet, som i dagens samfunn kan fremstå som en minoritetsholdning. Hovedmålet med KFFs seminar var å belyse hvordan lærere på kristne friskoler kunne gi elevene hjelp til å forstå og begrunne dette perspektivet. Sentrale spørsmål var «Hvordan oppøve kritisk tenkning og vurdering i møte med tidstypiske holdninger og tanker?» og «Hvordan håndtere uenighet og meningsbrytning på en respektfull måte?» Også på dette seminaret bidro høyt kvalifiserte forelesere som belyste tematikken fra sine ulike fagfelt, forteller Stock Evje. 

 

«Kirkens etikk- og moralteologi tar menneskeverdet på dypeste alvor og står ikke i konflikt med undervisningen verken i realfagene eller skolens øvrige fag.»

 

Naturvitenskapen utforsker skaperverket

Pater Arne Marco Kirsebom foredro om «Kirkens lære». Han tok utgangspunkt i Bibelen, etikk og moralteologi, kirkefedrene samt Vatikan-dokumenter. 

– Det er en seiglivet misforståelse at det skulle være motsetning mellom Kirkens tro og lære og seriøs naturvitenskap. I kraft av at vi tror på Gud som verdens skaper, der selvfølgelig fornuft og rasjonalitet inngår, har Kirken et grunnleggende positivt syn på vitenskap, sier skoleråden og fortsetter: 

– Naturvitenskapen er en av flere veier vi går for å utforske Guds skaperverk. Det man derimot bør være oppmerksom på, er sammenblanding av hva som faktisk er vitenskap og ikke. Kirkens etikk- og moralteologi tar menneskeverdet på dypeste alvor og står ikke i konflikt med undervisningen hverken i realfagene eller skolens øvrige fag, slår hun fast. 

Stock Evje mener at på et seminar for Kirkens skoler, hører Kirkens lære med, og understreker at norske myndigheter forventer dette: 

– De har nemlig innskjerpet kravet om at friskoler godkjent på grunnlag av livssyn, skal synliggjøre sin identitet og sitt verdigrunnlag i alle fag, ikke bare i kristendom og KRLE. Alt dette er helt i tråd med innholdet i våre skolers egen overordnet del av læreplanen. Den er godkjent av biskop Bernt Eidsvig og av UDIR, som et tillegg til den offentlige. Flere kompetansemål i ulike fagplaner krever at elevene gis opplæring i etisk refleksjon. Det er derfor viktig at lærerne underviser dem i katolsk etikk- og morallære, sier OKBs skoleråd. 

Lærerne kan oppleve dilemmaer i undervisningen, slik som for eksempel: I henhold til norsk lov er ekteskap mellom to personer av samme kjønn tillatt, men Den katolske kirke åpner ikke for det. 

– Skolens oppdrag er å forberede barn og unge på samfunnet og mangfoldet som finnes der, samtidig som den skal gjøre dem trygge på Kirkens lære og sin egen tro. Man forbereder ikke barn for voksenlivet ved å kapsle dem inn i en boble som vil sprekke etter at de har avsluttet skolegangen. Dessverre finnes det mange som har mistet troen på denne måten. Livet og samfunnet er fylt av paradokser, mangfold og motsetninger, og det er dette elevene skal rustes til å møte. Kirkens lære er konsistent og solid nok til at elevene kan formes til å stå trygt i sin tro, samvittighet og sine verdier, sier hun.